Hopp til hovedinnhold

Fordypningsoppgave om science fiction

Fordypningsoppgave om science fiction

Noe har skjedd, et brudd med vår virkelighet, kanskje en vitenskapelig oppdagelse? Noe har totalt forandret virkeligheten til et menneske, eller kanskje en hel nasjon? Og det er disse menneskene, deres nye virkelighet, vi får møte i science fiction. Kanskje er bruddet med virkeligheten at noen har oppdaget hvordan en kan reise i tid? Eller kanskje romvesen har bestemt at hele jorda, Tellus, skal utryddes til fordel for en motorvei? Mulighetene er endeløse! 

Dette er ikke en artikkel om hvordan du kan analysere en enkeltroman innen science fiction sjangeren, men det er en introduksjon til sjangeren. Hva er science fiction?  Hvilke forfattere bør du kjenne til hvis du skal skrive fordypningsoppgave om det?  Hva er science fiction-sjangerens historie? Det vil vi prøve å gi deg noen svar på. 
Vi har også laget en film om science fiction: 

 

 

Hva er science fiction?

Selv om de fleste får noen liknende assosiasjoner av ordet, er det ikke full enighet om hva science fiction egentlig er. Hvis du åpner fagbøker om emnet, vil du se at det er ganske mange forskjellige definisjoner.  Forfatteren Torgeir Haugen (Haugen, 1995, s.11) mener, imidlertid, at i science fiction må det skje et brudd med vår virkelighet. Men det er ikke nok. Det må også være en forklaring på hva som har ført til bruddet. Hvordan klarte vitenskapsmannen å lage en maskin som gjorde det mulig å reise i tid? Hvorfor har romvesnene invadert oss, og hvordan klarer menneskene å overvinne dem? Hvordan klarte en tynn gutt fra Brooklyn å bli Captain America? 

captain_america

 

For at noe skal kunne kalle seg science fiction skal altså bruddet med virkeligheten være forklart. Det skal dessuten forklares på en vitenskapelig, eller i alle fall pseudovitenskapelig, måte. Hvis dette er et sjangerkrav for science fiction blir det langt enklere å skille den fra fantasy. I fantasy er det jo også et tydelig brudd med vår virkelighetsoppfatning, men den blir sjelden forklart. Og i de tilfellene det blir forklart hvorfor magien finnes i fantasy-univers er det vel sjelden vi kan kalle forklaringen for vitenskapelig, eller pseudovitenskapelig. Hvis du kjenner til en bok eller film der magi finnes, men magien er forklart ut i fra vitenskap (for en slik historie må jo finnes der ute?), så er dette et ordentlig grensetilfelle. Kommer du på en slik historie? Kommenter gjerne i kommetarfeltet vårt under Youtube-videoen. 

 

Så, la oss leke "Er det science fiction?" 

  

Harry Potter: Fullt av overnaturlige evner, hekser og trollmenn. 

harry potter

Men det er ingen forklaringer på hvorfor det er slik. Altså: Ikke science fiction-bok, men fantasy. 

 

  

Mary Shelleys Frankenstein: Et vesen blir skapt av dødt materiale. 

frankensteins monster (1)

Det blir grundig forklart hvordan det er mulig. Altså: Science fiction. 

  

Alice i eventyrland: En kanin med en klokke, ei jente som faller inn i en merkelig og absurd verden. 

  

alice i eventyrland

Men: Ingen vitenskapelige forklaringer, altså er det fantasy. 

  

Denne leken viser hvordan science fiction ofte er, men det er ikke slik at vitenskapen i science fiction alltid blir forklart. For eksempel vil de fleste si at Star Wars er science fiction, selv om det er få vitenskapelige forklaringer der. 

  

Likevel er vitenskapen sentral i science fiction. Direkte oversatt betyr jo begrepet "vitenskapsfiksjon". Men obs: Ordet "fiksjon" er viktig. Det er regelen heller enn unntaket at det er pseudovitenskap, og ikke ekte vitenskap som presenteres. 

