Hopp til hovedinnhold

Sosiale medier og demokrati

Sosiale medier og demokrati

Hvordan har sosiale medier endret demokratiet og politikk?

Hvordan har ny teknologi, som sosiale medier, vært en endringsfaktor og hatt innvirkning på samfunnet, særlig politikk og demokrati. Hvordan har sosiale medier preget vår forståelse av samfunnet?

- Sosiale medier og demokrati
- Medborgerskap og politisk kultur
Sosiale medier - Konspirasjonsteorier og falske nyheter
Sosiale medier og polarisering
Sosiale medier og hatytringer
Politiske reklamekampanjer
Sosiale medier og politisk kultur

 

Sosiale medier og demokrati

Mye tyder på at sosiale medier i stor grad har endret politiske forhold og fått konsekvenser for demokratiet. Internett og sosiale medier ble lenge sett på med optimisme og som et framskritt i forhold til demokratiets utvikling. Det kunne føre til at mange grupper og individer fikk muligheten til å nå store deler av befolkning både i demokratier og autoritære regimer med informasjon og argumenter. Ikke bare de som kontrollerer eller har tilgang til  tradisjonelle mediekanaler, som TV, radio og aviser. 

I løpet av de siste årene har dette synet endret seg. I Nettflix dokumentaren det sosiale dilemmaet blir sosiale medier av enkelte eksperter fremstilt som en trussel, ikke bare mot demokratiet, men mot menneskelig sivilisasjon, nærmest på høyde med klimakrise og atomvåpen. Andre kommentatorer peker på det samme. Hva er det som har skjedd? Hva er problemet med sosiale medier? 

Medborgerskap og politisk kultur

Demokrati og stabilitet er ingen selvfølge, heller ikke i etablerte demokratier. I 1965, bare 20 år etter Nazi-tyskland og fremdeles med autoritære stater i Vest-Europa, ble boken Civic Culture utgitt. Dette var en studie som så på betingelser for et stabilt og vellykket demokrati. Teorien og studiet har fått endel kritikk opp gjennom årene, men er en sentral bok for utviklingen av begrepet medborgerskap. Forskerne trakk fram at en politisk kultur med deltagelse, og tro på at en kunne påvirke politikken gjennom etablerte kanaler var gunstig for demokratiet. Samtidig måtte det være vilje til å inngå kompromisser, en måtte ha respekt for andre partier, ulikhet og interesser. De fant at sentralt var også stor tiltro og tilfredshet med politikere og det politiske systemet for en politisk kultur som støttet opp om demokrati og stabilitet. De kom fram til at særlig Storbritannia, men også USA, hadde en stor grad av det de kalte "Civic Culture", i 1965. 

Sosiale medier - konspirasjonsteorier og falske nyheter  

Konspirasjonsteorier og desinformasjon er ikke nytt, men sosiale medier har vist seg å være den perfekte plattformen for rykter, falske nyheter, og konspirasjonsteorier. Gjennom sosiale medier har på mange måter profesjonelle nyhetsredaksjoner blitt byttet ut med algoritmer, venner og likesinnede. Forskning har vist at falske nyheter deles mer, og spres hurtigere på sosiale medier enn andre nyheter.

De fleste plattformene gir også aktører mulighet til å målrette budskapet sitt til grupper som er tilbøyelige til å tro på desinformasjonen. Motivene for å spre denne typen informasjon varierer. Det kan være politisk propaganda, klikkagn, svindelforsøk eller ekstreme grupperinger som står bak. 

En ble spesielt oppmerksom på falske nyheter etter valget i USA i 2016. Nyheter som var produsert av tenåringer i Makedonia fikk flere delinger enn nyhetene til store aviser som New York Times og Washington Post. De kunne tjene forholdsvis mye penger gjennom reklame og klikk på sidene sine. Etter hvert kom det også politiske aktører på banen, PR-byråer og fremmede stater som Russland drev målrettede kampanjer med spredning av falske nyheter for å påvirke valgresultatet og splitte opinionen. Ved valget i 2020 i USA spredde det seg rykter og falske nyheter om valgjuks i sosiale medier. Andre bevegelser, eller sekter, som har blitt store ved hjelp av sosiale medier med konspirasjonsteorier er Quanon. Kjernen i slike teorier er ofte at myndighetene og maktpersoner ikke er hva de utgjør seg for å være, de har en skjult agenda. 

