Hopp til hovedinnhold

Klassikerlørdag: Å lese verden - litteratur fra Afrika

Klassikerlørdag: Å lese verden - litteratur fra Afrika

Hvordan kan vi forstå verden gjennom litteraturen? Hvilke forfattere og hvilke verk har bidratt til å skape den moderne afrikanske romantradisjonen? Temaet for Kiellandsenterets klassikerlørdag i april var litteratur fra Afrika, men i og med at Sølvberget for tiden holder stengt har vi dessverre vært nødt for å avlyse dette arrangementet.

 

9788215031231_eca27d4dec6bfd27680689ed36332abe

Litteraturviter og førsteamanuensis ved OsloMet, Tonje Vold, har skrevet boken «Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk» (2019). Her diskuterer hun hvordan litteraturen kan gi oss nye perspektiver på hvem vi er, hvor vi hører til, og hvordan vi bør forstå verden. Hun hevder blant annet at «Vi må lese litteratur på tvers av nasjoner og kontinenter, for å lese verden og forstå vår egen plass i den». I boken viser hun blant annet gjennom lesninger av afrikanske klassikere fra 1950-tallet og fra til i dag hvordan litterære verk evner å problematisere nasjonal identitet, makt og frigjøring.

Vi jobber med å finne en ny dato for dette arrangementet, som foreløpig er flyttet til høsten. Ønsker du å bli bedre kjent med afrikanske forfattere i mellomtiden? Sølvbergets ansatte Kristine, Thale, Jamal og Stine har lest et utvalg eldre og nyere klassikere fra Afrika, her er deres anbefalinger til bøker du kan lese mens vi venter på at programvirksomheten vår kan starte opp igjen.

 

«Mønsteret rakner» (Chinua Achebe, 1958)

«Mønsteret rakner», eller «Things Fall Apart», regnes som et hovedverk i den moderne afrikanske litteraturen, og har siden den ble utgitt i 1958 fått status som tidenes mest leste roman fra Afrika. Den leses fortsatt som en viktig motstemme til fortellingen om kolonialiseringen av det afrikanske kontinentet, og inngår i den såkalte postkoloniale litteraturen. Boken går også i dialog med den europeiske litteraturtradisjonen, blant annet er bokens tittel en referanse til diktet «The Second Coming» av W. B. Yeats, som omhandler kampen for å overvinne det britiske styret i Irland.

Chinua-Achebe

Handlingen i romanen er lagt til slutten av 1800-tallet, og beskriver et nigeriansk samfunns første møte med vestlig kultur og verdier, og tar opp kulturkonflikten som oppstår når lokal religion og tradisjon møter kristendommen og europeiske misjonærer. Bonden Okonkwo er bokens hovedperson, og fungerer som representant for det tradisjonelle ibo-samfunnet i Nigeria. Gjennom fortellingen om Okonkwo og livet i landsbyen Umuofia blir leseren vitne til hvordan eldgamle skikker og tradisjoner gradvis fortrenges under britisk kolonistyre, og hvordan hele samfunnet gjennomgår dramatiske endringer. Romanen er oversatt til over 50 språk, og ble utgitt på norsk i 1966.

Den nigerianske forfatteren, akademikeren og samfunnsdebattanten Chinua Achebe (1930-2013) var svært kritisk til måten vestlig litteratur framstilte og definerte det afrikanske kontinentet og de ulike folkeslagene som ble underlagt europeisk styre. Han anså litteratur som et identitetsdannende prosjekt, og ønsket å gi afrikanske lesere innblikk i egen kultur og historie. Gjennom å løfte fram flere stemmer viste han at det alltid er alternative fortellinger til det som anses for å være etablerte sannheter.

