Hopp til hovedinnhold

Kielland og Strindberg

Den svenske forfatteren og dramatikeren August Strindberg og Alexander Kielland var begge sentrale skikkelser i den litterære offentligheten i Skandinavia på 1880-tallet, og var med på å definere den radikale litteraturen i sin samtid.

20. mai har Rogaland Teater nypremiere på August Strindbergs "Et drømmespill". Hva slags forhold hadde Kielland og Strindberg til hverandre?   

Den svenske forfatteren og dramatikeren August Strindberg og Alexander Kielland var jevngamle, født i 1849. På samme måte som Kielland regnes som en av de viktigste forfatterne i norsk litteraturhistorie, er Strindberg en av Sveriges største diktere. Begge var sentrale skikkelser i den litterære offentligheten i Skandinavia på 1880-tallet, og var med på å definere den radikale litteraturen i sin samtid.

Forholdet mellom Kielland og Strindberg

De to forfatterne var begge sterkt påvirket av filosofen Søren Kierkegaard, som de leste i ung alder. De vanket i kretsen til den danske kritikeren og litteraturforskeren Georg Brandes, og delte hans tanker om diktningenes funksjon og litteraturens oppgave: å sette problemer under debatt. Begge var også født inn i et borgerlig miljø, men levde likevel et liv preget av til tider store økonomiske vanskeligheter. Strindberg debuterte som dramatiker allerede i 1869, men fikk sitt store gjennombrudd med romanen «Röda rummet» i 1879. Samme år debuterte Kielland med sine novelletter.

Kielland nærte et intenst hat til Sverige og alle svensker. Han mente Sverige var et land opptatt av seremonier og pomp og prakt, og var villig til å gå til krig mot nabolandet for å få oppløst unionen. August Strindberg var nok en av de få svenskene han faktisk likte og beundret, og som han ønsket å etablere et vennskap med.

Kielland skrev brev til Strinberg

I august 1880 skrev Kielland til August Strindberg for å fortelle om hvor sterkt inntrykk det hadde gjort på ham å lese romanen «Röda rummet». Han forteller at det er brødrene Georg og Edvard Brandes som har anbefalt ham å lese boken. Videre skriver han at han kjenner på et slektskap dem imellom; de to er «de Indignerede, de stille Rasende, de Misfornøiede, der ikke haver Haab». Han har bedt sin svenske forlegger om straks å sende den svenske utgaven av «Garman og Worse» til Strindberg slik at han selv kan oppdage dette slektskapet, og han sier han ville vært lykkelig om de to kan bli bedre kjent med hverandre. Kielland introduserer seg selv på følgende vis:

Kielland i brev til Strindberg:
Jeg lever her i en forhyklet, reaksjonær småby, i en fin familie hvor vi lider av aristokratiske oppstøt, er 32 år, veier 216 pund, frisk, sterk, gift. Jeg venter ikke at de kjenner mitt navn, ti det er ennu ganske nytt; men jeg har havt lykken med meg og håper at jeg skal tilrope pakket ennu mangt et alvorsord før jeg går til bunns.

Alexander Kielland mente han hadde lært mye av Strindberg, men følte nok at sistnevnte var skarpere og mer kompromissløs i sin samfunnskritikk. Etter noen svært produktive og suksessrike år som forfatter kjente Kielland på en begynnende skrivesperre, og tvilte på sin egen framtid som forfatter. Høsten 1886 skrev han følgende til sin svenske kollega: 

Kielland i brev til Strindberg: 
det er ikke fritt for at når jeg sidder fed og fornøyet og pusser min blanke stålpenn, farer det gjennom meg med en ond samvittighet: var det ikke bedre å stå på gaten med Strindberg og kaste sten i de pene vinduer. ( ... ) Og hvis de vil overse min beklagelige svakhet for fruentimmerne og tillade meg i omtrent allting å være uenig med Dem, så håper jeg vi skal forblive gode venner og innerst inne i forbund og slektskap med hinanden. Lad mig nu snart høre fra Dem; sist fikk jeg bare et lumpent brevkort. det er ikke fritt for at når jeg sidder fed og fornøyet og pusser min blanke stålpenn, farer det gjennom meg med en ond samvittighet: var det ikke bedre å stå på gaten med Strindberg og kaste sten i de pene vinduer. ( ... ) Og hvis de vil overse min beklagelige svakhet for fruentimmerne og tillade meg i omtrent allting å være uenig med Dem, så håper jeg vi skal forblive gode venner og innerst inne i forbund og slektskap med hinanden. Lad mig nu snart høre fra Dem; sist fikk jeg bare et lumpent brevkort.

Og Strindberg, hva syntes han egentlig om Kielland?
"Ibsen og Kielland har ingenting att lära mig, två okunniga fruentimmersförfattare" skal han etter sigende ha uttalt.

«Det är synd om människorna»

«Et drømmespill» fra 1902 er et av Strindbergs mest kjente teaterstykker. Det er kjent for åpningsreplikken: «Det är synd om människorna». I stykket møter vi Agnes, Guds datter som besøker jorden for å observere menneskene og livene deres. Hun møter ulike menneskeskjebner og blir en del av menneskenes liv. Det store spørsmålet stykket stiller er hvorfor det er så vanskelig å være menneske, hvorfor er livet så tungt? I «Et drømmespill» smelter drøm, liv og diktningen sammen, og stykket anses i dag som et av Strindbergs viktigste bidrag til utviklingen av det moderne dramaet. Stykket spilles på Rogaland Teater i perioden 20. mai til 19. juni.

Les mer om stykket på Rogaland Teaters nettside

Vil du lese mer av August Strindberg? 

Lån bøkene til Strindberg på biblioteket

Google+