Årets fem beste bøker, som bare i unntaksfall ble gitt ut i år
Tomas Gustafsson
19.12.2017
Tore Renberg – Skada gods (2017)
Jeg husker ikke sist jeg leste en så tjukk bok på én dag. Det er en deilig følelse! Jeg kunne ikke vente med å lese den ut, samtidig som jeg ikke ville at det skulle ta slutt. Karakterene minner meg om de søte småskurkene på John Steinbecks Cannery Row, og jeg gleder meg til neste bok om Hillevågsgjengen kommer ut. Spennende, morsom og til og med rørende.
Monica Isakstuen - Vær snill med dyrene (2016)
Fortellingen om en skilsmisse og en liten jente som er fanget i omstendighetene, og kanskje mest av alt om moren. For er hun engang mor de ukene jenten bor hos sin far?
Monica Isakstuen har et veldig effektivt og utrykksfullt språk som passer utmerket til tematikken; og sammen med den uvanlige layouten dannes en hjerteskjærende skildring av konflikten mellom fornuft og følelser. Der er mye mer å si, men du bør heller bruke den tiden på å lese Monica Isakstuen enn meg.
Vigdis Hjorth - Arv og miljø (2016)
Dette er enda en skikkelig tjukk bok som jeg slukte på nulltid. Veldig imponerende lesning. Den rører seg liksom om en familiekonflikt, en begravelse og barnemisbruk. Men for meg handlet den egentlig om hvor viktig det er å få lov til å fortelle sin historie, at noen hører på en; særlig de nærmeste.
Dette er en unik bok. Særlig fordi at selv om den er så lettlest, blir med deg videre; men også bare fordi at det er skikkelig bra lesning.
Elizabeth Strout - Olive Kitteridge (2008)
Denne boken fikk meg faktisk til å tenke. Det er normalt noe jeg prøver å unngå, så bra jobbet, bok. Den er vakkert skrevet, og samtidig nesten ondsinnet gjennom sin utspekulerte måte å spre små drypp av bedrøvelse og anger over livsvalg utover boksidene.
Boken handler om Olive, og hvordan hennes valg i livet kommer tilbake og hjemsøker henne i hennes alderdom. Hun var ikke et ondt menneske. Hun følte seg bare uovervinnelig, til hun plutselig ikke var det lenger. Som sagt; en bok som fikk meg til å tenke på hvordan jeg lever mitt liv.
Bill Beverly - Dodgers (2016)
Jeg leser ikke mange krimbøker, eller spenningsromaner, men jeg falt for de utrolig entusiastiske småanmeldelsene på coveret av denne boken, og den var virkelig skikkelig skikkelig god. Det er en gripende, spennende og trist fortelling om en gruppe småkriminelle gutter i nedre tenårene som har fått i oppdrag å kjøre tvers over USA for å drepe et vitne. Den er fascinerende velskrevet, og har den mest tiltalende hovedpersonen jeg kan huske. Jeg kunne ikke slutte å lese, og det vil ikke du heller.
Du bør også få med deg:
Brian K. Vaughans tegneserie Paper Girls (2016) som har mye felles med årets store tv-hit Stranger things. Bare at hovedpersonene er jenter, og tøffe som stein. Har kommet i tre volumer hittil. Tommelen opp for alle tre.