  

På Encyclopedia Britannica skriver Bruce Sterling (2012), fritt oversatt, at science fiction er litteratur om en eksisterende eller tenkt vitenskap, og hvordan den påvirker samfunnet og konsekvenser for samfunnet. Hvis du har sett filmene våre, eller lest artiklene, om grøss eller dystopi har du fått med deg at sjangre ofte grenser mot hverandre.  Det gjelder også science fiction. I serier som X-files og Fringe finner vi krim science fiction. I Frankenstein kan vi definitivt snakke om grøsser science fiction. Dessuten er den populære Netflix-serien Stranger Things et godt eksempel på grøsser science fiction. 

  

stranger things

  

Dessuten finnes et overasskende, men kanskje typisk amerikansk fenomen, nemlig western science fiction. Kanskje ble du introdusert til dette gjennom tv-serien Westworld fra HBO? Men det va faktisk ikke de som fant det opp, fenomenet finnes også i eldre science fiction litteratur (Griffiths, 1980, s.19). I 2019 kom det dessuten ut en roman, The Kingdom, som jeg ikke kan beskrive som noe annet enn "Disney science fiction", eller kanskje "prinsesse science fiction". Denne er dessverre ikke oversatt til norsk, og kan derfor ikke brukes til fordypningsoppgaven. Men kanskje ble du så nysgjerrig på prinsesse science fiction at du leser den likevel? 

  

Science fiction tar opp mange temaer, og har flere undersjangre.  I dystopier og utopier handler det enten om en verden som har gått i grus eller er helt perfekt. Som regel på grunn av vitenskap. Du kan lære mer om disse sjangerne her. Science fiction kan dessuten handle om reisen ut i verdensrommet, om parallelle verdener, gjerne ute i verdensrommet, eller den kan handle om alternative samfunn. Tidsreiser er også et vanlig tema. Tidsreise-sjangeren har også ført til en ny undersjanger, om parallelle virkeligheter. (Sterling, 2020). En liten feil i en tidsreise kan gi store konsekvenser i samfunnet når man kommer tilbake til sin egen tid, noe vi finner et eksempel på i filmserien Back to the future

 

back_to_the future

 

 Historisk gjennomgang

Selve begrepet science fiction kan spores tilbake til redaktøren Hugo Gernsback i 1929. Hvis du synes det høres tidlig ut for denne sjangeren, så venter det et sjokk. Allerede på 100-tallet skrev forfatteren Lukian en historie, om et menneske som drar i et skip til verdensrommet. Høres det kjent ut? Å reise til verdensrommet er en trope (et klassisk grep) i science fiction-litteraturen! Jeg må understreke at det ikke betyr at science fiction som sjanger er 1800 år gammel, men historien fra 100-tallet er et tidlig eksempel på noe som minner om science fiction. (Sterling, 2020). 

De fleste vil, derimot, si at science fiction-sjangeren går tilbake ca. 200 år. Noen vil til og med mene at science fiction er bare ca. 130 år gammel, eller til og med at den begynte på 1920-tallet. 

Men hvis vi går tilbake til definisjonen, hvor ikke bare bruddet med virkeligheten er viktig, hvor beskrivelsen av hvordan det skjer, står sentralt, må Mary Shelleys Frankenstein nevnes. I Frankenstein møter vi en ung mann, får se han vokse opp, ta utdanning, og så får vi se han bli besatt av å skape liv fra dødt materiale. Når denne besettelsen setter inn bruker han tid på å beskrive hvordan det gjøres, selv om noe riktignok holdes skjult. Hvis du hadde ønsket å gjøre det samme som Dr. Frankenstein ville ikke boka gitt den komplette oppskrift, men den forklarer likevel Frankensteins monster på en pseudovitenskapelig måte. Boka ble skrevet i 1818, og er dermed 202 år gammel. En annen forfatter som har vært viktig for science fiction sin utvikling er Edgar Allen Poe. Både Poe og Shelley kan du lære mer om i videoen eller artikkelen om grøss.   

