Hopp til hovedinnhold

Irak: Kaos og menneskerettigheter

Situasjonen i Irak fører til at ytringsfrihet ikke bare er et spørsmål om forholdet mellom stat og individ. Her er det mange som med våpen i hånd gjør at en risikerer livet for hva en sier eller skriver.

Irak: Sjia, Sunni og Kurdere

Lenge før vår tid har området som nå er Irak vært preget av forholdet mellom sunni- og sjia muslimer. Skillet mellom de to gruppene har blitt brukt og vært til hodebry for de ulike herskerne i området opp gjennom historien. På sekstenhundretallet hadde Det Ottomanske Rike støtte blant sunniene, mens konkurrenten i øst, Safavid dynastiet i Iran, mobiliserte blant sjiamuslimene. Det førte til Sunnimuslimene utviklet seg til å bli en politiske og økonomiske eliten i regionen allerede under Det Ottomanske Rike (1638-1916).

Britisk mandatområde

Det moderne Irak oppstod når Frankrike og Storbritannia delte Midtøsten mellom seg etter første verdenskrig. Det var lite som minnet om en nasjonalstat innenfor de nye grensene som ble trukket i 1918. Det ble ikke bedre ved at Kurderne i nord ikke fikk autonomi som de hadde blitt forspeilet, men ble offisielt en del av det administrative Irak i 1925.

I det stamme organiserte landet opplevde britene motstand og opprør både fra det sjiamuslimske flertallet, grupper av sunnimuslimer, kurderne i nord og bevegelser for nasjonal frigjøring. Under britisk styre var det sunnimuslimer som hadde politisk og økonomisk makt og fikk tilgang til utdannelse. I 1932 ble Irak et selvstendig monarki, men med sterk britisk innflytelse.

Baath-partiet: Nasjonalisering

I 1958 ble kongen avsatt og drept sammen med sin statsminister. Perioden etterpå var preget av utallige kupp, før Baath-partiet overtok makten etter revolusjonen i 1968. I løpet av 70 tallet overtok Saddam Hussein makten i partiet og ble statsminister i 1979. Partiet ble dominert av Sunnimuslimer, og ledere ble hentet fra Hussein sin region og klan. Ideologien til partiet var nasjonal og sekularisert, ikke religiøs.

Hussein måtte ty til brutal undertrykking for å holde på makten, både med utrenskinger i maktens korridorer og blodige svar på opprør blant kurderne i nord og Sjiaene i sør. I de sentrale regioner rundt Bagdad lyktes han med å dempe de sekteriske skillelinjene. I tillegg førte han en krig mot Iran fra 1980-88. Krigen satte fokus på Irak som nasjon, og en ytre fiende.

USA: Invasjon og okkupasjon

I 2003 invadert USA uten at noen har en god forklaring på hvorfor. Invasjonen gikk glatt, det ble verre med okkupasjonen. Etter å ha avsatt maktapparatet, byråkratiet og oppløst hæren, ble det en formidabel oppgave å bygge opp landet med fungerende infrastruktur, utdanningssystem, helsevesen og så videre. USA sin legitimitet som styresmakt var liten i utgangspunket, og det hjalp ikke at de ikke kunne levere de mest grunnlegende tjenester en forventer fra en stat.

Samtidig hadde oppløsningen av hæren, og av-Baathiseringen av staten ført til mange unge arbeidsløse, fremmedgjorte og bitre menn. Våpen var det flust med, og potensielle konflikter å mobilisere militantgrupperinger rundt var mange og sterke .

Demokratisk fyrtårn

Som en forstår av Irak sin historie og den situasjonen som var skapt etter invasjonen skulle Bush lete lenge etter en vanskeligere arena for å skape et demokratisk fyrtårn i Midtøsten. Det var en situasjon med sammenfallende konfliktlinjer mellom tre sekteriskegrupper. I mange tilfeller har det også vist seg ekstra problematisk med demokratisering og stabilitet hvor det har vært en privilegert minoritetsgruppe (Sri Lanka og Rwanda). Det nye regimet er innsatt av USA og har tynnslitt legitimitet. Nasjonaliseringskreftene som hadde røtter tilbake til uavhengighetskampen hadde dessverre i stor grad funnet sitt utrykk i det nå diskrediterte Baath-patiet.

Menneskerettigheter og ytringsfrihet

Fra Irak kommer det gjentatte rapporter om tortur fra myndighetene sin side, og mer eller mindre tilfeldige arrestasjoner som rettsvesenet på ingen måte følger opp på en juridisk forsvarlig måte.

Men staten har på ingen måte et monopol på maktovergrep og voldsbruk i Irak. Militante grupper utøver sin egen justis og trusler mot motstandere og meningsfiender. Selv om ofrene for militsen sine voldshandlinger ofte er tilfeldige, eller sekteriske, kan også enkelt individer oppleve å være skyteskive. Slik som for eksempel eksil forfatter Mohammed Hassan Abdullah .

Fant du det du lette etter

Spørsmål merket * er obligatoriske.

Takk for tilbakemeldingen!

Vi svarer ikke på henvendelser her, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre!

Google+