Hopp til hovedinnhold

Den siste utviklingen i Syria?

Den siste utviklingen i Syria?

Hva skjer i Syria i dag, har krigen endret seg? Hva er den siste utviklingen i konflikten?

Generelt kan en si at krigen i Syria har utviklet seg fra å være et internt opprør mot et autoritært regime til en borgerkrig med mange parter og internasjonale forgreininger. Eksterne aktører, som Russland, Iran, USA, Tyrkia og flere andre med motstridende interesser i konflikten spiller en viktig rolle i hvordan konflikten utvikler seg.

De siste viktige hendelsene i konflikten er:

Tyrkisk invasjon i nord-øst Syria 

I en ny telefonsamtale med Erdogan høsten 2019 skal angivelig Trump ha gitt beskjed om at USA ville trekke soldatene sine ut av grenseområdet i Nord-Syria, og enten gitt grønt lys eller ikke kommet med motforestillinger mot at Tyrkia rykket inn i det samme området for å erobre en 32 km bredd sikkerhetssone mellom Tyrkia og det kurdisk kontrollerte området. Denne gang gjorde han alvor av tilbaketrekningen, og en ny front i den allerede blodige og kompliserte konflikten ble åpnet. Det er usikkert hva som skjer når tyrkerne når sitt mål, det er grunn til å tro at krigshandlingene vil fortsette. 

Etter sterk kritikk, også av egne støttespillere, har han truet Tyrkia med økonomiske sanksjoner. Kritikken er rettet mot at  USA nå ofrer sine tidligere allierte YPG-militsen, som har vært den viktigste aktøren på baken i kampen mot ISIS i Syria. Mange er også bekymret for at angrepet kan føre til en styrking av ISIS. Tyrkia har tidligere vist at de tar trusselen fra PKK langt mer avlorlig enn ISIS. Det er også frykt for at fanger kan flykte fra fangeleirene som er bevoktet av kurdiske soldater. 

Mange sivile er blitt drept i krigshandlingene, og over hundretusen nye mennesker er på flukt i Syria.

Tyrkia har et konfliktfylt forhold til kurdere, som er en minoritet innenfor deres egne grenser. De er redde for at deres sterke posisjon i Nord-Syria kan føre til en sterkere bevegelse for en egen kurdisk-stat også innenfor Tyrkia sine grenser. 

Andre viser også til at oppslutning om Erdogan har dalt i Tyrkia, og at en krig mot fienden kurdere kan igjen gjøre han mer populær i deler av befolkning.

Argumentene til Erdogan for invasjonen er at de ønsker å lage en buffer, en sikkerhetssone, mellom det de anser som en terrororganisasjon (YPG) i Syria og Tyrkia. I Tyrkia er det nærmere 3 millioner flyktninger fra Syria, og Erdogan ser for seg at disse flyktningene kan bosette seg i denne sikkerhetssonen som tidligere stort sett har vært bosatt av Kurdere.

Idlib

Idlib er en av de siste opprørskontrollerte byene i Syria. Ulike opprørsgrupper besitter byen og området rundt, noen av disse gruppene er støttet av Tyrkia. Etter blodige bombeangrep fra russiske fly i 2018 ble det inngått en våpenhvile avtale. Denne avtalen skulle føre til en demilitarisering sone. Den ble aldri oppfylt og våren/sommeren 2019 innledet regjeringsstyrkene en offensiv og bombeangrep ble trappet opp. Etter en roligere periode fører igjen konflikten til stor lidelse for sivile

Wikipedia: Idlib demilitarization (2018-present)

 

USA trekker seg ut av Syria, eller kanskje ikke?

I desember 2018 kom det en tweet fra president Trump om at ISIS var nedkjempet i Syria, og USA skulle trekke sine styrker ut av landet. Det ble angivelig gjort etter en telefonsamtale med den tyrkiske presidenten Erdogan, og uten ha vært i kontakt med sine rådgivere eller allierte i Syria. Det ville ha ført til store endringer i maktbalansen i Syria til fordel for Russland, Iran, ISIS og Tyrkia. Sannsynligvis etter å ha snakket med sine militære- og sikkerhetsrådgivere kan det virke som Trump har ombestemt seg. USA skal ikke trekke seg ut av Syria nå.   

Framgang for den Syriske regjeringen

I løpet av 2018 har den Syriske regjeringen erobret stadig flere områder som har vært kontrollert av opprørsgrupper. Assad har nå grep om hele Damaskus og det meste av det sørlige Syria. Det var lenge forventet at en ville få en ny offensiv mot Idlib, som er den siste store byen nord-vest i Syria som er i opprørenes hender. Det er flere grupper som besetter Idlib, inkludert grupper støttet av Tyrkia, og Tyrkia har advart Assad og Russland om å angripe Idlib. Det ble inngått en avtale om en demilitarisert sone mellom Tyrkia på den ene siden og Russland og Russland og Syria på den andre i september 2018, som foreløpig har forhindret blodige kamper i byen. I det østlige Syria står fremdeles kurdere og opprører støttet av USA (SDF) i kampen mot ISIS sterkt.   