 

På slutten av 1800-tallet satt den industrielle revolusjonen, med jernbane og dampskip, virkelig fart på science fiction. Menneskene begynte for alvor å se potensialet som lå i vitenskapen, på godt og vondt. Vitenskapen ble tolket som en positiv mulighet, men mange trodde også at teknologien kunne bli farlig.  Begge disse synene på teknologi finner vi hos forfatteren H. G. Wells. I bøker som The Time Machine og The War of the Worlds ser vi hvilke farlige konsekvenser som ligger i vitenskap, men i The World Set Free får vitenskapen positive konsekvenser når den blir brukt riktig. Wells skriver om alt fra romferder til folk som gjør barna sine til kjemper ved hjelp av mat. Hans bøker handler om tidsreiser, om å gjøre ting med sin egen kropp, for eksempel å gjøre seg selv usynlig. Wells skriver også om å gjøre mennesker om til monstre. Med andre ord tok han for seg mange av temaene som er klassiske i science fiction. Av mange blir han derfor sett på som science fictions far. 

 

hgwells

  

Allerede tidlig på 1900-tallet var mange av de typiske temaene for science fiction blitt utforsket, og Wells hadde utforsket mange av dem. En samtidig britisk forfatte, Robert Louis Stevensn, fra samme periode er Robert Louis Stevenson skrev om hvordan vitenskapen kunne gjøre mennesker til monstre i hans mest kjente bok, Dr. Jekyll og herr. Hyde

  

Tidlig på 1900-tallet begynte forfattere å skrive korte science fiction-historier, såkalte "serials", i magasiner. De ble ofte publisert i små stykker, som til sammen utgjorde en hel roman, og har hatt stor påvirkning på science fictions utvikling. På denne tiden var det dessuten mye debatt om hva den nye sjangeren skulle hete. Forslagene innebar: 

  • pseudo-scientific
  • weird scientific
  • science fantasy

H.G. Wells kalte selv romanene sine for "scientific romances". 

  

Mange sider ved science fiction debatteres, eller har blitt debattert; navn, definisjon og også opprinnelse. Altså; når oppsto egentlig science fiction?  I 1926 startet Hugo Gernsback bladet Amazing stories,  og mange mener at det er først da vi kan snakke om science fiction i sin moderne form. Et fullgodt svar på når sjangeren oppstod får vi nok ikke, men den har i alle fall forgjengere så langt tilbake som 1800-tallet, og begynte for alvor å utvikle seg på 1800-tallet med den industrielle revolusjon. Det vi vet er at vi fra 1920-tallet og videre kan snakke om en gullalder for science fiction. En viktig nyvinning i denne perioden var den amerikanske redaktøren John W. Campbells’ press om at forfatterne skulle drive grundig vitenskapelige undersøkning som grunnlag for historiene sine. (Sterling, 2020)

 

amazing_stories1

 

Fra 1926 har science fiction gått gjennom mange ulike faser. Sjangeren speiler ofte vårt eget samfunn, den har både vært optimistisk og pessimistisk med tanke på vitenskapens utvikling. Når gullalderen sluttet er ikke sikkert. Kanskje er vi fortsatt midt i den? Vi kan i alle fall fortsatt snakke om science fiction som en stor og viktig sjanger. Bare tenk på alle blockbusterne på kino! Mange av dem handler om superhelter fra Marvel eller DC, og superheltfilmer er vanligvis science fiction. Jeg skriver vanligvis fordi vi i Thor-filmene, med norrøne guder, beveger oss mer inn i et fantasyunivers. Men Hulken, Captain America, Iron Man og Spiderman; ingen av dem hadde blitt superhelter uten vitenskapen. 

  

For noen år siden kom det også en rekke dystopiske ungdomsbøker, som Dødslekene og Matched-serien. Dystopi er en form for science fiction. 

 

Viktige forfattere 

Vi gikk gjennom mange viktige forfattere i den historiske gjennomgangen. Vi må likevel bruke litt tid på noen forfattere fra nyere tid. 

 

Douglas Adams har skrevet den morsomme romferdsserien Haikerens guide til galaksen, som også er filmatisert. Han har skrevet noen episoder til den klassiske science fiction serien Dr. Who. Dessuten har han skrevet bøkene om Dirk Gently. Disse har nå blitt en tv-serie. 

