Hopp til hovedinnhold

Imperialismen som en av årsakene til første verdenskrig?

Imperialismen som en av årsakene til første verdenskrig?

Hvordan var forholdet mellom stormaktene under imperialismen, og hvordan var denne rivaliseringen en del av bakgrunnen for 1. verdenskrig?

Stormaktrivalisering  under imperialismen

Imperialismen er en lang periode og forholdet mellom stormaktene varierte mellom krig, konflikt, samarbeid og allianser med hele verden som arena.

Perioden var først og fremst preget av rivalisering og konflikt. Eventuelle allianser ble stort sett inngått for å stå sterkere mot andre stormakter, og om det var samarbeid så var gjerne det for å unngå krig og konflikt på tross av motstridene interesser. 

På 16- og 1700-tallet var det mange kriger mellom stormaktene i Europa, noen av dem var mer eller mindre knyttet til koloniene. Storbritannia og Nederland, som var en stormakt fram til slutten av 1700 tallet, var rivaler i kampen om kolonier og handelsruter.  Flere av krigene mellom dem var helt klart knyttet til imperialismen. Frankrike og Storbritannia var også to land som en gjerne kan se på som erkefiender i kampen om kolonier og verdensherredøme. 

Etter Napoleonskrigene ble det avholdt en konferanse i Wien hvor en ønsket å legge rammene for et stabilt Europa uten væpnet konflikt. Det ble begynnelsen på en lang periode uten de store og omfattende krigene mellom stormaktene i Europa. 

Hvilken betydning hadde imperialismen for utbruddet av 1. verdenskrig           

Frankrike og Storbritannia fortsatte sin rivalisering om kolonier også etter 1815. Bare 16 år før utbruddet av første verdenskrig kom det nesten til væpnet konflikt mellom de to landene i Sudan (Fashoda).  Det var bare en av flere alvorlige konflikter mellom Frankrike og Storbritannia:

Likevel inngår de to stormaktene en allianse i 1905, ententen som ble til trippel ententen i 1907. Årsaken til alliansen er i stor grad framveksten av Tyskland som en stormakt på kontinentet. I 1871, etter å ha vunnet en krig mot Frankrike om landområder, ble Tyskland samlet til en stat. Tyskland ble landet i Europa med størst økonomi, og flest innbyggere foruten Russland. Deres oppfattelse var at fordeling av kolonier ikke gjenspeilet det nye maktbildet i Europa, selv Belgia og Nederland hadde større koloniriker en Tyskland. Tyskland hadde ambisjoner om mer en dette.

I 1884 avholder Tyskland en konferanse i Berlin hvor stormaktene prøver å fordele Afrika mellom seg, og sikrer at Tyskland får sin del av kaka uten at det blir krig mellom stormaktene. Det er likevel ikke fritt for at det nesten bryter ut konflikter mellom dem. Vi har sett at Frankrike og Storbritannia flere ganger ikke var langt fra en væpnet konflikt, men også Tyskland og Frankrike hadde alvorlige konfrontasjoner.

Agadir krisen

Mest kritisk ble det i Marokko, med den første og andre Agadir krisen. Særlig pressen i både Frankrike, Tyskland og Storbritannia, som stod på Frankrike sin side, bidro til å fyre opp om nasjonalisme, sjåvinisme og rivalisering. Forholdet mellom landene var svært spent etter hendelsene i Marokko i 1911. I samtiden kan en lese at konflikten var nær med å føre til en verdenskrig:   

Det ble ikke situasjon rundt koloniene som ble den utløsende faktoren som førte til utbruddet av første verdenskrig, men et attentat på en Østerriksk-Ungarsk fyrste på Balkan. Men Imperialismen og kampen om koloniene bidro betydelig til stemningen som ledet til krigen. Imperialismen og kamp om kolonier bidro sterkt til stormaktrivalisering, patriotisme og nasjonalisme som preget Europa, både når det gjaldt befolkningen og ledere sitt sinnelag og ambisjoner før 1. verdenskrig. Noen mener at 1. verdenskrig var uunngåelig på grunn av denne rivaliseringen og endringer av styrkeforholdene mellom stormaktene. Andre mener at selve krigsutbruddet var mer tilfeldig og avhengig av skuddene i Sarajevo, som drepte Franz Ferdinand tronarvingen i Østerrike-Ungarn som var alliert med Tyskland. Serbia ble beskyldt for å ha lagt til rette for attentatet. De var allierte med Russland, som igjen var allierte med Frankrike og Storbritannia. 

 

Google+