Hopp til hovedinnhold

Adam Hochschild: Kong Leopolds Arv

Når forfatteren oppdaget Leopolds Kongo ble han mest overrasket over at han ikke kjente historien. Et folkemord og en utplyndring som verden knapt har sett maken til.

Den Belgiske kongen styrte Kongo som sin private koloni, og det ble drevet rådrift på naturressurser og mennesker fra 1885 til 1908. Med utgangspunkt i ulike kilder antar forfatteren at folketallet sank fra 20 til 10 millioner i denne perioden. Det var et folkemord av samme omfang som Hitlers og Stalins massedrap, men det er knapt nevnt i de europeiske historiebøkene våre.

Brev og dagbøker

Adam Hochschild benytter kilder som brev og dagbøker fra de som var tilstede, og vi kommer nært inn på den dramatiske historien. Hendelsene blir beskrevet av både de grusomme, eventyrerne, ofrene, observatørene og heltene. Mange av tidsepokens kjendiser var på ulikt vis involvert i historien om Leopolds Kongo. Kongelige, politikere og eventyrere som Stanley og Joseph Conrad er viet stor plass, men mindre kjente som Tswambe fra Kongo kommer også til orde, stemmer vi sjelden får høre i vår historiefortelling.

Den hvite manns byrde

Det er derfor ingen grunn til å bli overrasket over at en ikke kjenner detaljene rundt overgrep i forbindelse kolonialiseringen. Desto viktigere blir kunnskapen om dette, og tilstandene i Kongo var på ingen måte unik i de europeiske kolonien. Kanskje kan vi bedre forstå et verdensbilde med stor skepsis til den hvite manns byrde i andre deler av verden når vi kommer nærmere innpå kolonialiseringens brutalitet. Også Leopold talte varmt om å bringe sivilisasjonen til de tapte sjelene i Afrika, og prøvde å framstå som en forsvarer av humaniteten i den europeiske offentligheten. Følgene for Kongoleserne var en helt annen.

Aktuell

Det er slående hvor aktuell den 100 år gamle historien er. Tilstanden i indre Kongo har vært like apokalyptisk og voldelig de siste 20 årene. Strategien til mennene med våpen er svært lik, motivene mye det samme og konsekvensen for sivil befolkningen de samme. Og på tross av globaliseringen går det som skjer i Afrikas ufremkommelige hjerte vel så upåaktet hen som for 100 år siden.

Google+