  

Orson Scott Card er en annen viktig science fiction-forfatter fra nyere tid. Han har skrevet serien som begynner med Ender's game. Første bok i denne serien er filmatisert. I tillegg har han skrevet bøker i andre sjangre. 

  

Vi har nevnt mange viktige forfatternavn, men ingen norske! Men siden 1960-tallet har sci-fi vært populært også i Norge. Tor Åge Bringsværd og Jon Bing har mye av æren for det. De brakte internasjonal science fiction til Norge, og har skrevet i sjangeren selv også. Sammen har de skrevet romanen London 2084

 

Jon Ewo har skrevet i mange sjangere, og er særlig kjent for sine bøker for unge. Han har skrevet en serie som begynner med boka 1920, og det er derfor han havner på lista over norske science fiction-forfattere. Dette er en kontrafaktisk bok. Det betyr at den handler om hvordan historien slik vi kjenner den, kunne tatt en annen retning. 

  

Maja Lunde begynte som barnebokforfatter, men er nå blitt mest kjent for voksenlitteraturen sin. Klimakvartetten skal bli en serie av fire bøker. Den består hittil av Bienes historie, Blå og Przewalskis hest. I Bienes historie møter vi tre ulike personer i tre ulike historier. En av disse historiene foregår i framtiden og har klare dystopiske trekk. Vi velger derfor å ta med  Maja Lunde på denne lista. 

 

Boktips

Oryx og Crake av Margaret Atwood

Oryx og Crake av Margerat Atwood

I en fremtid hvor genteknologien og kapitalismen har tatt overhånd, har Flommen kollapset alt. En mann som kaller seg Snømann har overlevd alene. Det eneste selskapet han har er Crakerne, genspleisede menneskelignende vesener. For ikke å forurense Crakernes verdenssyn, gjør han det han kan for å holde sannheten om den tidligere verden hemmelig for dem. Men når han er alene, går hans tanker ofte tilbake til hvordan livet hans var tidligere før den store flommen. Og slik blir vi kjent med både Snømanns store kjærlighet Oryx, Crakernes skaper Crake  og et fremtidig samfunn hvor alle spillereglene vi har i dag er borte, og makt ligger kun i penger, vitenskap og kunnskap. Omtalen er utarbeidet av Rebekka Hennum. Utgitt i 2003. Omfang: 399 s. 

 

oryxogcrake

 

 

Haikerens guide til galaksen av Douglas Adams

Hvis du heller vil le, skal du få en morsom bok nå. Menneskene har dessverre ikke fått med seg at jorden skal sprenges: Det skal bygges en intergalaktisk motorvei der Tellus er nå. Arthur er heldig og blir plukket opp av et romskip akkurat i tide til å unnslippe jordens utslettelse. Vi får bli med Arthur på en vanvittig reise inn i et univers som er alt annet enn logisk. Det er en absurd reise der han møter mange merkelige vesener og opplever mye moro. Han får til og med svar på spørsmålet om hva som er svaret på livet, universet og allting! Det er laget filmer denne boka, som er den første av fem i serien. Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Opprinnelig utgitt i 1979. Omfang (første bok): 192 s.

 

haik

 

 

Kraften av Naomi Alderman

Denne bok er et litt utypisk eksempel på feminstisk science fiction. Her er det ikke menn som har overtatt samfunnet, et samfunn styrt utelukkende av menn er en vanlig form for science fiction, for eksempel i En tjenerinnes beretning (The handmaid's tale). I Kraften, derimot, har kvinnene plutselig fått en utrolig kraft. De kan sende støt inn i folk bare ved å ta på dem, og blir plutselig de fysisk overlegne i samfunnet. Hele kulturen og samfunnet vårt slik vi kjenner det blir snudd på hodet i denne boka. Kriminelle kvinnegjenger og fysisk sterke kvinnfolk tar over samfunnet. Noen vil kanskje tenke at dette høres ut som et utopisk - altså perfekt - samfunn. Det er det ikke. Kraften er en skikkelig dystopi. I denne boken er kvinnene ekle og misbruker makten sin. De gjør alt som vi har anklaget menn for å ha gjort opp gjennom historien, da de var de fysisk sterkeste. Kanskje høres historien også morsom ut. Det er komiske elementer, men først og fremst er den Historien er sår og sterk. Du må tåle å lese vonde scener hvis du skal lese denne. Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Utgitt i 2018. Omfang: 433 s.

