Hopp til hovedinnhold

Historien om Kvernevik

Kvernevik (foto: Stavangerbilder.no)

Sølvberget er i 2019 engasjert i et prosjekt for å skape et godt bibliotektilbud og leseglede for elever og innbyggere i Kvernevik. Derfor benytter vi anledningen til å bli litt bedre kjent med bydelen.

Paradis på jord? Litt belastet? Meningene er delte. Sant er det i alle fall at bydelen nå har fått et flott, nyoppusset skolebibliotek. For oss er Kvernevik et veldig kjekt bekjentskap, og nå vil vi lære litt mer.

Det er ikke lett å lage en kort artikkel om en hel bydel. Hvordan det er å bo i Kvernevik, det vet best de som gjør eller har gjort det. Men noen har skrevet bøker om bydelen, og jeg tar utgangspunkt i disse i artikkelen. Lån gjerne bøkene på biblioteket, og bli kjent med oppvekst og historie fra de som har førstehåndskunnskap.

Rask utbygging

kvernevik fra utmark til bydel

Kvernevik er en av de nyere bydelene i Stavanger. Utbyggingen av Sunde Hageby startet på 1950-tallet, fram til dette var området preget av utmark. Hvis du går inn på Stavangerbilder.no og søker på Kvernevik, får du fram mange bilder av et landskap med åkrer og få hus fra 1950-tallet.

kvernevik vistevik øverst til venstre

Bilde av Kvernevik 1959. Alle bilder fra Stavangerbilder.no

Utviklingen har Frank Robert Jacobsen skrevet om i boka «Kvernevik – fra utmark til bydel». Det var stort behov for å bygge nye boliger etter krigen, og det ble satt opp mange identiske hus. I Sunde hageby kom blant annet mange firemannsboliger, og selv om det manglet viktige ting som bussforbindelse og renovasjon, var innbyggerne storfornøyd med de nye leilighetene sine.

Det ble også etablert industri i Kvernevik. I 1968 stiftet Fridtjof Hagen firmaet Hafrsfjord industri AS, som produserte takpanner. De hadde navnet H-panner, og mellom 1969 og 1975 produserte de nok panner til 8000 hus. I 1975 ble fabrikken flyttet til Årdal i Ryfylke på grunn av plassmangel.

Problemer

Utbyggingen av bydelen gikk fort. På bare 10-15 år var Kvernevik omgjort fra utmark til tett bebyggelse. Dette førte til problemer. Pål Magnor Kvammen, født i 1963, bodde i Kvernevik fra 1969 til 1974. I forordet til Jacobsens bok skriver han om en bydel som var resultat av dårlig byplanlegging. Det ble lagt mange sosialboliger til området, og miljøet kunne bli tøft. Familien til Kvammen flyttet til Madlaveien etter bare fem år. 

 

kvernevik 1970

 Bilde av Kvernevik 1970

 Minner fra bussen

bussen til kvernevik

En av de som flyttet til området på 50-tallet var Gro Kvæstad. Hun har beskrevet hverdagsminner fra bydelen i boka «Bussen til Kvernevik», som selvfølgelig kan lånes på biblioteket. Hun var ti år gammel da familien flyttet fra Nedstrand til Kvernevik. I boken forteller hun om bussturer, legebesøk, skolehverdag. Hun forteller om store og små begivenheter, og alt limes sammen av historier fra bussturer. På bussen får hun vite hvor det skal komme matbutikker, og vi får noen faktaopplysninger som at gamle Sunde skole ble revet i 1960. 

Vi får også innblikk i hvordan det var å glemme penger til å betale på bussen, hvordan det var å ta bussen helt inn til Stavanger, og om søsken, foreldre og besteforeldre. Ei koselig mimrebok, med undertittel "En reise gjennom 50-tallet". 

Lang historie

At området bare var utmark fram til 1950-tallet, er en sannhet med modifikasjoner. Historien til Kvernevik går langt tilbake. Allerede i steinalderen bodde det mennesker her. Det er funnet en slipehelle i sandstein fra ca 5000 f.Kr, og man tror at det bodde folk i jettegryta Skrubbhålå i steinalderen. Det finnes også spor fra bronsealderen. På Smiodden er en grav fra omkring 1500 f.Kr, og man har funnet helleristninger i nærheten. Dette kan du lese mer om i boka «Kvernevik – fra utmark til bydel».

Lesetips om Kvernevik

Fant du det du lette etter

Spørsmål merket * er obligatoriske.

Takk for tilbakemeldingen!

Vi svarer ikke på henvendelser her, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre!

Google+