 

«Prayer for the Living» (Ben Okri, 2019)

En annen sentral stemme fra Nigeria er Ben Okri. Han er tildelt en rekke prestisjetunge priser for sitt forfatterskap, og er mest kjent for romanen «The Famished Road» («Den sultne veien»), som ble tildelt Bookerprisen i 1991. Flere av bøkene hans er tilgjengelige i norsk oversettelse, men hans siste utgivelse, «Prayer for the Living» fra 2019, er foreløpig ikke oversatt.

Ben Okri

Boken består av en samling av 23 fortellinger, enkelte så korte at de bare gir et lite fragmentert glimt inn i en annen verden. Fortellingene veksler mellom dokumentariske beskrivelser, fabellignende historier og magisk realisme - her er døde kropper som hvisker og synger, dukkehus som fylles av liv og makabre beretninger om livet og døden. Okri tar oss med tusenvis av år tilbake i tid, tilbake til menneskehetens begynnelse, samtidig som han er innom samtidens utfordringer med båtflyktninger og religiøs ekstremisme. Han henter elementer fra detektivhistorier, legender, overtro, eventyr og muntlig fortellertradisjon. Samtidig skriver han i dialog med den vestlige litterære kanon og lar leseren møte kjente figurer som Don Quijote og hans makker Sancho Panza i en alternativ versjon av Cervantes sin ridderhistorie fra 1605. Handlingen er lagt til London, USA, Nigeria, Bysants og Andesfjellene, og leseren blir tatt med på en underholdende reise i Ben Okris forunderlige univers.

Ben Okri ble født i Lagos i 1959. Han har skrevet romaner, noveller, poesi og sakprosa. Han er bosatt i England, og har blant annet jobbet for BBC og undervist i kreativ skriving ved Trinity College, Cambridge.

 

Americanah (Chimamanda Ngozi Adichie, 2013)

Handlingen i «Americanah» utspiller seg på tre kontinenter. Hovedpersonene er det unge paret Ifemelu og Obinze som forlater urolighetene og usikkerheten i hjemlandet Nigeria i jakten på et nytt liv i vesten. Hun drar til USA for å studere, mens han ender opp i England. Flere år senere møtes de to igjen når Ifemelu vender hjem til det nye demokratiske Nigeria. Ifemelu har bosatt seg i USA og er forfatter av en anerkjent politisk blogg, mens Obinze har slått seg opp som velstående forretningsmann i Lagos etter å ha levd flere år som illegal innvandrer i London.

Americanah_Fotokreditering-Gyldendal

Romanen er en fortelling om kjærlighet og tilhørighet, og tematiserer rase og identitet gjennom fortellerstemmen Ifemelus møte med fordommer og rasisme i sitt nye hjemland. Boken er oversatt til 29 språk, og som de fleste av bøkene til Adichie er den tilgjengelig i norsk utgave.

Chimamanda Ngozi Adichie er født og oppvokst i Nigeria. Hun debuterte med romanen «Dyprød hibiscus» i 2003, men er kanskje mest kjent for bestselgeren «En halv gul sol» fra 2006. Hun regnes for å være en viktig og modig stemme i samtidslitteraturen, og hun har blitt utpekt som dette århundrets arvtager etter Chinua Achebe. Som Achebe er hun opptatt av å utfordre etablerte sannheter og tankemønstre, og av å skrive fram alternative fortellinger. Hun har vunnet flere priser for forfatterskapet sitt, og er representert med tekster i prestisjetunge magasiner og antologier.

 

«In the House of the Interpreter: A Memoir» (Ngũgĩ wa Thiong'o, 2012)

