Hopp til hovedinnhold

Trump og utenrikspolitikk

Trump og utenrikspolitikk

Hvordan er Trump sin utenrikspolitikk?

Det er det vanskelig å svare på, politikken har vært svært springende og lite gjennomført. 

Donald Trump er heller ikke alene om å utøve amerikansk utenrikspolitikk, og hans utnevnelser og utskiftninger av rådgivere og regjeringsmedlemmer har gitt oss en ganske usammenhengende og annerledes politikk. De har tilhørt ulike tradisjoner i amerikansk utenrikspolitikk. Noen av dem har gitt uttrykk for ganske ulike synspunkt på viktige spørsmål, særlig om forholdet til Russland og NATO.

Historisk har det kan gi mening å se på amerikansk utenrikspolitikk i forhold til to dimensjoner; Isolasjonisme-intervensjonisme og realisme-idealisme, og noen kommentatorer mener at Trump sin utenrikspolitikk har vært en bra kursendring for USA. De mener at Trump tilhører den isolasjonistiske tradisjonen i amerikansk utenrikspolitikk, og med sin "America first" ideologi har det vært mer realpolitikk enn det vi har sett de siste ti-årene: Alt kan forhandles, bare resultatet blir bra for USA. Det er ikke noe problem å plassere Trump som isolasjonist, det er vanskeligere med realisme-idealisme skalaen.

Problemet er kanskje at realpolitikken i liten grad blir styrt av fakta og godt diplomati, men mer av innfallsmetoden; med forutinntatt oppfatninger, magefølelse, dagsform og utspill etter  og "det føles godt å si det" prinsippet. Det er vel så mye Trump sin personlighet som styrer utenrikspolitikken som en helhetlig strategi eller generelle retningslinjer for utenrikspolitikk. 

Nedenfor følger et forsøk på å kort forklare hva vi kan forvente av Trump innenfor ulike utenrikspolitiske saker, med lenker til mer informasjon:

Trump og internasjonal handel

Trump ble valgt til president på en klar proteksjonistisk linje. Han har vært skeptisk til handelsavtaler og ønsker å beskytte amerikanske arbeidsplasser mot utflytting av produksjon og konkurranse fra utenlandske produkter. Dette strider mot den dominerende ideologisk linjen i det republikanske partiet de siste tiårene; internasjonal handel er bra for økonomisk vekst og et gode for de store amerikanske internasjonale selskapene. De har også gått langt for å forhindre andres land forsøk på proteksjonisme og å utestenge amerikanske kapitalinteresser, i for eksempel Latin-Amerika.

Trump har fulgt opp det han lovet i valgkampen. Det har ført til økte tollsatser og handelskrig.

Trump sin politikk har lykkes på enkelte felt for å beskytte amerikanske arbeidsplasser, men samtidig har for eksempel bønder som produserer soya bønner merket Kina sine mottiltak mot Trump sin handelskrig med Kina. Forsøkene på å lukke det amerikanske markedet har ført til mottiltak som fører til at amerikanske interesser ikke får tilgang til eksterne markeder. En proteksjonistisk politikk kan gjerne beskytte arbeidsplasser, men skal i teorien føre til økte priser for forbrukere. USA blir gjerne kalt for en forbruksøkonomi. Økte priser vil føre til mindre forbruk, mindre forbruk betyr mindre produksjon og færre arbeidsplasser. Det er kanskje bra for miljøet, men akkurat det står ikke høyt på Trump sin agenda. For økonomisk vekst og arbeidsplasser i USA på lengre sikt er det neppe en god strategi. 

Trump og Europa

Trump om NATO 
Noen har vært bekymret for framtiden til NATO med Trump som president. Under valgkampen truet han med å ikke opprettholde artikkel 5 ovenfor land som ikke bidro tilstrekkelig til NATOs forsvarsevne. Han har senere vært litt tvetydig med dette budskapet, blant annet med å forsikre Polen om at USA garanterte for landets sikkerhet. Men vi har sett et større press på NATOs partnere om å øke forsvarsbudsjettet. 

Trump og EU

Trump er ikke tilhenger av EU. Mye tyder på at han hadde foretrukket å forholde seg til enkelt land i Europa istedenfor en samlet handelsblokk. Han har eksplisitt støttet Brexit, og EU motstandere i i Europa.  

