Hopp til hovedinnhold

Olympiske vinterleker sett fra sofaen

Olympiske vinterleker sett fra sofaen

Jeg husker da OL var en begivenhet, spesielt Vinter-OL. I vinteridrettene skal vi jo håve inn med medaljer. Nå er det OL igjen. Og vi skal visst ikke reise hjem tomhendte denne gangen heller. Men hva vet du egentlig om Vinter-OL?  Hva husker du?  

Jeg husker godt OL I Calgary i 88 – Vi skulle lage hver vår «bok» i klassen. Dro med oss aviser hjemmefra, klippet og limte alt vi fant herfra. Jeg og Jon hadde fått tildelt alpint, og klippet ut alle bilder og overskrifter vi fant som handlet om dette.  84, var det ikke i Sarajevo? Også Lillehammer da…

I år er altså vinter-OL i PyeongChang, det er i Sør-Korea. Byen må for all del ikke forveksles med Pyongyang i Nord-Korea!  OL er liksom ikke det samme lenger. Har ikke vesten råd til å arrangere OL mer?  Nå er OL bare i rare land med rare navn?

Du vet sikkert at OL stammer fra Hellas.  OL var opprinnelig en fest til ære for Zevs og de andre greske gudene, og ble arrangert hvert 4. år fra ca 700 år f. kr til 300 år 3. Kr.  I Olympia, selvsagt. De første moderne olympiske leker ble arrangert i Athen 1896.

 

1924 Charmonix – første vinter-OL

Første vinter-OL ble arrangert i 1924 i Charmonix, Frankrike. Før dét hadde de faktisk hatt enkelte vinteridrettsgrener med i det vanlige OL – men det bød på en del praktiske utfordringer mht. snø og is og sånn.

Visste du at Norge og Sverige var sterke motstandere av etableringen av et eget vinter-OL? Norge var redd fort at OL skulle utkonkurrere sine renn i Holmenkollen, og Sverige var like redde for sine Nordiske leker. Det var de mellomeuropeiske idrettsforbundene som kjempet fram Vinter-OL. Og når det først ble bestemt ville vi selvsagt være med på leken(e) (ahh!).

Einar Landvik
Hoppstilen var litt annerledes i 1924. Her er Einar Landvik i svevet.  

I 1924 ble det konkurrert i bobsleigh, curling, skøyteløp, ishockey, kunstløp, kombinert, langrenn, skihopp og militært patruljeløp.  Sistnevnte var på en måte forløperen til skiskytingsstafett, får vi si.

Fra starten og i mange år ble vinter-OL arrangert samme år som sommerlekene. Først på 1990-tallet ble det bestemt at sommerlekene og vinterlekene skulle gå annethvert år. 92 i Albertville var siste år vinterlekene ble arrangert samme år som sommerlekene.  I 94 ble det altså i Vinter-OL i Lillehammer.

 

Var de norske utøverne like gode i 1924 som i dag?

Svaret er ja, om ikke bedre. De norske gutta tok omtrent alt som var av medaljer i langrenn, kombinert og hopp. Flere av utøverne drev forresten med både langrenn og skihopp, for eksempel Thorleif Haug som vant gull på begge langrennsøvelsene, 50 km og 18 km, pluss i kombinert, OG fikk bronsemedalje i skihopp (sistnevnte ble endret 50 år etter i 1974 da det ble oppdaget en regnefeil som gjorde at den rettmessige bronsevinneren var norsk-amerikaneren Anders Haugen).

1924 var også året Sonja Henie debuterte i OL, 11 år gammel. Da kom hun på 8. og siste plass. I neste OL 4 år etter var hun fortsatt den yngste deltakeren, men vant gull. Det gjorde hun også i 1932 og 1936 (Utenom OL ble hun verdensmester 10 ganger og europamester seks ganger. Hun var rett og slett ubeseiret i alle internasjonale mesterskap fra 1927 til 1936).

Sonja Hennie
Sonja Henie er en av tidenes største norske idrettsstjerner. 

