Hopp til hovedinnhold

Folkemøte på nett: Må vi ødelegge naturen for å redde klimaet?

Folkemøte på nett: Må vi ødelegge naturen for å redde klimaet?

Sølvberget, i samarbeid med Stavanger Aftenblad, inviterer til digitalt folkemøte om vindkraft. Lar det seg gjøre å ha folkemøte på nett? Det tror og håper vi, spesielt hvis dere som digitalt publikum sender oss innspill og spørsmål på forhånd! 

De siste årene har flere vindparker åpnet i Rogaland. Utbyggingen har møtt sterk motstand. Likevel mener mange vi må gjøre dette, for å delta i en nødvendig, global klimadugnad. Finnes det en måte å nå fornybarsamfunnet uten å miste umistelige naturverdier? 

Delta! 

I et folkemøte må folk være med. Derfor vil vi gjerne ha dine innspill: meninger, spørsmål eller utfordringer til enkelte av deltakerne eller alle. Send til kiellandsenteret@solvberget.no innen tirsdag 5. mai kl. 24.00 eller bidra på arrangementets Facebook-side.

Paneldeltakere 

  • Innledning og ordstyrer: Hilde Øvrebekk, Aftenbladet 
  • Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind 
  • Aurora Kallevåg, leder for Stavanger Natur og Ungdom 
  • Jørg Arne Jørgensen, lektor og fagbokforfatter 
  • Pål Morten Borgli, varaordfører i Sandnes (Frp) 

Hvor kan jeg se det? 

Selve arrangementet streames på Sølvbergets facebooksider og på Aftenbladet.no torsdag 7. mai klokken 20.00. 

Paneldeltakernes synspunkter 

Vi har bedt de fire paneldeltakerne om å gi en kort redegjørelse for sine synspunkter i denne saken. 

Per Ove Skorpen, daglig leder i Norsk Vind: 

Skorpen

Vindkraft på land er i dag den billigste måten å produsere ny fornybar energi på og som dermed bidrar til å gjøre norsk industri konkurransedyktig.   

Etablering av vindkraft medfører blant annet naturinngrep og visuelle endringer for omgivelsene. Det er derfor viktig at vindkraftprosjekter etableres i områder hvor disse ulempene kan være akseptable. 
Løsningen på klimaproblemet er å redusere bruken av fossil energi og øke produksjonen av ren energi. Vindkraft produserer ren og utslippsfri strøm. Fornybar energi, enten det er vind, vann eller sol, gir strøm som brukes til å redusere utslipp, fordi alternativet ville vært kull, olje og gass. I praksis er klimakrisen en energikrise. Det er de store mengdene med fossil energi som bidrar mest til klimaendringene. Derfor gjelder det å bytte den forurensende energien ut med energi som ikke forurenser. 

Jo mer fornybar energi som bygges ut, desto mindre forurensende energi vil bli brukt. Spørsmålet om hvor mye vindkraft som skal bygges, er derfor et spørsmål om hvor mye utslipp vi vil kutte. 

FNs naturpanel har undersøkt de viktigste grunnene til at verdens artsmangfold er truet. Arealendringer er en av de viktigste årsakene. Andre årsaker er høsting og klimaendringer. FN er allikevel klare på at det trengs mye fornybar energi for å redde naturen og for å nå mange av FNs bærekraftsmål. FN har gjentatte ganger pekt på vindkraft som en av de beste energiformene. Mer vindkraft kan redusere behovet for mer ekstreme tiltak som har mer negativ effekt på naturen. Samtidig må man lokalisere vindkraftverk på en slik måte at det ikke truer sårbare arter og utforme dem slik at naturverdier i minst mulig grad berøres. 

 

Aurora Kallevåg, leder for Stavanger Natur og Ungdom:  

Kallevåg

Fordelen med vindkraft på land er at man får produsert store mengder energi fra en fornybar kilde. Likevel er det slik at utbyggingen krever store naturinngrep som kan være ødeleggende for økosystemene i området rundt. 

Vi trenger energi, og for å nå togradersmålet må det leveres grønn energi ut til verden. Samtidig kan ikke utbygging av fornybare energikilder gå på bekostning av sårbare naturområder, derfor må vi bygge f.eks vindmølleparker på miljøregulerte områder slik at vi kan eksportere ren energi til resten av Europa og samtidig bevare den norske naturen og det biologiske mangfoldet. 

 

Jørg Arne Jørgensen, lektor og fagbokforfatter: 

Jørgensen

At landbasert vindkraft produserer fornybar strøm er vel den eneste egentlige fordelen jeg kan se. 

På den andre siden er ulempene for mange til å ramse opp her. Det er knapt noe land i verden hvor vindkraft gir så store og irreversible ødeleggelser på landskap og natur som i Norge. 

Den norske naturen må bevares, fordi vindkraftens klimabidrag er uklart, men uansett alt for lite i forhold til det vi mister. Faktisk tror jeg det nettopp er ved å tenke lokalt – bevare den nære natur som vi faktisk bruker og er glad i – at man kan mobilisere for den globale snuoperasjonen som trengs for å redde klimaet. Mer fornybar strøm er bare én av mange faktorer som må til for å nå togradersmålet, og vi må ikke få tunnelsyn slik at kraftutbygging trumfer nær sagt alle andre hensyn. Norge har allerede ofret mye natur for å bli selvforsynt med 100 % ren vannkraft, og en langt verre og mer dramatisk nedbygging med vindkraft vil skade mye mer enn det gagner. 

 

Pål Morten Borgli, varaordfører i Sandnes (Frp): 

Borgli

For oss her i Norge er det lite eller ingen fordeler med landbasert vindkraft etter min mening.

Ulempene er at det er veldig arealkrevende og forurensende. Det er også en dyr måte å produsere på i et land som Norge.

Vi har alle et ansvar for miljøet og hvordan vi høster av ressursene på kloden. Vi skal tenke både lokalt og lokalt. Klimaendringer er noe som skjer og som vi må forholde oss til slik har det vært i mrd av år. Vindturbiner er svært ødeleggende for naturen og Norge har vært en kraftnasjon i over 100 år uten at vindturbiner har vært nødvendig. Viktig å ikke gjøre symboler i miljøpolitikken, men faktisk gjøre det som virker og bringer oss fremover. 

 

Lån den aktuelle krimromanen Vindbaroner

Sølvbergets Mette Langeland har lest krimromanen "Vindbaroner" av Hogne Hongset. Dette er en av Mettes favorittbøker i 2019. "Enten elsker du den eller så blir du drittsur", sier Mette. Boka kan du enten låne i appen Allbok eller du kan bestille den på solvberget.no eller i appen Bibliofil.

Les mer

Google+