Russland 
En annen grunn til at europeiske land bekymrer seg for sikkerhet og Nato under Trump er hans meget fordelaktige uttalelser om Russland og Putin. På en prioriteringsliste over sikkerhetstrusler for USA eksisterte ikke Russland. Mange stusset på at han i offentligheten har viste stor skepsis til USAs eget etterretningsmiljø, og hans store tiltro til Russland og Assange sine uttalelser. På tross av at forholdet mellom USA og Russland har blitt svært dårlig de siste årene, kan det virke som Putin og Trump fremdeles har et godt forhold. Det er i og for seg ikke et problem, men dette er Russland som de siste årene står bak drap på opposisjonelle, rangeres som nr. 148 i verden av 180 på en liste for pressefrihet. De har de siste årene hatt en pågående utenrikspolitikk og blant annet vært svært aktive i forhold til informasjons- og des- informasjonskampanjer i vesten. Putin ser fordeler i veksten av høyre-radikale og anti EU-grupperinger i Europa. Dette er grupper Trump også har et godt forholdet til, mye tyder også på at Trump selv har hatt fordeler av Russlands kampanjer. Trump hadde også et annet syn på Russland i 2014.

Trump og Midtøsten

Kampen mot ISIS har stått sentralt for Trump. Etter at ISIS ikke lenger besitter territorium i Syria, ønsket Trump å trekke seg ut og overlate sine allierte til seg selv. Dette ville overlatt Syria til Assad og hans nærmeste allierte, Russland, Iran og Hezbollah-militsen. Etter å hørt på sine rådgivere ombestemte hans seg.

I Israel har han utnevnt en ambassadør som går svært langt i å støtte Israel sin rett til Jerusalem og bosettinger på vestbredden. Han har også uttrykt beundring ovenfor Edrogans autoritære lederstil i Tyrkia. Han støtter også ganske uforbeholdent Mohammed Bin Salaman i Saudi Arabia, på tross av brudd på menneskerettigheter, krigen i Jemen og drapet på journalisten Khashoggi.

I Iran er det først og fremst de som ønsker å styrke fiendebilde av USA og Israel, og utvikle atomvåpen som er fornøyd med Trump sin valgseier. Reformistene har grunn til å være bekymret for at de ikke kommer noen vei med å prøve å få et bedre forhold til vesten. Trump har annullert atomavtalen med Iran, og konflikten tilspisset seg med den Iranske nedskytingen av en drone. Trump viste sin motvilje for bruk av maktbruk ved å avblåse gjengjeldelse angrepet mot Iran, antageligvis i uoverensstemmelse med sin sikkerhetsrådgiver John Bolton.

Trump og Kina

Foruten Iran, så har Trump pekt ut Kina som USA sin rival, særlig i forhold til handel og økonomi. Han har fulgt opp dette med en handelskrig mot Kina. Det er uklart hva han vil gjøre med Kina sine forsøk på maritime ekspansjon i Sør-Kinahavet. Kina håper på at han vil legge seg på en mer isolasjonistisk linje, og ikke blande seg mye inn i de territoriale spørsmålene i området. Kina ser positivt på at Trump trakk seg fra en frihandelsavtale med USA sine allierte i Stillehavsområdet. Avtalen hadde blant annet til hensikt å begrense Kina sin innflytelse og styrke USA sin stilling i regionen. 

Det kan virke som at han har et verdensbilde med Kina og USA som rivaliserende stormakter. Det kan også forklare hans ekstremt vennligsinnede forhold til Russland. Han ønsker å ha Russland som alliert i denne globale konstellasjonen.  

Nord-Korea
Trump har vært svært opptatt av Nord-Korea, og politikken har variert fra fornærmelser og trusler om utslettelse til å rose landets leder Kim Jong Un. På tross av at det vanskelig å se hvor vellykket forhandlingene har vært er fremdeles forholdet mellom Trump og Kim Jong Un tilsynelatende godt.  

Trump om Bistand og utviklingspolitikk

Donald Trump har vist lite interesse for bistand. Med sin Amerika først politikk har han først og fremst truet med å trekke amerikansk bistand til land han ønsker å påvirke politikken til. USA har kuttet bistand som går gjennom FN, men Trump har ikke fått støtte i kongressen for å kutte i bistandsbudsjettet. 

Trump og Klima

Trump blir sett på som en klimaskeptiker, og vel så det, på bakgrunn av uttalelser han har kommet med og regjeringen han har utnevnt. Den består av flere klimaskeptikere i sentrale posisjoner for miljø og globalt samarbeid. Han vil trekke USA fra Parisavtalen. USA er landet med størst utslipp av klimagasser og det kan ramme kampen mot globaloppvarming hardt. På den andre siden har mange av statene og selskapene i USA fortsatt sine forpliktelser for å redusere utslipp av klimagasser. 

 

Google+