«In the House of the Interpreter: A Memoir» er en selvbiografisk beretning fra forfatterens egen oppvekst i et Kenya under britisk kolonistyre. Som ung gutt ble han opptatt ved den prestisjetunge Alliance School og flyttet fra familien og landsbyen sin for å bli internatelev. Kenya var på denne tiden sterkt preget av vold, segregering og rasisme. En voksende motstand mot det britiske imperiet resulterte i det blodige Mau-Mau-opprøret. Ngũgĩ opplever skolen som en trygg havn som gir ham muligheten til å få en utdannelse, og der han får delta i meningsfylte aktiviteter som teatergrupper, sjakkturneringer og speiderleirer, samtidig som han gradvis integreres i kolonimaktens vestlige verdier og levemåte. Han beskriver konflikten mellom mulighetene han selv blir gitt som elev ved den britiske skolen, samtidig som landsbyen hans jevnes med jorden, familien tvangsflyttes og broren settes i konsentrasjonsleir.

in-the-house-of-the-interpretor-1

Boken er fortellingen om en ung gutts vei til voksenlivet, og parallelt om framveksten av Kenya som selvstendig nasjon. Flere av Ngũgĩs tekster er oversatt til norsk, men «In the House of the Interpreter» er foreløpig ikke tilgjengelig i norsk utgave.

Den kenyanske forfatteren og litteraturprofessoren Ngũgĩ wa Thiong'o er en de mest sentrale samtidsforfatterne fra Afrika, og navnet hans nevnes hvert år når det spekuleres i hvem som vil bli tildelt Nobelprisen. Forfatterskapet rommer både romaner, essays, noveller og skuespill, og er sterkt preget av kampen for politisk, kulturell og intellektuell frigjøring. Ngũgĩ er opptatt av å bruke elementer fra muntlig fortellertradisjon i tekstene sine, og av viktigheten av å kunne skrive og lese på sitt eget språk, og ikke på de tidligere kolonispråkene. Han har selv skrevet flere av bøkene sine på morsmålet kikuyu. Ngũgĩ er også en krass samfunnsdebattant, og ble i sin tid fengslet av styresmaktene i hjemlandet. Han lever i dag i eksil i USA.

 

«Min sønns historie» (Nadine Gordimer, 1990)

I romanen «Min sønns historie» av den sørafrikanske forfatteren Nadine Gordimer møter vi den unge gutten Will og familien hans. De lever et liv sterkt preget av den politiske situasjonen i Sør-Afrika, med vold, rasisme og frihetskamp. Faren er lærer og en velansett mann i lokalsamfunnet. Han regnes som et moralsk forbilde i kampen mot det undertrykkende regimet i landet. En dag avslører Will ved en tilfeldighet at faren har innledet et utenomekteskapelig forhold til en ung, hvit kvinne. Farens dobbeltliv preger naturlig nok relasjonen mellom far og sønn, og vil også få store konsekvenser for faren dersom det blir offentlig kjent.

Nadine_Gordimer_01

Romanen er en fortelling om kjærlighet, svik og relasjoner, men den er også beretningen om et undertrykt folk sin lange vei mot frihet. Året etter at «Min sønns historie» ble utgitt mottok Gordimer Nobelprisen i litteratur.

Nadine Gordimer skrev romaner, noveller, dikt og essays. Hun var en politisk forfatter som brukte litteraturen til å ytre seg kritisk om apartheid-regimet, noe som resulterte i at flere av bøkene hennes ble forbudt i hjemlandet. Forfatterskapet har hele tiden den politiske situasjonen som bakteppe og følger framveksten av det moderne Sør-Afrika fra etterkrigstiden og fram til apartheid-regimets fall på 1990-tallet. Gordimer døde i 2014, 90 år gammel.

 

«North of dawn» av Nurudin Farrah (2018)

I denne romanen møter vi et middelaldrende diplomatpar som får livet snudd på hodet ved ankomsten av sønnens enke og barn. I flere tiår har Gacalo og Mugdi levd et fredelig liv i Oslo og oppdratt to barn som har gått hver sin vei. Sønnen, Dhaqaneh ble radikalisert og endte opp som selvmordsbomber i Mogadishu. Dhaqaneh etterlater seg enke og to stebarn. Et familiedrama oppstår når enken smugles inn til Norge. Hvordan skal de forholde seg til denne kvinnen som forsvarer dypt konservative islamske ideer og avstandstaken fra det sekulære Norge? Familien rives mellom omsorg og forsøk på å overbevise, mellom sorg og skam. Sett på bakgrunn av virkelige hendelser, er «North of Dawn» en provoserende og ødeleggende historie om kjærlighet, lojalitet og nasjonal identitet.

