Hopp til hovedinnhold

Konflikten i Syria?

Konflikten i Syria?

Hva er årsakene til krigen i Syria, hva kan bli mulige utfall av borgerkrigen i Syria, og hvilke konsekvenser kan disse ha?

Svar på spørsmål som Nord-sør-biblioteket har fått om krigen i Syria:

Bakgrunn for krigen i Syria

I utgangspunktet var borgerkrigen i Syria en konflikt mellom president Bashar al-Assad  sitt regime og ulike opprørsgrupper som ønsker å kaste den sittende regjeringen. Konflikten utvikler seg slik at det blir krigshandlinger mellom mange av opprørsgruppene og flere internasjonale aktører blir involvert i krigføringen.

Historie

Etter revolusjonen i 1963  har Baath-partiet  hatt makten i Syria. Det oppsto snart en maktkamp i partiet , og Hafez Al-Assad fikk kontroll over partiet og makten i landet i 1970. Sønnen Bashar al-Assad  arvet president embete i 2000. Presidenten og maktapparatet hans tilhører minoritetsgruppen alawitter , som utgjør ca 12 % av befolkningen. De som har vært knyttet til al-Assad har unt seg selv privilegier, penger og makt. Regimet har vært undertrykkende og motstandere er blitt fengslet og torturert. Misnøyen har vært stor i deler av befolkningen lenge. Det har også tidligere vært opprør  mot regimet. Internasjonalt har Syria tradisjonelt hatt gode relasjoner til Russland/Sovjet og Iran.

Konflikten bryter ut

At det brøt ut et opprør i 2011 skyldes blant annet smitteeffekten av andre opprør i regionen , økonomiske nedgangstider og kanskje også sosiale medier som gjør det lettere å organisere opprøret. Årsakene til opprøret i Syria har noen likhetstrekk med bakgrunnen for protestbevegelsene som oppstod i andre land i Midtøsten, eller den arabiske våren. En kombinasjon av dårlig økonomi, korrupsjon, befolkningens følelse av avmakt og et lederskap som ikke representerer flertallet av befolkningen førte til stor forakt for landets politiske ledere og krav om demokratisering og innflytelse.

Foto: Shamsnn

Under opprørets første fase visste makthaverne at de tilhørte en minoritetsgruppe og at misnøyen med dem var så stor at reformer og eventuell demokratisering til slutt vil føre til at de mister sine privilegier. De måtte også regne med å bli stilt til rette for korrupsjon, maktovergrep og kanskje krigsforbrytelser. Deres eneste maktbase er hæren, politiet og regime lojale militser. Den brutale strategien myndighetene førte fra starten av, ment for å skremme og luke vekk opprørere, vekket også sinne og mobilisert flere til opprør mot det undertrykkende regimet. Når opprøret etter hvert har fått et sterkt sekterisk  og fundamentalistisk preg er det klart at enda mer står på spill for de regjeringslojale og alawitter. De må beholde makt for å sikre egne privilegier og sikkerhet. 

Se også svar på : Hvorfor blir det krig?

  Hvem er partene i Syria

På den ene siden står Assad sin regjering og allierte militser. De er støttet av Russland, Iran og Hizbollah  som har base i Libanon.

Gruppene som gjorde opprør hadde lite til felles  utenom motstand mot det eksisterende regime til Assad. Det skal i perioder ha eksistere over 1000 ulike væpnede grupperinger. Konflikten utvikler seg også slik at det blir krigshandlinger mellom flere av opprørsgruppene.

Den frie Syriske Arme  var den militære grupperingen på opposisjons siden som er mest stuerene for vesten og andre arabiske land. Koalisjonen de har ledet har slått sprekker, og en mer moderat islamistisk koalisjon , inkludert det muslimske brorskap, har 

Det finnes mange ulike Mujahedin  grupperinger. Noen av disse har prøvd å slå seg sammen som The Islamic Front . Det finnes også mer radikale Jihad grupperinger, blant annet Al-Qaida tilknyttede Fatah al-Sham tidligere kjent som Nusra Front , og den nå sterkt svekkede IS . Jihadist grupperinger som for eksempel IS og Al-Nusra-fronten har hatt politiske, ideologiske og økonomiske mål som har ført til væpnet konflikt mellom dem. Fatah al-Sham har også vært i kamper  med den litt mer moderate Saudi Arabiske støttede islamittiske organisasjonen Ahrar al-Sham , som nå kanskje er den største opprørsgruppen i Syria.

