Hopp til hovedinnhold

Historien om Paradis

Paradis i Stavanger

Det er ikke første gang det skjer endringer i området Paradis. Går vi tilbake i tid, ser vi en del av byen som har vært i stadig utvikling de siste 200 årene.

Tar du toget til Stavanger, er Paradis nest siste stopp. Men ikke la navnet lure deg, det er slanger i paradis. Utviklingen av området er betent, og 10. april skal det være folkemøte om Paradis-utbyggingen.

paradis stasjon3

Navnet Paradis

Den første som nevner navnet Paradis i en skriftlig kilde er, kanskje ikke så overraskende, en prest. Sokneprest Jens Godtzen brukte navnet i forbindelse med en eiendomstvist i 1686. Da hørte området til prestegården. Bakkene var frodige og sørvestvendte, og trolig attraktive, noe som kan ha bidratt til navnevalget. Stavanger byleksikon forteller at det ble forpaktet til Bispeladegård i 1825, arvefestet til eiendommen i 1837 og utlagt til tomter i 1872.

(Stavanger byleksikon, 2008, s. 372)

BySt1986_1_157.t4796f03a.m800.w.3Watermark_mai2014_ny.tif.tif.pv.x11404dc6

Bilde fra Stavangerbilder.no. Paradisveien 5, hus bygget for Dagfin H. Berner.

Eiendommen ble delt opp i fem store parseller, hvor det ble bygget store hus, dette var et av de finere strøkene i byen. Husene ble kjøp av henholdsvis skipsreder og kjøpmann Dagfin H. Berner, malermestrene Salve og Per Aanesen, sakfører og senere byfogd Henrik Finne, Ole Hodne og teolog, senere sogneprest, Jacob Kielland. Opprinnelig ble husene bygget med stor avstand i mellom, men fra 1900-tallet ble det solgt tomter og bygget villaer her, slik at det ble et mer tettbygget strøk.

(Bang-Andersen, 1985, s. 36-38)

 

BySt024_303.t48a95966.m1200.w.3Watermark_mai2014_ny.tif.tif.pv.xa0aa4120

Foto hentet fra Stavangerbilder.no. Hillevågsvatnet, togstallen i bakgrunnen. Tatt mellom 1890 og 1940.

Trøbbel i Paradis

Bebyggelsen både på Storhaug- og Vålandssiden vokste, og dermed ble det også mer kloakk. Mye av denne gikk ut i vannet ved Paradis. I tillegg kom det en søppelplass over Hillevågsvannet, hvor avfallet ble brent. Det ble altså mye lukt, både fra kloakken og fra søppelbrenningen. Navnet Paradis begynte å bli misvisende.

Godsstasjonen til Norges Statsbaner ble anlagt på søppelplassen i 1940, da fyllingen hadde stabilisert seg. Men kloakken gikk fremdeles ut i vannet, og stanken ble verre og verre.

(Bang-Andersen, 1985, s. 126)

56378736_643449072762196_2317196793915375616_n

Bilde fra Stavangerbilder.no. Fra 1970. Færre flytebrygger i Hillevågsvatnet, og ikke gjennomgående bilvei på Storhaug-siden langs sjøen.

Hårete mål

Men stasjonsarrangementet kunne fort ha blitt mye større. I 1918 vant arkitekt Oscar Hoff en byplankonkurranse for området fra Vågen til Hillevågsvannet. Utkastet til byplan hadde mottoet "Lykke til", og levde opp til navnet ved å være svært optimistisk og ambisiøst. Her var det lagt opp til et stasjonsområde på størrelse med Europas store sentralstasjoner. Sør for hovedstasjonen var det lagt opp til et linjenett som skulle måle 40 spor i bredden. "Lykke til" innebar blant annet et rengjøringsanlegg for tog, større enn Breiavannet, et enda større godsbygg, lokomotivstall med plass til 18 lokomotiver og anleggsplasser for to jernbaneferjer. Men, som vi vet, disse planene ble ikke realisert. 

(Haaland, 1999, s. 332-335) 

Hva skjer nå?

paradis stasjon 2

Det skal bygges i Paradis, både bolighus og næringsbygg. Paradis er område med mye ledig areal, og planene er igjen store. 

Det er Bane Nor Eiendom, Kjell Inge Røkke (FP eiendom) og Alfred Ydstebø (Base Property) som står bak utbyggingen. Det er laget fire forslag til hvordan området kan bli. Utbyggingen av Paradis er en stor diskusjon i lokalpolitikken, og i lokalsamfunnet. Noen er mot høyhus, og de er redde for at området skal bli et næringsområde. Forslagene til utbygging av Paradis skal legges fram på et folkemøte onsdag 10. april.  

Vil du lese mer?

Austbø, A. (2008). Stavanger byleksikon. Stavanger: Wigestrand.

Bang-Andersen, A. (1985). Stavanger: historien om Østre bydel. Stavanger: Dreyer bok.

Digital utgave her.

Haaland, A. (1999). En by tar form: Stavangers bebyggelse 1815-1940. Stavanger: Wigestrand.

Digital utgave her

Johnsen, J. (2001). Storhaug bydelsleksikon. Stavanger: Mesi forlag.

Fant du det du lette etter

Spørsmål merket * er obligatoriske.

Takk for tilbakemeldingen!

Vi svarer ikke på henvendelser her, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre!

Google+