Farah

Nurudin Farah er en prisvinnende somalisk forfatter, og er flere ganger nominert til Nobelprisen i litteratur. Forfatterskapet rommer skuespill, romaner, noveller og essays. Forfatteren valgte å bruke Norge og Oslo som utgangspunkt for boken for å hedre de to norsksomaliske ungdommene som ble drept på Utøya 22. juli 2011. På tross av at handlingen i romanen er lagt til Norge er romanen foreløpig ikke oversatt til norsk.

«Når himmelen mørknar» av Bessie Head (1968)

På søken etter et liv som fri mann rømmer Makhaya fra det segregerte Sør-Afrika til Botswana. I den karrige landsbyen Golema Mmidi møter han den eksentriske engelske jordbrukseksperten Gilbert, og i et humpete samarbeid med landsbyens kvinner startes et landbrukskollektiv som skal sette hverdagen på hodet. Bessie Head skriver med varme om et postkolonialt kontinent i endring, og belyser hverdagsliv og jordbruk såfremt som diskriminering og fordommer. Sterke karakterer og landskapsskildringer gir et kjærlig innblikk i hverdagen på den botswanske landsbygda.

Bessie Head ble født i Sør-Afrika i 1937, men levde store deler av livet i eksil i Botswana. Hun døde bare 48 år gammel, og regnes for å være en av Botswanas viktigste forfattere.

 

«Nervous conditions» (Tsitsi Dangarembga, 1988)

Da broren til hovedpersonen i boka, Tambu, dør plutselig, og det ikke er andre gutter i familien, får Tambu en uventet mulighet til å oppfylle sine drømmer og fortsette sin skolegang. Tambu vokser opp på landsbygda i Zimbabwe på 60-tallet, og livet er preget av hardt fysisk arbeid, særlig for Tambu, hennes søstre, og alle familiens kvinner. Tambu oppdager tidlig at kvinners behov og følelser ikke tas hensyn til, og hun kjenner på en sterk følelse av urettferdighet.

220px-Nervous_Conditions

Etter brorens død tar Tambus onkel, familiens velgjører med utdannelse fra Vesten, henne med seg til misjonsskolen for videre skolegang. Etter hvert kjenner Tambu på hvordan den store overgangen fra det enkle landsbylivet til livet på kostskolen skaper en distanse til hennes egen bakgrunn, og hun føler hun blir revet mellom to kulturer, den vestlige og den afrikanske. Dette skal også utfordre familierelasjonene. Vi blir også kjent med Tambus kusine, Nyasha, som opplever denne spenningen mellom den vestlige innflytelsen og det tradisjonelle, og som tar dette ut i form av opprør mot foreldrene. Det viser seg at alt ikke er som forventet i onkelens husholdning, og at hans reise til makt gjennom utdannelse også har hatt sin pris. Tambu er romanens forteller, og språket er drivende i hennes beskrivelser av hendelsene rundt seg. Romanen er en stor leseropplevelse, særlig fordi karakterene har dybde og er mangefasetterte, samtidig som boka er tilgjengelig.

Romanen «Nervous conditions» har vært regnet som en moderne klassiker siden den ble utgitt i 1988, og ble i 2018 tatt med på BBCs liste over 100 historier som formet verden. Romanen tar for seg store spørsmål som kvinners rettigheter og likestilling, men også hvordan fattigdom og etnisk tilhørighet står som hindringer i veien for Tambu i hennes jakt på høyere utdannelse. Boka lar også leseren slippe inn i en verden vi i utgangspunktet kanskje tror skiller seg veldig fra vår egen, men gjennom den menneskelige erfaringen er det ikke vanskelig for leseren å relatere til Tambu.

