Hopp til hovedinnhold

Utfordringer for demokratiet

Utfordringer for demokratiet

Hvilke utfordringer står demokratiet ovenfor i Europa, Norge og andre land og hvordan blir minoriteters rettigheter beskyttet?

Utfordringer for demokratiet i Norge

I Norge har vi stortingsvalg hvert fjerde år. Det er en viktig del av det demokratiske styresettet som sikrer at borgerne bestemmer hvem som har makt og styrer landet. Det er nesten ingen i Norge som bestrider de folkevalgte sin rett til å styre landet, tilnærmet alle godkjenner det demokratiske systemet, eller folkestyret. Det vil si at systemet og de som bestemmer har legitimitet, selv om mange kan være misfornøyd med politikerne, og beslutninger de tar.

Norge er blitt rangert som verdens mest demokratiske land i 2017 . Det betyr at det kanskje ikke er så lett å få øye på eventuelle utfordringer for demokratiet i Norge som i mange andre land.

Det er to typer utfordringer vi kan se etter:

  • Svekket oppslutning og tillit til det demokratiske systemet.
  • Styresettet blir mindre demokratisk og effektivt. 

I Norge kan vi for eksempel se tegn på svekket oppslutning gjennom lavere valgdeltagelse og økt misnøye og hat mot politikere. Det siste har gjort seg seg spesielt gjeldende på¨sosiale medie. Eksempler på utfordringer som ofte blir nevnt i forbindelse med demokratiet i Norge er blant annet minoriteters stilling, lav valgdeltagelse, globalisering, manglende tillit til systemet, politikerforakt og lobbyvirksomhet. Les mer på disse sidene:

I mange andre demokratier kan det være lettere å få øye på truslene mot demokratiet. Av og til kommer trusselen fra de som sitter i makt posisjoner, av og til fra en opposisjon eller minoritet som ikke kommer til gjennom et demokratisk system.

Demokratiets posisjon i verden

De siste årene har flere undersøkelser vist at demokratiske verdier og tilliten til demokratiet er svekket, samtidig som de demokratiske rettighetene er i tilbakegang i mange regimer. En form for populisme som utfordrer det vi lenge har sett på som selvfølgelige demokratiske verdier i mange land er styrket. Freedom House sin årlige rapport ble i 2018 kalt Democracy in Crisis.  

Det nye mediebildet med sosiale medier som viktige informasjonskanaler har også åpnet for bruk av propaganda og feil informasjon, eller falske nyheter, på en ny måte. I noen land, som USA, har vi også sett fremmede makter som har benyttet seg av sosiale medier for påvirke et valg, og bygge opp under misnøye til det politiske systemet. Vi kan lære mer om demokratiet og systemets utfordringer ved å se ut over Norge sine grenser. 

Utfordringer for demokratiet som styreform

I de fleste stater er demokrati normalt en god styreform for å sikre at de som styrer staten har legitimitet. Ikke bare ovenfor egne borgere, men også internasjonalt kan det være nyttig for mange statsledere å peke på at en har fått et mandat fra befolkningen. Det var en gang en afrikansk statsleder som sa at valg bare var bare noe de hadde for å vise fram til bistandslandene.

I motsetning til i Norge er det er ikke alltid en selvfølge at valg og demokrati sikrer legitimitet og stabilitet. I noen land står mye på spill når statsledere skal velges, regjeringsmakt kan bety tilgang til store rikdommer og tilgang til naturressurser som skal deles ut til støttespillere . Som taper av valget kan en kandidat og hans gruppering stå igjen med veldig lite, og etniske minoriteter kan stå helt uten innflytelse. Har denne minoriteten også tilknytting til en region og tilgang til våpen kan kan resultatet bli et væpnet opprør.  I mange nye demokratier kan vi se at den tapende part bestrider valgresultat:

Valgfusk og manipulering

Av og til kan det være god grunn til å tvile på at det offisielle valgresultatet representerer folkeviljen. Det er mange måter å påvirke et valgresultat gjennom lite demokratiske midler. 

