Hopp til hovedinnhold

Fordypningsoppgave om sjangeren thriller

Fordypningsoppgave om thrillere

Kanskje synes du at thrillersjangeren er veldig spennende? Det er ikke så rart, for thrilling er engelsk for nettopp spennende. 

Vi fikk spørsmål om vi kunne lage en film om thrillersjangeren, og det gjorde vi selvfølgelig. Den finner du i artikkelen nedenfor. Dessuten har vi også laget denne artikkelen for deg som foretrekker å lese om sjangeren, fremfor å se en film om den. 

En thrillere er en spennende historie om store problemer, hvor hovedpersonen som regel havner i fare og må redde situasjonen før det er for sent. Thrillere kan minne om krim, grøss og spenning. Ofte vil disse sjangrene låne fra hverandre.

Thrillere finner vi både i skjønnlitteraturen og i film, men kanskje er det særlig de store filmene vi forbinder ordet med? På biblioteket finner du thriller-sjangeren i plasseringen for krim og spenning, og spenning er jo nettopp hva thrilleren dreier seg om. Med andre ord: En thriller kan ha så mange interessante ingredienser som den bare vil; komplekse karakterer, et omfattende plott- men hvis den ikke er spennende, så er den en dårlig thriller! Sånn er det bare. 

 

00_14_north_by_northwest

 

I litteraturen finner vi thrillere innen episk diktning. Den episke diktningen innebærer fortellinger, noveller, korte historier og romaner. Det er ikke vanlig å finne thrillere innen skuespill og dikt, jeg har i alle fall ikke hørt om thriller-dikt, men hvis du har en forfatter i magen, vil jeg gjerne lese det. Enkelte dramaer kan ha elementer fra thrilleren, men rene "thriller-skuespill" er ikke vanlig.

 
Sjangerkjennetegn

Vi skal se på noen av kjennetegnene ved thrillersjangeren. Thrilleren kan grense opp mot krim, grøss og skrekk, og noen ganger kan det være vanskelig å se forskjellen på disse. Men vi skal se på noe av det som er typisk for thriller-sjangeren, så blir det kanskje litt lettere å skille den fra de andre. 

 

Kjennetegn 1: Tydelig konflikt

 Konflikter finner vi i all episk litteratur, litteraturen dreier seg om et eller annet problem som skal løses. I noen litterære verk er den likevel tydeligere enn i andre. I samtidslitteratur, der vanlige mennesker lever sine live, kan det være vanskelig å se hva som er konflikten. Hva er det denne romanfiguren sliter med? Men i en ekte thriller skal det ikke være noe tvil om hva konflikten dreier seg om. Konflikten skal være tydelig og skape stor spenning. Og det er jo nettopp det en thriller skal gjøre; skape spenning!

Kjennetegn 2: Kriminalitet, krig eller globale spørsmål

Denne konflikten handler ofte om kriminalitet, krig eller globale spørsmål. I klassisk krim vil det nesten alltid dreie seg om et drap som kommer tidlig i krimromanen. For thrilleren trenger det, derimot, ikke dreie seg om et mord i det hele tatt. Og hvis det gjør det er fokuset som regel på å hindre fremtidige drap, mer enn på å avsløre morder. Selv om det selvfølgelig er lettere å stoppe mordene, dersom morderens identitet er kjent. I den klassiske krimen handler boka om selve etterforskningen, jakten på en morder. Selv om det selvfølgelig er en fordel om denne etterforskningen kan hindre fremtidige drap. 

 

00_14_seven

 

Men thrilleren trenger jo ikke å handle om et mord i det hele tatt. Den kan for eksempel heller dreie seg om personer som har forsvunnet. Og da vil som regel verken leserne eller bokas karakterer vite om de forsvunne er levende eller døde. Det er jo spenning thrilleren skal handle om! Og denne uvissheten skaper spenning. Usikkerheten gjør at leseren får lyst å lese videre.

I eksemplene ovenfor ser vi en ytre form for usikkerhet; en drapsmann det er usikkert om vil bli stoppet, mennesker som har forsvunnet og det er usikkert om vil overleve, men thrilleren må ikke dreie seg om en ytre form for usikkerhet. Spenningen i en thriller kan også komme innenfra, fra indre problemer og frykt. Denne typen thrillere kaller vi gjerne for psykologiske thrillere. 

 

00_14_vertigo

 

Kjennetegn 3: Hovedpersonen er i fare

I klassisk krim er hovedpersonen en detektiv eller en etterforsker. Vedkommende er ikke egentlig i fare, selv om de kan komme i fare gjennom jobben. Men klassisk krim handler som regel om en jobb som skal gjøres, ikke hovedpersonens privatliv. Det finnes selvsagt unntak fra dette i krimsjangeren, spesielt i moderne krim.

I en thriller er, derimot, hovedpersonen i direkte fare. Selv om historien kan handle om et globalt spørsmål, for eksempel krig, der alle er i fare, vil hovedpersonen være i særlig fare. Det kan dreie som hovedpersonens privatliv, eller det kan handle om hovedpersonens jobb. Hvis thrilleren handler om en jobb som skal gjøres vil hovedpersonen sette livet sitt i risiko for å gjøre denne jobben. At hovedpersonen vår er i fare gjør historien enda mer spennende, og det er jo hele poenget. 