Kurdere har hatt rollen som en nært allierte med USA og sentrale i kampene mot IS. Kurderne blir sett på som en fiende av en annen viktig alliert av opprørsgruppene, Nato landet Tyrkia. De Syriske Kurdere har vært i harde kamper med både IS og militser støttet av Tyrkia.

Internasjonale aktører har vært sterkt involvert. IS har blitt bombet av en USA ledet koalisjon , Russland har direkte støttet Assad med blant annet å bombe diverse opprørorganisasjoner, inkludert grupperinger som er støttet av Tyrkia og USA. Foruten å støtte grupper i kampen mot Assad har også Tyrkia sendt inn styrker i Syria for å bekjempe både IS og kurdere, som har vært støttet av USA, i grenseområdene. Arabiske land som Qatar   og Saudi Arabia   har støttet ulike militser. Iran på sin side har støttet Assad med styrker og militær rådgiving, det har også Hizbollah  gjort fra sin base i Libanon. 

Hvor mange har mistet livet i Syria? 

Det er blitt vanskelig å ha oversikt over hvor mange som er drept i konflikten i Syria . Ulike kilder gir forskjellige tall, men det rapporteres om over 400 000 og kanskje mer enn 500 000 drepte i borgerkrigen siden den startet i 2011. Tallene stammer blant annet fra FN`s utsending til Irak , og i februar 2016 rapporterte Syrian Center for Policy Research om 470 000 dødfall  i 2016, og at 11,5 % av befolkningen er drept eller skadet i krigen. En rapport fra FN (august 2015)  antar at 250 000 er drept som en følge av krigen, inkludert over 10 000 barn.  Det er stor variasjon  i de ulike estimatene for antall drepte. FN har sluttet å opererer med et offisielt tall, det er blitt for vanskelig å telle .

Den humanitære situasjonen er kritisk og en antar at krigen har ført til over 13 millioner interne og eksterne flyktninger . Se Urix om den desperate situasjonen til flyktningene i Syria, og særlig barna på Urix 13.03.14

 

Vil borgerkrigen i Syria ta slutt

Borgerkrigen i Syria vil ta slutt, men når og hvordan er det vanskelig å si. Akkurat nå er krigen i ferd med å gå inn i en ny fase. IS besitter ikke lenger territorium i Syria, USA trekker muligens ut sine styrker, det er en våpenhvile avtale i det viktigste frontområdet mellom regjeringsstyrkene og opprørerne, og det virker som forholdet mellom Russland og Tyrkia er bedre men fredsforhandlingene fremdeles meget komplisert med mange ulike parter. Opposisjonen krever at Assad går av. Det er  uaktuelt for regjeringen i Syria og tilsynelatende for Russland, som nå står militært sterkt. Det blir vanskelig for store deler av befolkningen i Syria å godta at Assad fortetter som statsleder etter den blodige borgerkrigen.

I januar 2017 blir det holdt indirekte forhandlinger  mellom store deler av opposisjonen og Assads regjering. Regjeringen har en styrket posisjon etter utviklingen på slagmarken de siste årene. Samtidig har USA fått en mindre rolle i forhandlingene, og Russland har styrket sin posisjon . Konfliktlinjene er kompliserte og eksistensielle, og har ført til at innrømmelser synes å sitte langt inne , og at forhandlingsløsninger er vanskelig å oppnå . Assad regime har nok håp om å nærme seg militær seier, eller å presse opposisjonsgruppene i kne med støtte fra Russland og Iran. De har også vist en vilje til å bombe motstanderen med sitt overlegne flyvåpen, uten å vise hensyn til tap hos sivilbefolkningen. Det kan bli vanskelig for opprørsgruppene å stå i mot en slik fiende i lengden.  