«Nervous conditions» er en delvis selvbiografisk roman, Tsitsi Dangarembga er selv født i Zimbabwe og har utdannelse fra England og senere Berlin og Sør-Afrika. Hun er særlig kjent for sitt feministiske prosjekt, og har utgitt to oppfølgere til «Nervous conditions», «The Book of Not: A Sequel to Nervous Conditions», fra 2006, og «This Mournable Body» fra 2018. I tillegg til å skrive bøker har hun laget flere filmer, og blant annet opprettet Women’s film festival of Harare. Hun er bosatt i Zimbabwe. «Nervous conditions» er til utlån på Sølvberget både på engelsk og norsk.

 

«The Fishermen» (Chigozie Obioma, 2015)

«The Fishermen» handler om fire brødre, Ikenna, Boja, Obembe og Benjamin, som vokser opp i en middelklassefamilie i en by i Nigeria på 1990-tallet. De bestemmer seg for å gå til elven for å fiske, til tross for at elven av ulike årsaker anses for å være et ondt sted, og deres far har forbudt dem å gå dit. De forsøker å holde dette skjult, men avsløres etter kun noen uker av en nabo som observerer dem, og som forteller dette videre til moren. Brødrenes far, en progressiv mann og ansatt i Nigerias sentralbank, har store ambisjoner for sine barn og har stor tro på utdannelsens makt. Like før brødrene begynte å dra til elven for å fiske ble faren overført til en annen by, og han har overlatt oppgaven med å ta vare på de fire brødrene, i tillegg til de to yngre barna, til moren.

9788281694095

En dag ved elven møter de landsbyens «gale mann», Abulu, som kommer med en profeti om at den eldste broren Ikenna, en dag vil bli drept av én av sine brødre. Dette preger Ikenna sterkt, og han klarer ikke legge det han har hørt fra seg. De tre brødrene hans forsøker å overbevise ham om at dette ikke er mulig, men til ingen nytte. Etter møtet med Abulu får vi en underliggende fornemmelse av at det kommer til å skje noe grusomt. Skyld, sorg og løgner tar plass i familien, og deres kamp mot skjebnen begynner.

«The Fishermen» går inn i en klassisk afrikansk roman-tradisjon, hvor man kombinerer den tradisjonelle engelske romanen med den muntlige fortellertradisjonen som finnes i mange afrikanske land. Dette er med på å understreke konflikten mellom det tradisjonelle og det moderne, som også er et tydelig tema i denne romanen. Språket i «The Fishermen» er veldig fascinerende, for det er både tradisjonelt engelsk, som vi kjenner det, samtidig som det er tydelig påvirket av afrikansk mytologi og muntlig fortellerstil. Forfallet vi ser i «The Fishermen» kan være forfatterens forsøk på å skape en parallell til sitt eget hjemland, Nigeria, der det ikke har manglet på korrupsjon, løgner og dårlige valg i årtier. Nigerias store forfatter, Chinua Achebe, er også kjent for å befinne seg i denne tradisjonen, og Chigozie Obioma er i flere sammenhenger, blant annet i en anmeldelse i New York Times fra 2015, utpekt som arvtakeren til Achebe. I «The Fishermen» faller alt sammen, ikke ulikt den berømte romanen skrevet av Achebe, «Things fall apart».

Chigozie Obioma debuterte med «The Fishermen» i 2015, og den ble kortlistet til The Man Booker Prize samme år. Han har siden utgitt «An Orchestra of Minorities» i 2019, som også fikk svært god mottakelse. Begge romanene er oversatt til norsk. Chigozie Obioma er professor ved Nebraska-Lincoln universitetet, og underviser også i Nigeria. Han er født i 1986. Begge bøkene er til utlån på Sølvberget, både i engelsk og norsk utgave.

Google+