Hopp til hovedinnhold

Fordypningsoppgave om true crime-sjangeren

Har du spørsmål om fordypningsoppgaven (tidligere kalt særemne) i norsk? Send det til laering@solvberget.no - vi svarer på alt!

SPØRSMÅL: Jeg skal skrive særemne om true crime-sjangeren, og lurer på om dere har tips til problemstilling? Jeg vil ta for meg Birgitte Tengs-saken og muligens Tina Jørgensen-saken. Mitt empiriske grunnlag er tenkt å være en dokumentarserie fra TV2 om Birgitte Tengs. Føler jeg står fast på problemstilling, så håper derfor på svar!

Takk på forhånd. 

SVAR: Hei, og takk for spørsmålet.  I tillegg til dokumentaren, vil jeg anbefale å ha minst én bok å sammenligne med/ha som sekundærlitteratur.

Av bøker kan du for eksempel ta i bruk Hvem drepte Birgitte Tengs? : en kriminaldokumentar - Sølvberget bibliotek og kulturhus av Hans Olav Jahr.

Eller Mysteriet Birgitte Tengs : Norges mest kompliserte drapsgåte - Sølvberget bibliotek og kulturhus av Per Asle Rustad.

Og/eller Da Tina ble drept : en kriminaldokumentar - Sølvberget bibliotek og kulturhus av Erlend Frafjord.

Hvem drepte Birgitte Tengs bok

Alle disse forfatterne jobber som journalister og ikke politietterforskere. En interessant vinkling kunne kanskje da vært å problematisere dette med at journalister overtar der hvor politiet kommer til kort. Man kan også problematisere sjangeren enda litt mer og stille spørsmål med hvordan offentlig interesse skal veies opp mot personvern.

En problemstilling kunne da for eksempel vært:

«Kan virkelighetskrim-sjangeren være etisk problematisk, og hvordan kommer eventuelt dette til uttrykk i dokumentaren og bøkene om Birgitte Tengs og Tina Jørgensen?»

En annen vinkling kan være å se nærmere på hvilken effekt slike dokumentarer og bøker kan ha. Lærer man noe? Kan det hjelpe etterforskingen? Er det bare en form for underholdning? Hva med de pårørende? Det er interessant å merke seg at de fleste av disse bøkene/dokumentarene sjelden leder fram til noe nytt; spenningen bygges opp gjennom flere episoder/kapitler for til slutt å munne ut i en siste antiklimaks-episode hvor det hele oppsummeres og hvor konklusjonen blir at saken fremdeles er uløst og at det jobbes videre med den.

Men når det er sagt;  i boken til Jahr er det et stort fokus på den nå «nye» mistenkte, og som politiet tidligere hadde lagt bort fordi de kjørte seg fast i at det måtte være fetteren.  https://www.nrk.no/norge/forfatter-pekte-ut-mulig-gjerningsmann-_-lettet-over-at-mannen-na-er-siktet-1.15635929det. Virkelighetskrim-sjangeren kan dermed noen ganger tilføre interessante vinklinger og perspektiver som igjen kan bidra til å kanskje løse saken. En problemstilling her kunne da for eksempel være:

«Hvilke positive og negative sider kan virkelighetskrim-sjangeren ha, og hvordan kommer dette til uttrykk i dokumentaren og bøkene om Birgitte Tengs?»

Positive sider kan da for eksempel være at normale folk/samfunnet får innblikk i rettsvesenet i Norge, kritisk søkelys på politietterforskning, og oppmerksomhet rundt saken som igjen kanskje fører til at det dukker opp ny informasjon som kan hjelpe etterforskningen. Negative sider kan være at sannheten kanskje kan bli strukket litt vel langt for å skape en god historie, det ripper opp i vonde minner hos pårørende, det blir en form for underholdning, utfordringer knyttet til personvern, osv.  

Da Tina ble drept bok

Du kunne også kanskje gjort en sjanger-analyse av dokumentaren? Bruker for eksempel filmskaperne virkemidler fra krim- og spenningssjangeren for å skape engasjement og skape spenning? Kan dette være problematisk? Brukes disse virkemidlene i bøkene?

Et problemstilling kan da for eksempel være; «Hvilke virkemidler fra krim- og spenningssjangeren brukes i virkelighetskrim for å skape engasjement, med eksempler fra boken «…..» og dokumentaren «….» om Birgitte Tengs».

Du kan også ta inspirasjon fra Edgar Allan Poe som skrev i 1846: «: "The death of a beautiful woman is unquestionably the most poetical topic in the world.” Hvorfor er det slik? Hvorfor lages det så ofte «underholdning» av voldtekt og drap på unge, vakre kvinner? Dette er noe populærkulturen unektelig dyrker og som er gjennomgående i mange filmer/serier og bøker. Drap på kvinner fordi de er kvinner har til og med fått sitt eget navn; femicidio. Kanskje det hadde vært behov for et kritisk blikk på dette? En problemstilling kunne da for eksempel vært;

«Hvorfor er det så mye drap på kvinner i serier, filmer og bøker fra populærkulturen, og hvordan stiller virkelighetskrim-sjangeren seg til dette?»

Håper dette var til noe hjelp. Lykke til med oppgaven!

Erlend Frafjord har skrevet bok om Tina-saken. Han var gjest på Sølvberget i 2017. Her kan du høre et intervju med ham derfra:

Google+