Internasjonalt har alle parter støttespillere som bidrar med våpen og forsyninger. Det er ikke sikkert at konflikten kan avsluttes ved en klar militær seierherre. En kan kanskje også se at krigstrøtthet og press utenfra kan tvinge fram en forhandlingsløsning.  Men misnøyen og hatet mot Assad er betydelig i store deler av befolkningen, og selv om ISIS er nedkjempet er det andre islamistgrupperinger som Fatah al-Sham som ikke er inkludert i de nåværende forhandlingene. Samtidig er det mange eksterne aktører og land som har ulike interesser i Syria og må bli enige om hvordan en slik forhandlingsløsning vil se ut. Selv om både Russland og Iran støtter Assad har de ulikt syn på hvordan Syria skal se ut etter at krigen er slutt.

Selv om krigen tar slutt, kan det også være at konflikten vil fortsette i en mindre skala en det vi ser nå.

 Mulige utfall av konflikten i Syria

Situasjonen i Syria er så komplisert og har så mange ulike parter, både interne og internasjonalt, at det vanskelig å si noe om utfallet av konflikten. 

Et utfall kan inkludere en form for militær seier til en av partene, eller en forhandlingsløsning. Det kan også være at utfallet blir en kombinasjon av forhandlinger og en tilnærmet militær seier. Regjeringen til Assad og hans allierte Iran og Russland står nå sterkt i forhandlingene på grunn av det militære styrke forholdet. Det er mulig at vi kan få en våpenhvile/fredsavtale mellom regjeringen og deler av opposisjonen, mens kampene fortsetter mot de mest radikale gruppene, som Fatah al-Sham. 

En eventuell fredsavtale vil stå over på mange utfordringer i en splittet nasjon med mye fiendskap og hat etter over fem år med krig, overgrep og krigsforbrytelser.  En militær seier til regimet, eller en forhandlingsløsning hvor regimet presser gjennom betingelsene, vil neppe føre til fred og stabilitet. Det vil sannsynligvis være grupper som med ulike midler vil kjempe mot et forsatt Assad diktatur med terrorisme, demonstrasjoner og små skala militær operasjoner. Den langvarige borgerkrigen har også ført til at det er store mengder våpen i landet og at mange militante grupperinger har fått fotfeste i landet, slik som i Irak. Krigen har vært svært sekterisk, og Assads gruppe med alawitter utgjør 12 % av befolkningen. De blir forbundet med sjia, mens ca. 70 % av befolkningen i Syria er sunnimuslimer. Mange av de militante sjiagrupperingene kan knyttes til terrororganisasjoner, og med finansiering av land som Saudia Arabia kan en vanskelig se for seg at de aksepterer Iransk vennlig Assad regime i Syria.  

Opprørene er en meget splittet gruppe, og det er vanskelig å se for seg at de klarer å tvinge fram en kapitulasjon fra regimet på bakgrunn av en militær seier. Deres forhandlings mål er å få avsatt Assad og en regime endring som gir de ulike gruppene og aktørene økt innflytelse. Noen av gruppene vil gjerne gjøre et forsøk på å innføre en eller annen form for demokrati. Hvordan det vil utarte seg er vanskelig å si, men en skal nok heller skule til erfaringene med demokrati i et land som Irak enn Egypt. Det er uansett liten grunn til å tro at det skal føre til stabilitet. Andre opposisjonsgrupper har mer sekteriske og religiøse motiver. 

 

Du finner mange lenker i teksten over og i margen, en her er noen lenker spesielt relatert til konsekvenser av utfall og hva som kan kommer til å skje etter krigen:

Carnegie Endowment: Back to Square one?

En konferanse om å bygge Syria etter konflikten: Carnegie Endowment - Building new Syria

Carnegie Endowmnet: The hard part may be about to begin as Assad, Russia and Iran eye each other out.

Carnegie Endowmnet: Putin`s Plan for Syria

Flere rapporter fra Carnegie Endowment: Situasjonen i Syria

Artikkel i BBC: Syria sides head neither for victory nor defeat

   Nedenfor er det lenker til mer informasjon, og i margen finner du svar på relaterte spørsmål. 

Google+