Gassangrep i Douma

Mye tyder på at byen Douma  i Øst-Ghouta ble rammet av et gassangrep den 7. april 2018. Den 14. april angrep USA, Frankrike og Storbritannia utvalgte mål i Syria, som gjengjeldelse for de kjemiske angrepene. Mange følte at verden knapt har vært i en mer spent situasjon siden Cuba-krisen i 1962. Etter angrepet har den internasjonale spenningen og retorikken gradvis avtatt, men det har også vært et nytt bombeangrep. Flere Iranere ble drept. Mye tyder på at det Israel som stod bak angrepet, og situasjonen mellom Iran og Israel er meget spent.   

Hvem står bak gassangrepet

Det er fremdeles ikke helt klart hva som skjedde i Ghouta. Er det et reelt angrep, hvor mange ble drept og hvem stod bak?
- Selv om det er kjent at opprørsstyrker har kommet i besittelse av kjemiske våpen, er det først og fremst regjeringsstyrkene som har anledning til å gjennomføre et slikt angrep. - Når det gjelder motiv så finnes det hos begge parter. Regjeringsstyrkene ønsker å ramme opprørsstyrker som gjemmer seg i tunneler, og kanskje tvinge fram en kapitulasjon, for å unngå store tap i egne rekker. Men det er ikke vist bilder av opprørsstyrker som er rammet av angrepet. Opprørsstyrkene som er i desperat situasjon ønsker å fremtvinge en internasjonal respons som kan føre til at kortene deles ut på nytt. Det siste er også et sterkt motiv for regjeringsstyrkene i å ikke utføre et slikt angrep. 
- Regjeringsstyrkene har tidligere vist at de viser lite hensyn til sivile tap, men også de gjenværende opprørene i Ghouta har vist at de ønsker å kjempe til siste slutt med lite hensyn til de sivile tapene rundt dem. Det er altså vanskelig å si sikkert hvem som står bak angrepene uten sikker etterretning som peker i den ene eller andre retningen. Frankrikes president har sagt av de vet sikkert at regjeringen står bak et angrep med kjemiske våpen, uten å gå ut med hvorfor de vet dette. Det kan tyde på at de har interne kilder som står bak informasjonen. Det var det også før Irak-krigen. Irakiske kilder påstod at Saddam Hussein hadde et aktiv masseødeleggelsesvåpen-program. Det viste seg at disse var upålitelige, og først og fremst var opptatt av egne interesser i forbindelse med å få til et regimeskifte. Russland på sin side mener at de kan bevise at Storbritannia var involvert i å iscenesette hendelsen. Det høres ekstremt usannsynlig ut og bidrar bare til å gi Russlands versjoner svært lite troverdighet.

Øst-Ghouta 

Assad og den Syriske regjeringen har vært på offensiven i Øst-Ghouta ved Damaskus og i provinsen Hama første del av 2018. De har styrket sin posisjon med støtte av Russland og Iran, og har erobret tilbake viktige områder fra opprørsgrupper. Særlig i Øst-Ghouta har bombingen rammet de sivile, og det har vært forsøk på å evakuere særlig skadde og syke ut av det beleirede området.  Regjeringen har foreløpig konsentrert seg om å ta tilbake områder som er kontrollert av islamister og IS. Det gjenstår å se hva de gjør når de eventuelt må komme i konflikt med som er direkte støttet av USA og Tyrkia for å ta tilbake territorium. Putin argumenterer nå med at USA må trekke seg ut av Syria når IS er nedkjempet, og Donald Trump har antydet at han er enig i dette, men ingenting tyder på at dette blir amerikansk politikk fremover. I april 2018 tyder alt på at sivile ble rammet av nok et gassangrep. Regjeringslojale styrker er blitt beskyldt for å stå bak angrepet, men en må også være oppmerksom at det er rapportert om at opprørsstyrker er i besittelse av kjemiske våpen. 

Tyrkisk offensiv

Tyrkia startet en offensiv mot kurdiske styrker i  (YPG-militsen) i Nord-Syria januar 2018. De har påført dem store tap og overtatt byen Afrin. YPGA har vært støttet av USA i kampen mot IS. Det er rapportert om at flere tidligere IS soldater er blant militsgruppene som  er alliert med Tyrkia, mange sivile er drept og det meldes om krigsforbrytelser. Tyrkia har signalisert at de ønsker å fortsette offensiven, noe USA har advart mot og kan føre til at de kommer i konflikt med amerikanske styrker.

 

IS svekket

 I løpet av høsten 2017 har ble IS er nærmest blitt nedkjempet: Blant annet av amerikansk støttede kurdiske militser i Raqqa og nord-øst, og Den Syriske hæren i Nord-Vest Syria.

Google+