Alt fra direkte valgfusk med stemmesedler og opptelling, undertrykking av presse og informasjonsfrihet til  manipulering av valgprosessen med for eksempel gerrymandering . Det betyr at en trikser med valgkretser for å gjøre det mer sannsynlig at en kandidat/parti vinner flest mulig kretser. En kan også innføre andre typer reguleringer som gjør det vanskelig for deler av befolkningen å stemme

Når et valgresultat blir slik som i Kazakhstan, med 98 % av stemmene for den sittende president kandidaten og valgdeltagelse på  95 %, så kan det være grunn til å tvile på hvor demokratisk valget har vært. Det kan likevel fungere for å gi presidenten legitimitet, på papiret.

At borgerne av at land velger en lovgivende forsamling og eventuelt en president, eller indirekte en statsminister, er kjernen i et demokrati, men det er langt fra nok. I et velfungerende demokrati bør det også være andre kanaler for å påvirke beslutningstakere, og valget må være fritt og rettferdig. En fri presse, organisasjonsfrihet og ytringsfrihet er andre viktige ingredienser i et fungerende demokrati.

Valg i Brasil 2018

Valget i Brasil inneholder det meste av de nye truslene vi har sett mot demokratiet. På meningsmålingene leder en kandidat som har snakket varmt om tiden med diktatur i Brasil, og kommet med hat ytringer om homoseksuelle, urbefolkning og andre minoriteter. Landet er i økonomisk krise, kriminaliteten er ekstrem og mange politikere har blitt dømt for korrupsjon. Misnøyen med de etablerte politikerne er ekstrem, og Boleserano har klart å fremstå som et alternativ til de etablerte politikerne. Sosiale medier har vært fulle av falske nyheter og propaganda.

Maktfordeling og minoriteters rettigheter

Tidlig i demokratiet sin historie så en utfordringer knyttet til begrepet Tyranny of the majority, eller flertallets tyranni , og muligheten for at valgte ledere kan misbruke sin makt. En burde hindre at et flertall misbrukte posisjonen i forhold til mindretallet. Derfor la de som for eksempel formet grunnloven  til USA inn en del regler og lover som skulle sørge for maktbalanse og hindre at viktige avgjørelser som truet andre borgere sine grunnleggende rettigheter ble tatt av et simpelt flertall (mer enn 50 %). Det var riktignok ikke alle som ble definert som borgere enda, og det var så som så med rettighetene til for eksempel slaver og indianere. 

Hvis en ønsker å gjøre endringer i grunnloven og konstitusjonen, eller rammeverket for demokratiet, er det i de fleste demokratiske styreformer nødvendig med et 2/3 flertall i parlamentet.

Et velutviklet demokrati har normalt også ulike begrensninger på de valgte lederne sin makt. Det kan være regler som sikrer maktfordeling mellom ulike institusjoner. Det vil ofte være en form for maktfordeling mellom en folkevalgt forsamling som bevilger penger og vedtar lover, en regjering som står bak de utøvende funksjonene til staten, og et uavhengig rettsvesen  som kan påse at ikke bare folket følger lover og regler, men også at de folkevalgte og regjeringen følger landets lover. En annen institusjon som Trump ofte angriper er pressen, eller det en ofte kaller for den fjerde statsmakt.

Det er også ofte lover i konstitusjonen som begrenser makten til en statsleder, for eksempel med å sette en grense for hvor mange valgperioder en president kan sitte.

Det er viktig at et demokrati har lover og regler som beskytter minoriteter og individer sine rettigheter, sikrer det sivile samfunn og opposisjonen innsyn og innflytelse, og lover som beskytter en fri presse og ytringsfrihet .

Andre styreformer

Andre stater har formelle og konstitusjonelle begrensninger på folkets valgmuligheter, som for eksempel Kina og Iran, og i noen land, som i Saudi Arabia har de ingen nasjonale valg. Disse landene har andre styreformer, andre former for legitimitet.  Det kan være gjennom regler, konstitusjon og byråkrati i Kina, åndelige og religiøs i Iran, arv og monarki i Saudi Arabia og en kombinasjon av arv og byråkrati i Syria. En finner mange begreper som skal beskrive ulike styreformer , noen av dem er teknokrati, teokrati, autokrati, oligarki. Det er ikke alltid lett å plassere en merkelapp på et regime og utelukke andre. 

 

Google+