Hopp til hovedinnhold

Borgerkrigen i Sør-Sudan

Borgerkrigen i Sør-Sudan

Situasjonen i Sør-Sudan har ofte blitt pekt på som en av verdens glemte kriser. Landet er preget av konflikter og en kritisk humanitær situasjon.

Hvorfor er det krig i Sør-Sudan?

Årsakene til at det er konflikt og krig i Sør-Sudan er maktkamp mellom ledere, manglende politiske institusjoner og en svak stat, etniske skillelinjer, kamp om ressurser på ulike nivåer og mange ulike grupper med væpnede menn. 

Sør-Sudan - bakgrunn

Sør-Sudan er verdens yngste stat. Landet ble selvstendig som følge av en fredsavtale og folkeavstemning i 2011 etter en lang og bitter borgerkrig i Sudan, hvor skillet mellom nord- og Sør-Sudan var den sentrale konflikten. Forholdet mellom den nordlige og sørlige delen av Sudan hadde vært anstrengt og kilde til konflikt helt siden Sudan ble selvstendig i 1956. Det var lite som bandt de tidligere koloni områdene sammen som en stat.

Se svar på: Koloniseringen av Afrika:
"I Koloniene så en lite eller ingenting til den demokratiske utviklingen som samtidig skjedde i vesten. Det ble ikke lagt vekt på skape et bærekraftig politisk system med en form for nasjonal enhet innenfor de administrative områdene. Grensene som ble trukket av kolonimaktene tok på ingen måter hensyn til at dette senere skulle være grensene til nye nasjonalstater. I Europa ble de politiske systemene og statene dannet etter en lang historisk prosess. Konsekvensene av at titusenvis av høvding-styrte områder og noen kongedømmer ble til noen få stater med et pennestrøk har til dels vært katastrofale."

Det nye landet Sør-Sudan var preget av et uavklart og fiendtlig forhold til sin nabostat i nord, manglet politiske institusjoner og offentlig infrastruktur, hadde flere lokale konflikter om ressurser mellom ulike etniske grupper, mye olje, og mange unge menn med våpen. Det største problemet var kanskje to ledere med personlige ambisjoner på vegne av sine fraksjoner, begge fra den samme frigjøringshæren SPLM.

I ettertid kan en si at mye tydet på at framtiden til den nye staten ikke bare var lys. I 2013 brøt det ut borgerkrig i landet. En fredsavtale ble inngått i 2015, men konflikten ble igjen voldelig i 2016. Samtidig har landet blitt rammet av sultkatastrofer og humanitærekriser. 

Borgerkrigen i Sør-Sudan

I den nye staten ble det raskt en maktkamp mellom to dominerende fraksjoner i frigjøringsbevegelsen. Det er viktig å være innenfor presidenten sin krets for å ta del i de godene statsmakt gir i et land som Sør-Sudan, alternativene er ikke så lukrative. Den nye presidenten skal for eksempel raskt ha sparket 300 "generaler" og oppnevnte 100 nye (I Norge har vi vel noe slik som en eller to generaler og en håndfull generalmajorer). I 2013 brøt det ut borgerkrig når visepresident Riek Machar ble avsatt etter beskyldninger om forsøk på statskupp. President Salva Kiir og visepresident Machar ledet to ulike fraksjoner i frigjøringsbevegelsen SPLM og kom fra to ulike etniske grupper, henholdsvis Dinka (35, 8 %) og Nuer (15,6 %). Dette er de to største etniske gruppene i landet, av i alt 60 forskjellige anerkjente etniske grupper.

Konflikten mellom de to fraksjonen var ikke ny. I 1991 prøvde også Machar og andre generaler å gjøre et kupp internt i opprørsbevegelsen som kjempet for et selvstendig Sør-Sudan (SPLA) mot Johan Garang, som da var frigjøringsorganisasjonens leder og tilhørte samme fraksjon som Salva Kiir. Det førte til en lang og blodig konflikt mellom en Dinka og en Nuer fraksjon i SPLA som samtidig kjempet mot regimet i Khartoum, hovedstaden i Sudan.   

Borgerkrigen fortsetter

I 2015 ble en fredsavtale inngått, og Machar ble igjen visepresident. Etter at det brøt ut kamper i 2016 ble visepresidenten avsatt, og flyktet nok en gang fra hovedstaden Juba. Situasjonen ble enda mer uoversiktlig en tidligere, hvor etnisitet og kamp om tilgang til lokale ressurser har ført til uroligheter i flere regioner. Opprørere og ulike militsgrupper er i trefninger både med hverandre og regjeringsstyrkene, og sivilbefolkningen har vært utsatt for overgrep og massedrap. Det var et utall av aktive væpnede opprørsgrupper. I løpet av 2018 og 2019 ble det inngått fredsavtaler med mange av gruppene. I 2020 ble Riek Machar igjen visepresident, med Salva Kiir som president. Fremdeles er det grupper med våpen som ikke er en del av fredsavtalen.

Det antas at minst 50 000 er drept i Sør-Sudan siden 2013, men andre operer med så høye tall som er. 

Landet er preget av maktkamp i sentrum om posisjoner, makt, olje og penger, og kvegtyveri og kamp om beitemarker og ressurser i regionene. Med etnisitet og stamme tilhørighet som et bakteppe. Det er frykt for at det fort kan bryte ut en ny borgerkrig, sterkt preget av etnisitet. Landet har sett massakrer av sivile, og blant annet på grunn av krig og konflikt har matvaresituasjonen i landet vært kritisk i perioder. FN erklærte hungersnød i flere områder i 2017. En antar at borgerkrigen i Sør-Sudan kan ha ført til nærmere 400 000 døde. Det er over 2 millioner flyktninger fra Sør-Sudan, samtidig er det 300 000 flyktninger fra andre land i Sør-Sudan. 

Google+