Hopp til hovedinnhold

AVLYST: Ingvar Ambjørnsen 8. mai

Ingvar Ambjørnsen

Arrangementet er dessverre avlyst på grunn av sykdom. 

Sølvbergets Eirik Herner oppsummerte Ambjørnsens forfatterskap på denne måten da Ambjørnsen fylte 60 år i 2016:

Pepsikyss.

Ingvar Ambjørnsen debuterte for 40 år siden med diktsamlingen Pepsikyss, som han trykket selv, i 500 eksemplarer. Han solgte ca. halvparten på gaten i Bergen, og dumpet resten i en container, da han ikke orket å drasse rundt på dem mer. Om diktsamlingen sier han selv at den var “jævli dårlig.”  Som Ambjørnsen fan og poesi-interessert kunne jeg gjerne tenke meg å få fingrene i Pepsikyss, men den er - i følge Morgenbladet, tilnærmet søkk borte, og hadde jeg fått tak i et eksemplar, måtte jeg punget ut rundt ti tusen kroner. 

Stort forfatterskap.

Siden Pepsikyss, og den mer offisielle førsteutgivelsen 23-salen,  har den svært produktive  Ambjørnsen gitt ut over 30 romaner, flere barnebøker, noveller, et hørespill, en dokumentarisk bok, og flere artikkelsamlinger. Mange kjenner ham gjerne best for Elling-bøkene, serien om Pelle og Proffen, eller Den siste revejakta, som alle har vært filmatisert, med stor suksess.

pjimage

23-salen

23-salen

Hans første roman heter altså 23-salen, og er skrevet fra Ambjørnsens egen hukommelse om tiden da han jobbet som pleiemedhjelper på lukket avdeling ved Lier sykehus i 1974 og -75. Dokumentarromanen står som et viktig dokument, og som en av de første kritiske og debattskapende innsigelsene mot psykiatrien i Norge. Ambjørnsen sier selv at han har lest 23-salen i nyere tid, og mener at den enda holder. 

Filmatisering og teateroppsetning.

Filmen Elling, som er basert på Ambjørnsens tredje roman om Elling - Brødre i blodet, hadde premiere i 2001. Den ble en stor suksess og var nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film. Siden er det kommet to filmer til om Elling - Mors Elling og Elsk meg i morgen.

Elling

Elling er også satt opp på teater i flere land, og stykket har blitt spilt på mer enn 200 steder i Europa. I 2011 ble det også satt opp på Broadway i New York.  Ambjørnsen sier selv at Elling har blitt en middels stor norsk bedrift. Når det en gang i mellom kommer en sjekk til forfatteren fra en av Elling-oppsetningene, kaller Ambjørnsen det for å få “et postkort fra Elling”.

Fra utsiden.

Mange av Ambjørnsens romaner forteller om mennesker som på forskjellige måter står litt utenfor det etablerte og normerte livet. Enten det er pasientene på 23-salen, Elling, eller Erling i Hvite niggere, så har forfatteren en kjærlighet for de andre, de utenfor. De som ikke helt finner fotfeste på hverdagens glatte stier. Dette gjelder kanskje også forfatteren selv, som i et intervju med Hans Olav Brenner forteller hvordan faren hans beskrev opplevelsen av Ingvar som barn. “Du sto utenfor og så på”, var det umiddelbare svaret fra faren. Dette tror Ambjørnsen var sant, og mener det på mange måter er den rollen han har beholdt.

pjimage

Ambjørnsen har fra tidlig i sin karrière engasjert seg i narkotikadebatten, med tilhørende kriminalspørsmål, der han har kjørt en liberal linje. Flere av hans romankarakterer, fra tidligere bøker som Den siste revejakta og Galgenfrist, til nyere utgivelser som Natten drømmer om dagen, lever halv- eller helkriminelle liv, der alkohol, cannabis og psykedeliske stoffer er en del av livsstilen. Ambjørnsen har vært en viktig stemme i narkotikadebatten, og mener den har beveget seg fremover siden tiden han begynte å skrive om disse tingene. I en samtale om psykedeliske stoffer på NRK-programmet Trygdekontoret, sier han at en slik offentlig samtale om dette temaet ikke ville vært mulig på 70-tallet, og at det er fint at det nå går an å snakke om de tingene. 

 

Farvel til romanen.

Farvel_til_romanen_Cover_300dpi

I en tid der utformingen av fremtidens forlagsvirksomheter og publikasjonsmåter er åpen for debatt, stiller Ambjørnsen seg positiv til å ta i bruk nye teknologier, og de formene for skriving disse medfører. Han har blogget siden 2006. Dette selv om han har skrevet en haug med romaner kun med høyre pekefinger.

I 2014 kom boken Farvel til romanen. 24 timer i grenseland, hvor Ambjørnsen sier opp som romanforfatter: “Nå rakner alt i et sort glimt. Jeg klarer ikke å tro på en eneste linje. Det hele er meg fullstendig fremmed. Og knekkende likegyldig. I løpet av de siste ti månedene har jeg gått på seks slike smeller. Men først nå tenker jeg tanken: Det er slutt. Over. Nå må jeg forlate romanen.” 

“..jeg har aldri skrevet noe i nærheten av dette, så denne boken har jo på en måte blitt det jeg søker: Å skrive noe annet, prøve andre former.”, sier Ambjørnsen til VG om boken

Og nå er han i gang med andre former. I skrivende stund jobber han med et prosjekt som heter Eppendorf-notatene. Dette er en episodisk nettbasert fortelling som finnes på nettsidene til Cappelen Damm. Om prosjektet forteller forfatteren selv:

eppendorf

"Eppendorf-notatene er ren fiksjon. Det vil si at alle sentrale skikkelser, samtaler og hendelser er oppdiktede. Den utgaven av Ingvar Ambjørnsen som dukker opp her, er imidlertid veldig tett på meg selv. Selve konseptet – tre nordmenn i dialog i bydelen Eppendorf, Hamburg – er også tett på virkeligheten. Jeg lever i en slik trekant. Men siden jeg verken skriver om vennene mine eller familien min, tar jeg det hele over i det fiktive. Verken Susi eller Konrad likner på noen i det virkelige liv. Men i den samme virkeligheten fører vi liknende samtaler som de som forekommer i denne bloggen."

Artikkelsamlinger.

svart på hvitt

Selv om han nok er best kjent for sine romaner, har Ambjørnsen også skrevet en haug med artikler, og har vært en viktig stemme i norsk presse. Jeg kan særlig anbefale Svart på hvitt : ytringer 1995 til 2012. 

Ville bli lyriker.

Ambjørnsens mål med skrivingen var egentlig å bli lyriker, noe han selv sier at han aldri har fått til. Det startet altså med poesi, i den nevnte Pepsikyss, og i boken En dragefangers drøm, som egentlig ble antatt på Solum forlag, men som likvel ikke ble utgitt på grunn av dårlig økonomi hos forlaget. Selv om Ambjørnsens språk er blitt beskrevet  som muntlig, røft og hardkokt, er stilen ikke uten poetisk tilsnitt, med titler som En lang natt på jorden og Natten drømmer om dagen.

Lenge leve...

Vi gratulerer Ingvar Ambjørnsen så mye med dagen,  og håper at at vi får ta del i hans skriverier i mange år til, enten hans farvel til romanen er permanent, eller ikke.

P.S.

Her kan du høre en god podcast med Ingvar Ambjørnsen. 

 
Google+