Simon Harmer sittende på seng

Plateprat med Simon Harmer

Litt mye for noen.

Gratulerer med enda en ny sommer.

Om jeg kan by deg noe å drikke i varmen, hva vil du ha?

Vestal Black Cherry vodka blandet med grapefukt tonic på is, pluss en skviset limebåt. Er mann litt i nød, så har jeg funnet ut at brun meksikanerhatt-tequila og Pepsi Max lime på is er utrolig godt om sommeren.

Beskriv deg selv med noen få ord: Litt mye for noen.

Du har mange musikalske sprell på din samvittighet, hva holder du på med nå? Jeg har en slags fritak på grunn av lang covid akkurat nå (det høres i hvert fall kult ut), men har et par jern i ilden. Ett av dem er en statshemmelighet, dessverre.

Hvordan er det å spille i Deathbarrel? Jeg syntes alltid det var trist at Lemmy ikke fikk være med i Muppet Show, det ble fikset når Deathbarrel fikk seg bil. Kanskje det beste/mest surrealistisk jeg har vært med på. Aller best når publikum holder kjeft.

Liker du å reise rundt å spille live? Ja, så lenge det blir som Lemmy på Muppet Show.

Her på biblå ønsker vi å løfte frem bra musikk og inspirere til nye lytteopplevelser. Hva hører du på for tiden? Det går i mye rart, jeg får oppheng i ting og det kan vare en dag eller en måned. Akkurat nå så går det mye i Overmono, Joy Orbison, Soundbwoy Killah osv - litt sånn opptempo variant på det Burial har stått for. Jeg kaller det Bleak House og tror jeg er morsom men har ikke tatt patent på det så jeg vet ikke hva slags genre det er. Så er det vanligvis UK Garage som dukker opp til forvirring for mange, ordentlig guilty pleasure. Ellers så hørte jeg mye på Barrington Levy og Hak Baker idag, det er jo sol ute.

Om du må velge: Stones vs. Beatles? Stones. Beatles har alt for mange Mccartney sanger. Jeg oppdaget ikke Beatles før langt over 30 så jeg har en slags avstand som gjør at jeg ikke MÅ like alt de har gjort. Side 1 på Yellow Submarine er best for min del. Stones hadde hofter og maracas og skjønte det der Bo Diddley greiene. Litt mer oomph over det hele. Pluss mor mi mente de var kulere enn Beatles.

James Brown vs. Prince? Gidd det, umulig å skille. Brown for hans ‘on the one’ og Prince for gode fingrer og hooks. Har sett begge live, og begge var like bra.

Bjøro Håland vs. Olav Larsen? Ingen i Norge troner over Bjøro. Ingen.

Dennis Brown vs. Gregory Isaacs? Dennis Brown, om Wolves And Leopards var det eneste han hadde gitt ut, så hadde han vunnet.

Amy Winehouse vs. Whitney Houston? Jeg må gå for Whitney. Amy hadde mye gående for seg, men så ble det litt mye doo wop og sånn Grünerløkka-identitetskrise over det hele. Sjekk ut Joy Crookes, mye bedre, en slags Amy med indiske røtter. Whitney - når hun traff, så traff hun.

Stiff Little Fingers vs. Generation X? Ha ha, den er og vanskelig, begge to hadde kanondebut-LP'er. Jeg går for Generation X, siden Billy Idol er med, og Stiff Little Fingers er løk i privaten.

Brian Wilson vs. Ray Davies? Ray Davies. Wilson og co. er kanskje litt vel overvurdert etter min mening, skyt meg, men mye høres ut som kjenningsmelodier for Barne-TV, men ikke på en god måte, jeg får vondt i tennene av en hel LP. Gode hits, men gidd jamringen. Ray Davies bare nailer det når han er i form.

Favorittalbum? Det er så mange. Kunne sagt debut-LP'en til The La’s, men så finnes det så mange bedre versjoner av sangene enn de som endte opp på platen. Kjipt. Zen Arcade med Hüsker Dü er nærme hvis du fjerner de to sangene på side 4. Hvis det er en som ikke har noen feil, så er det vel Hear Nothing See Nothing Say Nothing med Discharge - ordentlig Wall Of Sound.

Favorittlåt? Flowers med Sweet Female Attitude. Jeg blir aldri lei. Andre blir det derimot. Vessel In Vain med Smog er og der oppe.

Overvurdert plate? Forever Changes - Love. Skjønner ikke greia der.

Vinyl, CD, kassett eller strømming? Jeg har alt for mye vinyl så jeg er opptatt av det men er blodfan av strømming og mulighetene for nye artister og muligheter for bruker med algoritmer og slikt - mange bra kaninhull å forsvinne i. Spotify får mye tyn og det kan jeg forstå men tror ikke at folk har skjønt helt hvordan ting fungere med utbetalinger kontra hvor drit plateselskaper har behandlet artister i mange tiår, skal vi prate om å rippe off artister så står de store haiene høyt oppe. Spotify er nåtidens radio, lik det eller ei, det kan brukes til nye artisters fordel hvis de legger inn nok arbeid. Den tiden mann ble rik på en to siders prog konsept prosjekt er nok forbi og det tror jeg vi alle har godt av.

Hvilke 5 plater har du spilt mest de siste 5 årene? Disse har vært mye på Iran Iraq IKEA - Les Big Byrd, Prince Of Tears - Baxter Dury, Austerity Dogs - Sleaford Mods, Faithful Man - Lee Field and The Expressions, Frynsete På Nervene - Frynsete På Nervene

En spilleliste du vil dele? Har en som heter Waves at the sun

En Musikkbok du vil anbefale? Our Band Could Be Your Life - Michael Azerad. En del feil men et bra innblikk på diy opplegget i USA i begynnelsen av 80 tallet. Enter Naomi med Joe Carducci er et enda bedre skildring av den tiden med utgangspunkt i SST og fotografen Naomi Peterson.