Sosiale medier og polarisering 

En vanlig oppfattelse er at sosiale medier bidrar til polarisering mellom ulike grupper og interesser i samfunnet. Algoritmene som ligger til grunn for sosiale medier sin forretningsmodell fører til såkalte ekkokammer, du får nyheter og oppdateringer som styrker ditt syn og lager fiendebilder av andre synspunkt. Aktører kan også benytte seg av brukernes digitale spor til å målrettet sin propaganda og budskap mot de som er mer tilbøyelige til å dele og like postene. Tenk deg at SNL ga deg en tilpasset leksikon artikkel, slik du vil ha den for å dele den klikke videre eller komme tilbake til SNL, alt etter hvilke digitale spor du har lagt igjen på internett. Slik fungerer hvilket nyhetsbilde sosiale medier gir hver enkelt, og mange aviser går i den samme retningen. Virkeligheten ser veldig forskjellig ut på CNN og Fox newsDe eksisterende konfliktlinjene i samfunnet blir styrket, kompromisser og enighet blir vanskeligere.  

Sosiale medier og hatytringer

Sosiale medier har vært en arena for hatytringer og trakassering av individer og grupper. Det er lite forskning, men mange antar da at dette også kan føre til voldshandlinger og konfrontasjoner. Eksempler som gjerne blir brukt på omfattende voldsbruk hvor Facebook har spilt en sentral rolle er i Myanmar  og India. På den andre siden er ikke slike hendelser noe nytt. I 1993 var en radiokanal sentral for å oppildne hutuer til å angripe og massakrere tutsier. Nazi Tyskland brukte radio, aviser og flygeblader for å øke hatet mot jødene og rettferdiggjøre holocaust. Under delingen av India i 1947 ble hundretusenvis, om ikke millioner mennesker, drept i voldshandlinger mellom muslimer, hinduer og sikher. Få i regionen hadde tilgang til noen form for medier.

Politiske reklame kampanjer

I forbindelse med flere valg de siste årene har det vært målrettet kampanjer, blant annet fra PR-byråer, med politiske budskap og falske nyheter for å påvirke velgere. Byråene har tildeles hatt tilgang til store mengder data om brukerne fra sosiale medier, som har gjort at de kan skreddersydd kampanjene mot målgrupper. Aktører med forbindelse til andre stater har også gjennomført slike kampanjer. I 2016 brukte Russland gjennom byrået IRA falske brukere på sosiale medier til å spre propaganda og falske nyheter for å øke polariseringen rundt presidentvalget.

Sosiale medier og politisk kultur

Sosiale medier har en natur, eller teknologi, som utvilsomt har mye å bidra med til ekstrem polarisering, konspirasjoner, mistro til politiske institusjoner og myndigheter, hatytringer og dannelse av fiendebilder av de andre. Det er likevel vanskelig konkludere med at den nye kommunikasjonsformen alene skal være hovedkraften til utviklingen med konflikter, misnøye og skepsis vi ser i mange land. Det er ikke nytt at demokratier opplever store opptøyer, demonstrasjoner, protester og politiskvold. Polariseringen er også lett å observere i mer ordinære mediekanaler. At det er sosiale medier som er årsaken kan vanskelig hevdes, selv om det er en viktig drivkraft. Det kan være andre trekk med samfunnsutviklingen, for eksempel dårlig styresett og politiske ledere, større ulikhet, mangel på kunnskap og mye annet sok kan være en del av bakteppe for den utviklingen en kan se utfolde seg på elektroniske kommunikasjons kanaler. 

Google+