 

kraften

 

 

Genesis av Bernard Beckett

Vi nærmer oss slutten av det 21. århundret. Verden har brutt sammen av grådighet, klimaendringer, krigsherjinger og pest. Øyrepublikken har gjenoppstått fra ruinene, og innbyggerne er i sikkerhet, men langt fra frie. De lever i total isolasjon fra resten av verden. Flyktninger og rømlinger blir umiddelbart drept, og innbyggerne blir tildelt ulike samfunnsoppgaver etter gentesting. Alt er under kontroll helt til en mann ved navn Adam Forde redder en jente opp fra sjøen. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Utgitt i 2009. Omfang: 135 s. 

 

genesis

 

 

Oslo 2084 av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd

 Dette er et eksempel på at science fiction også kan være krim. Vi møter en privatdetektiv som lever i en framtidsverden. Ozonlaget er tynt, og de fleste dyrene i verden er utdødd. Likevel er han litt heldig som er privatetterforsker i denne tiden, han har nemlig tilgang til mye overvåkningsmateriale. Samtidig har han et nostalgisk savn etter verden som var før. Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Utgitt i 2004. Omfang: 194 s.

 

oslo 2084

 

 

Enders spill av Orson Scott Card

Seks år gammel blir Ender Wiggin rekruttert av IF, jordens militærallianse, og sendt til en romstasjon hvor jordens mest begavede barn blir oppdratt til militære genier. De skal vinne den ventede krigen mot edderne, trusselen fra verdensrommet. De militære lederne satser alt på Ender som viser seg fullstendig overlegen i militær kampteknikk og de elektroniske krigsspillene.

På jorda fører Enders maktsyke bror sin egen ordkrig på datanettene. Ender blir brukt som joker i et stjernespill som snart skal vise seg å være det blodigste alvor noen kan tenke seg. Dette er den første boken i serien om Ender Wiggin. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 324 s. Opprinnelig utgitt i 1985. 

 

enders spill

 

 

Ready Player One av Ernest Cline

Wade Watts bor i såkalte stacks, et tårn av bobiler. Verdenen hans preges av fattigdom og nød, men også av Oasis. Oasis er en virtuell virkelighet der mennesker trener, jobber, går på skole, blir forelsket, lever livet sitt. Når Oasis sin grunnlegger dør uten arving, etterlater han seg en helt spesiell utfordring. Et såkalt "easter egg" gjemt inne i spillet. Den som finner det arver alt fra grunnleggeren. Wade legger ut på jakten! Dette er en håpefull bok om et dystopisk samfunn, fullt av action, åttitalls referanser og gaming. Den passer perfekt for deg som liker å game, men også deg som bare elsker en god historie. Den har også blitt filmatisert. Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Opprinnelig utgitt i: 2011.  Omfang: 431 s. 

 

rpo

 

 

Darlah av Johan Harstad

Fra humor til absolutt skrekk: Denne romanen er et ypperlig eksempel på sjangerblanding mellom science fiction og skrekk. 

NASA lanserer et historisk lotteri for ungdom. Premien er en reise til månen. Alle de tre vinnerne opplever uforklarlige hendelser, også Mia fra Stavanger. Og på et gamlehjem i Miami sitter en mann med bakgrunn i det amerikanske forsvaret. Han husker knapt sitt eget navn. Men han er sikker på at en ny ekspedisjon til månen kan bety slutten på alt … Omtalen er utarbeidet av forlaget. Utgitt i 2008. Omfang: 376 s. 

