Hopp til hovedinnhold

Skatteparadis

Skatteparadis

Hva kjennetegner et skatteparadis, hvordan blir de brukt og hvilke land er skatteparadis? 

Hva er et skatteparadis

Det er ikke enighet om en vitenskapelig eller juridisk definisjon av hva et skatteparadis er. En vanlig oppfatning er at et skatteparadis inneholder elementer som lav eller ingen skatt og/eller en form for hemmelighold rundt finans- formuer og transaksjoner.
En definisjon kan være: Et skatteparadis er en stat eller jurisdiksjon som tilbyr ingen eller lav skatt, hemmelighold og lite regulering for å tiltrekke seg utenlandsk kapital og virksomhet i ulike former fra selskaper og privatpersoner.

En forbinder også ofte skatteparadiser med mikro-stater og øygrupper. Det er ikke nødvendigvis tilfellet. Det vi oppfatter som vanlige stater kan også tilby slike forhold, men IMF har opererte med en annen type definisjon. Den vektlegger størrelsen av finansvirksomheten innenfor jurisdiksjonen i forhold til antall innbyggere. Caymanøyene har 62 000 innbyggere, men over 100 000 registrerte selskaper. Øyene er blant annet derfor et internasjonalt finanssenter, eller offshore finanssenter, i følge en slik definisjon.

Hvordan bruke et skatteparadis

Det er ulike måter å gjøre seg nytte av ulike former for skatteparadis eller offshore finanssenter. Det kan være både lovlig og ulovlige metoder. Uten å ha full innsikt i den globale finansakrobatikken og aggressiv skattesparing skal vi beskrive tre ulike hovedretninger.

Kanskje den opprinnelige, og stort sett ulovlige, er å skjule formuer og transaksjoner fra beskatning eller inntekter fra kriminellvirksomhet og hvitvaske disse.

Det er nå blitt en utbredt metode, særlig for internasjonale selskaper, å opprette stråselskaper eller legge hovedkontorer i land med lav bedriftsskatt og få forpliktelser. En overfører så inntekter gjennom mer eller mindre fiktive transaksjoner fra virksomheter i land med høyere skatt. Slik flytter enn overskudd til land med lav skatt. Det kan for eksempel være royalties for bruk av patenter eller merkenavn, renter på lån eller litt abstrakte konsulenttjenester. Starbucks, Nike, Facebook, Amazon og en rekke andre internasjonale selskaper benytter seg av slike løsninger for å betale minst mulig skatt. Dette er stort sett lovlig, men ofte litt i det som blir kalt gråsonen. Det blir jobbet med internasjonale tiltak for å begrense denne virksomheten. Privat personer kan også melde flytting til land med lavere skatt

En annen motivasjon, stort sett lovlig, er å opprette ulike selskapsformer, ofte finansvirksomhet, innenfor den jurisdiksjonen som vil føre til størst profitt. Det kan være på grunn av pragmatiske og gunstige vilkår for akkurat denne selskapsformen i den gitte jurisdiksjonen. Skatt vil ofte være avgjørende, men også få restriksjoner, lite innsyn og praktiske årsaker kan være viktig.

Det er blitt en konkurranse mellom offshore og andre finanssenter om å tilby best mulig betingelser for selskapene og private formuer. Taperne blir vanlige skattebetalere, både bedrifter og personer, og velferdsstaten. De som forsvarer den lovlige virksomheten i skatteparadisene mener at de har en viktig funksjon for den globale økonomien og bidrar til økonomisk vekst i verden. 

Hvilke land er skatteparadis

Vi har sett at det ikke finnes en klar definisjon av hva som er et skatteparadis. Forskjellige institusjoner opererer med ulike kriterier, derfor blir det litt vanskelig å svare på.

Sveits var lenge ganske ensom på tronen som det store skatteparadiset. Senere fikk de konkurranse fra blant annet små øysamfunn, ofte britiske oversjøiske territorium som etter kolonitiden fikk egne gunstige økonomisk jurisdiksjon etter press fra finanseliten i London. Men flere andre stater som vi tradisjonelt ikke forbinder med skatteparadis lokker også til seg finansvirksomhet gjennom lav beskatning og gunstige vilkår. Land som Irland og Nederland har gitt internasjonale selskaper gunstige skatteavtaler for at de store selskapene skal opprette hovedkontorer i disse landene. En slik konkurranse mellom stater truer skattesystemet og velferden i andre stater og bidrar til konkurranse fordeler på markedet for store bedrifter.

Rangering av skatteparadis

Organisasjonen Tax Justice Network har en indeks som er heter "Financial secrecy index". I følge indeksen fra 2020 topper Caymanøyene foran USA, Sveits, Cayman Islands, Hong Kong og Singapore som de beste plassene for å gjemme bort penger og kapital. Organisasjonen har også en liste over de viktigste skatteparadisene for internasjonale selskaper. Områder som hjelper selskaper med å betale minst mulig skatt, og bidrar til lavere skatteinntekter i andre land, og et kappløp mot bunnen for selskapsskatt. Den er kalt Corporate Tax Haven Index, og har tre britiske oversjøiske områder øverst på listen, foran Nederland, Sveits og Luxemburg. EU opererer med en svarteliste med ikke samarbeidende skatteparadiser, den listen inkluderer ikke EU-land. 

Skatteparadis og de fattige landene

På grunn av hemmelighold er det vanskelig å si hvor store summer som blir unndratt skatt gjennom skatteparadis. Det er stor variasjon i de tallene ulike forskere og institusjoner har kommet fram til. Et estimat er at omtrent 6 000 milliarder kroner i selskapsskatt forsvinner fra land hvor inntektene stammer fra på grunn av aggressiv skatteplanlegging gjennom bruk av skatteparadiser. Over 2 000 milliarder av dette er tapte skatteinntekter i fattige land i verdensdeler som Afrika og Asia. En langt større andel en økonomien til disse landene skulle tilsi, og mer enn bistanden landene mottar.

I tillegg er det blitt antatt at over 8 000 milliarder kroner i private formuer er gjemt bort i skatteparadis. Andre anslår at verdien er rundt 30 000 milliarder. Igjen er andelen fra fattige land langt større en deres andel av private formuer skulle tilsi. 

Google+