Hopp til hovedinnhold

Vi feirer Prøysen-året

Vi feirer Prøysen-året

Prøysens hundreårsdag feires over hele landet i år. Søndag 16. og mandag 17. februar får vi besøk av datteren Elin Prøysen.

Prøysenåret 2014 skal, i samarbeid med gode krefter i hele landet, presentere hans poesi, prosa, dramatikk og viser så ofte som mulig for så mange som mulig. Hele programmet for jubileumsåret finner du på Prøysenhusets nettsider

Søndag og mandag

På Sølvberget finner du selvsagt et rikholdig utvalg av Prøysens verker. Søndag 16. februar og mandag 17. februar får vi også hyggelig besøk av datteren Elin Prøysen og hennes kompanjong og altmuligmann Egil. Søndag byr de på barneforestillingen "Fra Hompetitten til Bakvendtland" der Prøysens barneviser presenteres. Dette finner sted klokken 14.00 på den grønne plenen i 1. etasje. Mandag stiller Elin og Egil opp på allsangserien Sanger fra andre etasje med både kjente og ukjente sanger. Dette finner sted klokken 12.00 i Musikk- og filmbiblioteket i 2. etasje. 

Her er et lite gjensyn med en av de mange klassikerne: 

 

Mer om Alf Prøysen fra Store norsle leksikon:

Prøysen debuterte i 1945 med Dørstokken heme. Hedmarksfortellinger og fikk samme år sitt gjennombrudd som visedikter og -sanger. Hans produksjon er meget omfattende. Debutsamlingen ble fulgt opp av ytterligere fire novellesamlinger: Utpå livets vei (1952), Matja Madonna (1955), Kjærlighet på rundpinne (1958) og Muntre minner fra Hedemarken (1959). Her som ellers skriver han på sin egen hjembygds dialekt. Som novellist er Prøysen ofte krass og pågående, med en sterk klassebevissthet, og han skrev ut fra bygdeproletariatets perspektiv.

Hans barnebøker og visesamlinger har vunnet ry og popularitet langt ut over landets grenser, bl.a. Drengestu'viser (1948), Musevisa og Lillebrors viser (begge 1949), Viser i tusmørke (1951), 12 viser på villstrå (1964) og Så seile vi på Mjøsa (1969). LP-platen Du ska få en dag i mårå (1971) inneholder et representativt utvalg av Prøysens egne viseinnspillinger. BarnebokenKjerringa som ble så lita som ei teskje (1957) ble sammen med de etterfølgende Teskjekjerringa i eventyrskauen (1965), Teskjekjerringa på camping (1967) og Teskjekjerringa på julehandel (1970) en nordisk suksess. Romanen Trost i taklampa (1950; dramatisert av Prøysen og Asbjørn Toms, filmatisert 1955, også oppført som musikal) gir i humoristisk form en krass skildring av de sosiale forhold i en storbygd i mellomkrigsårene. Når tjenestefolkene drar inn til byen er det i virkeligheten storbøndenes undertrykkelse de flykter fra. Andre skuespill er To pinner i kors (1954) og barnekomedien Sirkus Mikkelikski (1955, i bokform 1963). Posthumt er utkommet erindringene Det var da det og itte nå, Lørdagskveldsviser (begge 1971), Jinter je har møtt (1972), Onger er rare (1973) og Kjærtegn (1974). Samlede verker (12 bd.) ble utgitt 1978.

Prøysen var gjennom mange år fast «Lørdagskrok»-forteller i Arbeiderbladet. Han var en avholdt medarbeider i NRKs barnetimer og fikk i det hele en ganske enestående kontakt med et stort og mangfoldig publikum. – Kort før sin død ble han tildelt Norsk Kulturråds ærespris. I 1971 ble det avduket et minnesmerke over ham i skråningen foran kringkastingshuset på Marienlyst i Oslo.
Skei, Hans H. & Rottem, Øystein. (2014, 29. januar). Alf Prøysen. I Store norske leksikon. Hentet 12. februar 2014 fra http://snl.no/Alf_Pr%C3%B8ysen. 

Google+