Hopp til hovedinnhold

Musikk- og filmbibliotekets historie

Musikk- og filmbibliotekets historie strekker seg tilbake til 1935.

Musikkbibliotekets historie

1935: Biblioteket fikk en gave fra Kinematografen bestående av 1 369 noter. Dette dannet grunnen for den første notesamlingen. Det var hovedsakelig musikk for salongorkester og mye operettemusikk.

Etter 2. verdenskrig: Biblioteket fikk flere notegaver, en av de større kom fra Musikkhandler H.T. Ruud bestående av klassisk musikk og slagermelodier. Notene stod på denne tiden bak bibliotekarens skrivepult på lesesalen. De var til utlån, men var lite kjent.

1953: Musikkavdelingen fikk disponere 1 500,- pr. år. Vi hadde da ca. 9 500 noter, og lånere måtte ha et ekstra notekort for lån av noter.

1960: Da musikkhandler Hals sin forretning opphørte på begynnelsen av 1960-tallet, fikk biblioteket en større notegave. Notene fikk plass i utlånsavdelingens nye lokaler i St. Peters plass 1. I 1963 flyttet vi til Haakon VIIs gate 11. Vi fikk god plass, men nedskjæringer i bevilgninger til inventar og utstyr, førte til at det ikke var stor aktivitet.

1965: Inger-Brit Nessa ble ansatt og fikk ansvaret for oppbygging av en platesamling, det ble nesten bare kjøpt inn klassisk musikk (Brit likte kanskje ikke rock?). Høsten 1966 foretok biblioteksjef Arnt Oseland en reise til Tyskland (i kjølvannet av Beatles) for å studere tyske musikkbibliotek og fikk mange nye impulser.

1968: Avdelingen åpnet for lytting av plater. Musikkavdelingen hadde nå 11.000 noter og partiturer og ca. 300 plater. Bevilgningene økte, og det ble muligheter for å kjøpe mer musikk.

1971: Vi fikk notesamlingen etter avdøde organist Gustav Eriksen. Samlingen besto av kammermusikk og noter for orgel og mannskor.

1972: Musikkavdelingen begynte for alvor å kjøpe inn noter for storband, jazzgrupper og notebøker for popmusikk som var voldsomt etterspurt. Døgnslagere ble holdt utenfor og tildels også country and western. Avdelingen var forsiktig med innkjøp av popplater, men f.eks. Neil Young og Cat Stevens ble anskaffet fordi de kunne forsvare sin plass blant viser. Platene var ikke til hjemlån. I 1972 har vi 2.533 plater; 70 prosent klassisk, 19 prosent jazz, 11 prosent folk/viser/pop. Lyttingen viste helt andre tall. 20 prosent lyttet til klassisk, 23 prosent jazz og 57 prosent til folk/viser/pop. Lånere måtte ha fylt 13 år for å kunne bruke lytteplassene. På samme tid ble det også tatt kontakt med Symfoniorkesteret, Stavanger musikkskole og Rogaland musikkonservatorium for å koordinere innkjøp.

1973: Skolekorpsene fikk nå anledning til å skrive ønskelister for innkjøp. Årsberetningen for 1970 viste til en liten og underbemannet avdeling med sterk pågang. Noe som ikke har forandret seg mye med årene

1985: Vi innførte cd-plater. Lp-platene står nå på magasinet pga. plassmangel. Det samme gjelder kassettene. Unntaket er når det gjelder lokale utøvere der lp-er og kassetter står framme i avdelingen.

2000: Vi oppretter brukerråd og egen webside.

2005: Musikkbiblioteket flytter ned til Sølvbergets 1. etasje og blir til Musikk- og filmbiblioteket. Samtidig blir det satset stort på innkjøp av film.

2006: Vi tilsetter egen filmansvarlig. Magnus Cappelen får ansvar for innkjøp og formidling av film. Dette er også året vi kasserer alle musikk-kassetter.

Fant du det du lette etter

Spørsmål merket * er obligatoriske.

Takk for tilbakemeldingen!

Vi svarer ikke på henvendelser her, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre!

Google+