En roman som gjorde inntrykk på deg? Feast Of Snakes - Harry Crews. Jeg reiste til Florida for å mase på han men han hadde fri fra jobben. Pfft.

Minneverdig musikk øyeblikk? Var nok første gang jeg hørte Anarchy In The UK med Sex Pistols. What the fuck liksom. Likedan med Voodoo Ray - Guy Called Gerald.

Beste konsert opplevelse? Sikkert de 8 gangene jeg så Prodigy live, fra de var et breakbeat freakshow fram til de ble et rocke freakshow. Jedi Mind Tricks på Checkpoint var også bra.

Favoritt festival? Pukkelpop i Belgia. Eller jeg tror i hvert fall det.

Om du kunne fronte et valgfritt band. Hva er drømme gjengen å ha i ryggen? Philthy Taylor – Trommer, han der fra Viagra Boys på bass Ron Asheton – Gitar, Jerome Green - perk Pål Pot - Tangenter og Ottar Stangeland - Stomp box og stemning.

Har du noen hobbyer eller interesser utenom musikk? Nei. Har ikke plass til noe annet. Prøver å se film men detter fort ut. Har funnet ut at A24 er en slags kvalitetsstempel for meg når det gjelder film så jeg prøver å følge med der - det og alt av Alan Clarke

Hvordan ville dine tidligere bandkamerater beskrive deg og ditt bidrag til bandet? Gjennomført på en påståelig og sær måte som faktisk fungere til slutt. Streng men jovial.

Hvor gammel var du når du «oppdaget» musikken og hva gjorde at du ble hekta? Jeg mener at jeg jar alltid likt musikk og rytme, men da jeg fikk en blå Dansette Major platespiller og en bunke med allslags singler som 8-åring, var jeg solgt. 16/33/45/78. Du kunne tvinge 11 singler på spindelen og hadde en halvtime med underholdning. Jeg så aldri tilbake. Den lukten av en varm Dansette burde vært på flaske.

Hvilken type musikk preget deg da du var liten? Hva likte dine foreldre? Det var helst storebrødre/-søstre til kompiser som fikk meg i gang med musikk, punk/electro/pop/disco/rock og alt det der, jeg slukte alt jeg kunne. Å henge rundt Underground Market i Manchester som barn var også en tid der jeg ble eksponert for en genre jeg skjønte svært lite av, men som jeg fikk et vanvittig oppheng i. Jeg fikk nok være der og være plagsom siden jeg var barn, ellers så var det tunge vestindiske manerer og dreadlocks og en merkelig søt eim i luften, og litt streng tone mot eldre hvite ungdom som våget seg ned der blant platehyllene. Reggae, som jeg til slutt fant ut var navnet på musikken (fikk mye ‘roots’, ‘dj’, ‘dub’ og så videre slengt etter meg når jeg turte å spør - det hjalp lite) satt seg godt fast og har aldri sluppet tak, utrolig good times samtidig som det var faen så skummelt. Mor mi hørte på radiohits egentlig, og det gjorde jeg og. Hun spilte mye All Right Now med Free og den der Killing Me Softly med Robert Flack. Jeg har ikke tatt det med meg videre. Hun ga opp med å prøve å fraråde meg hva jeg ikke skulle høre på ganske fort.

Har musikksmaken din endret seg? Jeg tror egentlig ikke det, jeg var altetende fra dag en, det eneste som forandrer seg er vel det å oppdage nye ting. Jeg føler ikke at jeg kaster vekk noe av smaken eller blir stuck i fortiden. Er gjerne et problem at jeg søker stadig etter nye ting og finner ikke roen.

Noen personer som har betydd mye for deg når det gjelder din musikksmak? John Peel ganger 10. Jeg var så heldig å oppdage ham i ung alder, der så mye nye og banebrytende ting ble presentert i løpet av to timer fire kvelder på rad. Husker første gangen jeg ramlet inn i en sending hvor Dead Kennedys ble spilt. Det smalt bra i transistoren.

Om du må velge: Akustisk eller elektrisk? Elektrisk, men akustisk går så lenge du stemmer gitaren i ACAB.

Falskt eller Auto-Tune? Begge deler egentlig men jeg elsker falskt. Så mye at jeg har oppheng i Red Dress med Sarah Brand. Hun greier å være falsk på hver note som er jo en bragd i seg selv.

Favorittprodusent? Det må være Lee Perry. Det er så mye å hente der at mann blir aldri lei - et stort savn for planeten. Scientist på en fotofinish med Perry kanskje.

Favorittinstrument? Å spille er vel alt av perkusjon, har vel fått lyd ut av det meste siden jeg var 11. Å høre på så er det 808 og 303.

Favorittstudio? Har jeg ikke noe formening om. Forferdelige plasser, spesielt hvis alle skal være tilstede. Fuck det ego kjøret der. Men selvfølgelig så er Black Ark en plass der magi ble skapt med en budsjett på 75 kroner og ei flaske med rom, så jeg går for den.

Favorittplateselskap? SST fram til Greg Ginn fant ut at alt skulle handle om ham. Utrolig mye bra som kom derfra eller ble gitt ut på nytt via dem.

Er det en musiker eller band i Stavanger som har fått altfor lite oppmerksomhet? Lydia Laska. Burde vært superstjerner.

Har du noe du vil spørre deg selv om? Har du en on/off-button en eller annen plass?

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til? Svein Brunstad, det virker som om han har gode ører.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