Hopp til hovedinnhold

Fordypningsoppgave om språket i Knut Hamuns roman Pan

Har du spørsmål om fordypningsoppgaven (tidligere kalt særemne) i norsk? Send det til laering@solvberget.no - vi svarer på alt!

SPØRSMÅL: Hei! Jeg skal skrive fordypningsoppgave om Pan av Knut Hamsun, og sliter med å formulere en god problemstilling … Jeg tror jeg i hovedsak vil at oppgaven skal være et språkstudium. Har dere noen gode forslag til det?

Takk for hjelp!

SVAR: Hei, og takk for spørsmål!

Pan av Knut Hamsun

Pan kom ut i 1894, og kan leses som en fortsettelse av Sult (1890) og Mysterier (1892), som siste bok i en slags triologi. Disse bøkene handler om følsomme outsiderskikkelser, og har typisk nyromantiske- og førmodernistiske trekk, også på et språklig plan. For eksempel går Hamsun inn for å benytte seg av førstepersonsfortellere, jeg-personer (som i Sult og Pan) - et grep som preger språket i romanene. Og problemstillingen din kan være: «Hvordan kommer nyromantikken til uttrykk gjennom språket i Knut Hamsuns Pan?» 

Som sekundærlitteratur kan du bruke Hamsuns foredrag og «program-tekst» «Fra det ubevisste sjeleliv» fra 1890, hvor han gjør rede for hva han vil oppnå med litteraturen sin, og ikke minst hva han ønsker å bryte med. Også når det gjelder språk og stil. 

En annen inngang, som kan settes i sammenheng med nyromantikken, men som også kan peke framover mot samtidslitteraturen, er det naturlyriske innslaget i Pan. Hvordan både handlingen og språket gjennomsyres av Løytnant Glahns intense forhold til naturen, og av den urgamle konflikten mellom natur og kultur. Kanskje du kan spørre: «Hvordan viser forholdet mellom mennesket og naturen seg i språket i Hamsuns Pan

For eksempel leste jeg nylig den danske forfatteren Josefine Klougarts nye, svært naturlyriske erindringsroman Alt dette kunne du få (2021), hvor åpningen på Pan trekkes fram som den romanåpningen man bør lære seg utenat – hvis man skal lære seg en romanåpning utenat –: «I de siste dage har jeg tænkt og tænkt på Nordlandssommerens evige dag. Jeg sitter her og tænker på den og på en hytte som jeg bodde i og på skogen bak hytten og jeg gir meg til å skrive noget ned for å forkorte tiden og for min fornøielses skyld.» Her ser vi at utgangspunktet for å skrive og fortelle er «fornøyelse», og det å huske og gjenoppleve nordlandssommeren, tiden i hytta, og skogen – naturen og landskapet. Og at alt dette viser seg i det, for så vidt enkle og likefremme, språket. 

(Hvis du vil kan du lese hva en av Sølvbergets formidlere tenker om Pan, om nettopp natur/kultur-problematikken og språk: https://www.xn--slvberget-l8a.no/Obstfelder-150-aar/Program/Norsk-litteratur-1866-2016/Pan-av-Knut-Hamsun/(language)/nor-NO

Lykke til med fordypningsoppgaven!

Vennlig hilsen Hild

Google+