Hopp til hovedinnhold

Konflikten i Colombia

Konflikten i Colombia

Hvem er partene i borgerkrigen i Colombia, hva er årsaken til krigen, hvor mange er blitt drept og blir det fred i Colombia?

Nord-sør-biblioteket har fått mange spørsmål om krigen i Colombia, nedenfor finner du svar på noen av dem og kilder til mer informasjon. 

Hvem er partene i konflikten i Colombia?

De viktigste partene i fredsforhandlingene og konflikten er regjeringen og den venstre-radikale gerilja gruppene FARC. Den nåværende konflikten oppstod på midten av 60-tallet og har sette et utall av ulike parter og militante grupperinger. På slutten av sytti-tallet var det mer enn et dusin ulike milits- og geriljagrupper. Foruten FARC, og den fortsatt eksisterende ELN, har M19 vært viktige grupper på venstre siden.

De mest notoriske anti-kommunistiske gruppene eller dødsskvadroner har vært AUC og senere AN. Disse paramilitære gruppene kjempet mot de venstre-radikale gruppene og gikk hardt fram med likvideringer og massakrer i områder hvor geriljagruppene hadde stor støtte.  Dødsskvadronene og de paramilitære gruppene var nært knyttet til store landeiere og Narkotika kartell, som Escobar sitt Medellin kartell. Myndighetenes sikkerhetsstyrker og amerikanske selskaper samarbeidet også i perioder med noen av de paramilitære gruppene. 

Hva er årsaken til borgerkrigen i Colombia?

Opprinnelig var det en høyre - venstre konflikt, som det var svært mange av i Sør- og Latin-Amerika under den kalde krigen. Den høyreorienterte regjeringen var støttet av landeiere og USA. FARC geriljaen hadde en marxistisk inspirert ideologi og mobiliserte fattige bønder på landsbygda, de hadde støtte av Cuba og Sovjet.

FARC-geriljaen vokste fram i et land med store forskjeller, og i et samfunn som allerede var preget av vold og undertrykkelse. Konflikten utviklet etter hvert mange ulike drivkrefter i den langvarige og blodige konflikten; narkotikahandel, kidnappinger, landeiendommer, penger, makt, hevn og hat. Konflikten fikk sin egen dynamikk med ulike politiske og militante grupperinger, ledere, land- og narkotika-baroner som trengte våpen og fiendebilder for å opprettholde sin makt og eksistens.

Hvor mange har blitt drept i Colombia?

Voldsbruken i Colombia har siden 1965 vært omfattende både på grunn av en ideologisk konflikt, kamp om land, penger, makt og narkotika. I stor grad har de ulike ingrediensene glidd inn i hverandre. Det blir derfor mange parallelle årsaker til voldsbruk og drap i Colombia. Det gjør det komplisert å beregne antall døde, og en finner svært forskjellig tall for antall drepte i Colombia. Ulike beregninger tar også utgangspunkt i forskjellig tidsperioder.

I følge offisielle tall fra Colombia har totalt 220 000 mennesker blitt drept i konflikten fra 1958 - 2013, over 80 % av dem har vært sivile. Konflikten førte til størst tap i perioden 1996 - 2002. Massakrer, terror og drap var en del av krigføringen. I følge den samme rapporten så er det de paramilitære gruppene som har stått for de fleste overgrepene mot sivilbefolkningen. Andre kilder oppgir tall som 45 000 døde.

Blir det fred i Colombia?

Mye tyder på at det kan bli fred mellom FARC og regjeringen i Colombia, men det betyr ikke at det blir slutt på vold og drap i landet. Det er mange andre væpnede grupper og kriminelle som prøver å utnytte makt tom-rommet som oppstår i mange regioner når FARC legger ned våpnene. 

Den ideologiske og revolusjonære gløden har for lenge siden forsvunnet fra FARC sin agenda og de har mistet popularitet de hadde hos deler av befolkningen. De er sterkt svekket både militært og økonomisk. De sliter nok ikke bare utad, men også i egne rekker med å legitimere sin voldsbruk og kidnappinger, særlig når regjeringens politikk er endret og de fleste paramilitære gruppene er oppløst. Det er et større spørsmål om hvordan opposisjonen til fredsavtalen vil stille seg til en ny avtale. Opposisjonen har størst støtte i områder som ikke har vært sterkt rammet av krigen og blant store landeiere som må gi avkall på landområder de har overtatt under krigen ved hjelp av paramilitære styrker. Opposisjonen ble ledet av tidligere president Uribe, som har basert mye av sin støtte fra velgere på å føre en hard linje mot FARC og ELN. Uribe er blitt beskyldt for at han tidligere har hatt bånd til paramilitære grupper som AUC

Fredsavtalene mellom regjeringen og FARC ble nedstemt i folkeavstemningen, men FARC og regjeringen har ingått en ny avtale. Den er godkjent i nasjonalforsamlingen og senatet og ikke vil bli lagt ut til folkeavstemning. Etter at Ivan Duque, en motstander av fredsavtalen og alliert av Uribe, ble valgt til ny president framstår fredsavtalen som svært skjør
Følg utviklingen i Colombia her.

ELN er den nest største opprørsgruppen i Colombia og har også startet fredsforhandlinger med regjeringen, men fredsforhandlingene har nærmest blitt skrinlagt etter flere arrestasjoner og en bilbombe i januar 2019.

I slike forhandlinger, hvor en konflikt er blitt institusjonalisert, er en ofte nødt til å inngå kompromisser for at opprørene skal legge ned våpen. En må gi soldatene og lederne en annen utvei enn å leve av våpen og mer eller mindre kriminell aktivitet. Det innebærer gjerne amnesti for kidnappinger og voldshandlinger og et forsøk på integrere dem i samfunnet. Det er denne problematikken som er utgangspunktet for uenigheten mellom ja- og nei- siden til fredsavtalen. Hvor langt skal en gå med å se bort fra tidligere grove kriminelle handlinger for å oppnå fred. Samtidig er det sterke krefter med tilknytting til de paramilitære gruppene og landeiere som arbeider aktivt mot en fredsavtale, erkefiendene til FARC. Det har vært mange drap på menneskerettighets forkjempere og sosiale ledere som arbeidet for fred etter at avtalen ble underskrevet. Det er mange konflikter, kriminelle bander og mye vold i det Colombianske samfunn som ikke bare forsvinner ved å underskrive en avtale. Etter at FARC har lagt ned våpen, har kriminelle og andre militante grupper prøvd å få kontroll over områder FARC har kontrollert.

Fant du det du lette etter

Spørsmål merket * er obligatoriske.

Takk for tilbakemeldingen!

Vi svarer ikke på henvendelser her, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre!

Google+