 

Over dammen i 1932

I 1932 var det goodbye til alpene og avgårde til OL i Lake Placid, USA.  19 norske deltakere dro over. En amerikatur var ikke bare bare i 1932.  11 døgn i båt over atlanteren, 9 av døgnene i storm.  Ved ankomst i NYC ventet 1000 norske emigranter og serverte lunsj til hele troppen. Deretter var det 12 timer med tog til Lake Placid, nord i staten New York.

Norske utøvere (OL 1932)
Her er de norske utøverne Hans Beck, Birger Ruud og Sverre Kolterud på vei over atlanteren til OL i Lake Placid i 1932. 

Det ble ikke helt det samme norske medaljerushet som i tidligere OL, reisen over hadde muligens redusert formen litt.  Og spesielt de norske skøyteløperne møtte en uvante forhold. På alle øvelsene var det plutselig fellesstart – og flere av løpene ble preget av knuffing og luring. Så det ble ikke mange skøyte-medaljer på Norge det året. Men uka etter OL ble det arrangert skøyte-VM på samme arena. Da var det parløp som normalt og nordmennene karret til seg det meste av edelt metall. 

(Senere har jo skøyting på kortbane blitt en OL-gren, med fellesstart, men dette er jo en så merkelig variant at Norge har ikke klart å fostre noen medaljekandidater så vidt jeg vet).

 

Outsiderne vi elsker

Vinter-OLs historie er lang, og spekket med store prestasjoner av både nordmenn og utlendinger.  Skulle jeg skrevet om alt og alle hadde jeg nok ikke hatt tid til annet. Så her er det nok heller på sin plass å trekke fram et eksempel på outsiderene, de som er med men aldri når opp, de stakkars folka som aldri har sett snø før, men likevel representerer sin nasjon med stolthet på brystet, og kjemper seg fram i all slags føre.

Kjente eksempler på dette er jo for eksempel «Eddie the Eagle» Edwards, Storbritannias første skihopper i OL.  Han var med i Calgary 1988 og fikk siste plass både i normal bakke og stor bakke. Etter dette OL ble det innført en regel om at OL-deltakere i skihopp måtte ha deltatt i internasjonale konkurranser og være blant de 30 % beste eller blant de 50 beste. Da ble det ikke noen flere OL for Eddie «the Eagle» .

Eddie the Eagle

Så har vi boblaget fra Jamaica da, foreviget i filmen Cool Runnings (på norsk  «Kalde rumper».) Jamaicas boblag debuterte i Vinter-OL 1988 i Calgary som de ultimate underdogs og krasjet i siste sving. Bar de bob-sleden over mållinja? Det er iallfall sånn i filmen. Etter det har Jamaica kvalifisert til nesten alle Vinter-OL i bobsleigh (!).

 

Hvem er Rusiate Rogoyawa?

Rusiate var han karen fra Fuji som deltok i langrenn i Vinter-OL i Lillehammer 94. Kom på siste plass av 88 deltakere på 10 km klassisk, 14 minutt bak vinneren Bjørn Dæhlie som behørig gratulerte ham ved målgang – et kjent og kjært TV-øyeblikk.   

Han deltok også på vinterlekene i Calgary 88 på 15 km klassisk. Da ble han ikke sist, men slo to skiløpere fra henholdsvis Mexico og San Marino. Rusiate flyttet faktisk til Norge tidlig på 80-tallet. Utdanna seg til elektriker og fant kjærligheten, både til en norsk dame og skisporet. Han deltok etter hvert i lokale skirenn og Skarverennet og Birkebeineren, og deltok altså i OL i Calgary 1988.

Som en oppladning til OL på Lillehammer deltok han forresten i Bokse-NM i 1993. Han hadde bare gjennomført to boksekamper tidligere men fikk faktisk sølvmedalje i klassen Supertungvekt!

Vel vel da er det bare å nyte de siste dagene av årets olympiske leker.  Måtte fortsatt de beste (norske) utøverne vinne! 

 

Aktuelle lenker og bøker

Åge Dalby m. fl.: Olympiske vinterleker 1924-2006  (kan fjernlånes! )

https://no.wikipedia.org/wiki/Olympiske_vinterleker

Kjell-Ivar Pettersson: OL og VM på ski

Lillehammer ´94 guide

Lars Backe Madsen: Gullracet

Kalde rumper

Eddie the eagle

Bodil Stenseth: Sonja Henie – kvinne på is 

Google+