På vandring med Obstfelder
"Nordens første modernist"
Her vokste han opp, men som 20-åring flyttet han fra byen, og kom til å tilbringe sitt voksne liv utenfor Stavanger, blant annet i Kristiania, Chicago og København.
Obstfelder tok ingeniørutdanning, drømte om å bli komponist, og endte med merkelappen "Nordens første modernist", og det til tross for sitt korte liv; 33 år gammel får Obstfelder tuberkulose og dør 29. juli 1900 i København.
Han etterlater seg et kort, men konsentrert forfatterskap, og skal sette tydelige spor etter seg hos forfattere både i Norge og utlandet over hundre år etter sin død.
Jeg ser, jeg ser…
Jeg er visst kommet på en feil klode!
Her er så underligt…
Ordene tilhører Obstfelders dikt «Jeg ser», og som er det diktet han er mest kjent for i dag. Det var en del av Obstfelders debut, diktsamlingen Digte, som utkom i 1893. Denne kom til å markere en start for den modernistiske tradisjonen i Norge, og med denne kom Obstfelder til å bli en inspirasjonskilde for mange senere forfattere. Men hva mer interessant har Obstfelder skrevet enn "Jeg ser"? Et mål med jubileumsåret er å vise fram en større bredde av Obstfelders forfatterskap.
Bakgrunn for Obstfelder 150 år
Sølvberget, Stavanger kulturhus fikk i 2014 i oppdrag av Stavanger kommune å utarbeide et forprosjekt og videre ta ansvar for markeringen av Sigbjørn Obstfelders 150 år. Høsten 2014 ble forprosjektet «På vandring med Obstfelder» utarbeidet, med ”vandring” som inngang til jubileumsåret. «Vandring» blir også tema for Kapittel 2016.
Obstfelders vandringer
Vandring er ikke et tydelig motiv i Obstfelders dikt, men i flere brev og dagboknotater skriver han om fysiske vandringer og opplevelsene rundt disse. Obstfelder vandret i Ryfylke, men han vandret også tusenvis av kilometer i Norge og Europa.
Som 23-åring reiste han til USA for å arbeide som ingeniør, men han ble der bare et år, og da han kom tilbake til Kristiania 1891 endte det med innleggelse på Christiania Sindsygeasyl. Men etter hvert tok forfatterskapet form, og han ble en del av kultureliten både i Kristiania og København i 1890-årene.
Obstfelder var også en vandrer i kunsten. I årene som forfatter rakk han over de fleste sjangre: dikt, kortprosa, noveller, drama, romaner, brev, dagbøker og anmeldelser. Han brakte en ny stil og musikalitet inn i litteraturen, og spilte på mange strenger, bokstavelig talt som fiolinist, men også som forfatter, ingeniør og skribent.
Sist, men ikke minst, tar Obstfelder med seg leseren med på en vandring i sinnets irrganger. Han lar menneskesinnet og menneskets varhet for sanseinntrykk være utgangspunktet for sin diktning, og var med dette en nyskapende forfatter på slutten av 1800-tallet.
"Hva vil der stå ved enden af denne bog?"
«Hva vil der stå ved enden af denne bog? Vil jeg være kommet til noget resultat? Vil der være klarhed hos meg?» Slik åpner Obstfelders roman En prests dagbog, som ble utgitt etter Obstfelders død. Den er et ytterst originalt verk der Obstfelder eksperimenterer med romansjangeren, og en av mange Obstfelder-tekster vi håper får nye lesere i løpet av jubileumsåret.