Kjennetegn 4: En nifs skurk

Skurken er historiens antagonist. En antagonist er den store motstanderen til protagonisten. Og protagonisten er hovedpersonen vår. Antagonisten legger farlige planer, og i thrilleren er det disse som driver handlingen framover. Det er ikke tilfeldigheter som gjør at hovedpersonen vår blir innblandet, men antagonistens onde hensikter. 

Nettopp dette er også en forskjell mellom thrillere og krim.  I en krim vet vi jo ofte ikke hvem skurken er. Det er jakten på skurken som skaper krimmens handling. Men i thrilleren spiller skurken en veldig viktig rolle. I krimmer er det dessuten som regel en tilfeldighet som gjør at hovedpersonen vår (detektiven) blir innblandet i konflikten; han skulle tilfeldigvis ta det toget, han fikk den jobben av sjefen sin eller han ble ringt av en gammel venn som er fra seg etter at noen har begått et mord på hotellet hans. Det har sikkert skjedd at detektiven blir innblandet på grunn av skurkens skumle hensikter i krim også, men da nærmer krimmen seg thrillersjangeren.

Kjennetegn 5: Nedtelling

Thrilleren inneholder ofte en eller annen form for nedtelling, en tidsfrist. Denne fristen har ikke lang tidshorisont, tiden holder på å renne ut.  Og selvfølgelig: Dette gjør thrilleren enda mer spennende.

 

04_59_bombe_nedtelling

For eksempel:

  • Morderen må stanses før han begår nye drap.
  • Spionen må avsløres før han får levert fra seg sine hemmeligheter.
  • Skurken må stanses før han trykker på atomknappen.
  • Sannheten må komme fram før den uskyldige blir dømt til døden.

Dette med nedtelling kjenner du sikkert igjen fra James Bond-filmene. Der må 007 alltid redde verden før tiden renner ut.

 

05_30_nedtelling2

Nedtellingen skaper spenning, men dessuten skaper den stress. Både karakterene og du som leser blir stressa. Her snakker vi ikke om negativt stress som man gjerne leser bøker eller ser filmer for å glemme, men stress som gjør at du bare ikke klarer å slutte å lese. Hvis du ikke klarer å legge fra deg boka, har forfatteren gjort jobben sin. 

Kjennetegn 6: Alvor

 Som du forstår, er det ikke så mye humor i thrillersjangeren. Det er faktisk en ganske alvorlig sjanger. Thrilleren handler om noe viktig og alvorlig, om en verden som står i fare. Enten dette er verden i klassisk forstand, eller bare hovedpersonens egen verden. Selv om thriller blir kalt en underholdningssjanger, er ikke forfatterens mål at du skal le. Faktisk vil han gjerne at du skal bli litt stressa. Du skal nemlig synes det er så spennende, at du ikke klarer å legge boka fra deg. 

 

Sjangerkjennetegn i praksis

I boktipsene nedenfor ser du hvordan disse sjangerkjennetegnene kommer til uttrykk i to thrillerromaner. 

 

Nattsvermeren av Thomas Harris

Detektiven Clarice Sterling må prøve å spore opp en seriemorder (nifs skurk) (tydelig konflikt) som har en ekkel plan: (kriminalitet) Han kidnapper unge kvinner, dreper og flår dem for å lage en drakt av huden deres. Når han gjør en ny kidnapping, anslår Clarice at de har tre dager på seg (nedtelling) til å finne gjerningsmannen før han dreper henne. Clarice møter til slutt morderen ansikt til ansikt (hovedperson i fare), Og ingenting av dette er særlig morsomt.  (ingen humor) 

 

06_32_nattsvermeren

 

 

Hvit armada av Ørjan N. Karlsson

Norge er på randen av krig, NATO splittes av interne konflikter. (tydelig konflikt) (globale spørsmål) En liten gruppe norske spesialsoldater er de eneste som kan forhindre den store katastrofen: Major Frank Halvorsen og løytnant Ida Vinterdal leder et oppdrag som er et siste, desperat forsøk (nedtelling) på å unngå en væpnet konflikt mellom Norge og våre naboer i øst (en nifs skurk). Et oppdrag som direkte angår Vladimir Putin, og som de sannsynligvis ikke kommer levende fra (hovedperson i fare). Dette er ikke særlig morsomt. (ingen humor) 

 

07_01_hvit_armada

Gode spørsmål om sjangeren

Når du skal skrive en fordypningsoppgave om en sjanger, må du stille noen spørsmål til teksten.

 

Hvis du skriver om thrillersjangeren:

  •  Hva gjør forfatteren for å skape spenning?
  •  Hvordan forholder teksten seg til kjennetegnene for sjangeren?
  •  Tar teksten opp større temaer som konflikt og krig, eller er det en mindre hendelse, som mord eller kidnapping?
  • Du bør se teksten opp mot den tiden den ble skrevet i. Det er spesielt relevant for thrillere. Noen globale konflikter kan ha vært kjempeviktige på 1950-tallet, men er det ikke nødvendigvis i dag. Da er det viktig å huske at thrilleren ble skrevet for sin tid, og det er viktig å tenke på den konteksten når du skriver om boka. For å gjøre dette til et spørsmål; Hvordan forholder boka seg til egen samtid? 

 

Kilder: 

Google+