 

darlah

 

 

Sand av Frank Herbert

Ørkenplaneten Arrakis, også kalt Sand, er en verden mer fantastisk enn noen annen.
Hit kommer unggutten Paul Atreides som skal bli den mystiske Muad'dib, den som skal hevne forræderiet som er begått mot hans famolie, og gi liv til menneskehetens eldste og mest uoppnåelige drøm..... Omtalen er utarbeidet av forlaget. Omfang: 375 s. Opprinnelig utgitt i 1965.

 

sand

 

 

Compis av Hasse Hope

Året er 2057, og fremtiden har innhentet Norge. Selskapet PrivatOil skal lansere COMPis, verdens første 100 % menneskelignende robot, og den skal selges til unge, ensomme mennesker som trenger en robotvenn. Men selskapet fortviler, det viser seg nemlig at roboten er tidenes største nerd, så nerd at ingen vil bli venn med den. Da forskerne innser at kulhet ikke kan programmeres, bestemmer de seg for at den må læres opp på gamlemåten. Slik ender COMPis opp på Oslos kuleste skole sammen med skolens kuleste fyr. Nå må roboten lære seg å bli kul, og det kjapt. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Utgitt i 2018. Omfang: 307 s.

 

compis

 

 

Vega: kampen for en ny verden av Elin Viktoria Undstad

Tøff og actionfylt roman om Vega, 17 år, og livet i Nyhåp etter at Energikrigen ødela nesten alt. Hun følger reglene og har planene klare for fremtiden. Men denne sommeren blir likevel ikke som forventet. For plutselig eksploderer det. Litt etter litt rakner samfunnet rundt henne. De livsviktige solcellene slutter å fungere. Restriksjonene strammes inn. Men Myndighetene har kontroll. Eller?

Elin Viktoria Unstad kan skrive om både slåsskamper og den første, store kjærligheten slik at vi tror på det - og blir dratt inn i Vegas verden. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Utgitt i 2017. Omfang: 365 s. 

 

vega

 

 

Nullingen av Paul Abel av Bjørn Vatne

Nordvestlandet, midten av det 21. århundret: Norge har som den eneste nasjonen i verden lyktes i å bygge et nettverk av dyp, kollektiv bevissthet blant sine innbyggere. Et atomtykt lag av grafén utenpå hjernebarken, også kalt Sjalken, lar deg oppleve fremmede steder, kjenne lukter, sanse mennesker som ikke er der.

Marinbiologen Paul Abel hater fremskrittet og sverger fremdeles til den gammeldagse, håndholdte Sjalken. Da Norge utsettes for et statskupp utført av det øko-politiske partiet Pan-etisk forbund, er han blant de få som unngår å bli hjernevasket.
Snart befinner han seg i en knøttliten leilighet i Fortettingen, på bunnen av et hierarki bygget på ideen om verdens-altet. Hans kone Astrid er forvandlet til en av statens mest betrodde tjenere, evig tro mot Pan.
Alt dette akter Paul å gjøre noe med. Omtalen er utarbeidet av forlaget. Utgitt i 2018. Omfang: 319 s.

 

nullingen

 

 

Marsboeren av Andy Weir

Hva hvis noe gikk galt på en reise til Mars og alle trodde at en i mannskapet døde, men han faktisk overlevde? Hva hvis han mot alle odds klarte å redde seg selv fra skadene uhellet førte til, selv om han var ytterst alene på en fremmed planet? Selv da ville han bare så vidt ha nok mat til å overleve frem til noen kunne redde ham. En reise opp til mars skjer ikke over natta. Marsboeren er den nervepirrende, spennende, men også ganske langsomme beretningen om en mann som må overleve helt alene på mars frem til noen kan redde ham. Boka er ganske morsom, og har også blitt filmatisert. Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Utgitt i 2015. Omfang: 474 s. 

 

marsboeren

 

 

Tidsmaskinen av H.G. Wells

I denne boka møter vi en vitenskapsmann som har oppdaget noe helt spesielt, emlig at det finnes enda en dimensjon i virkeligheten. Denne dimensjonen er tid, og den er mulig å reise i. Tidsreiseren reiser til en tid hvor menneskene er lykkelige, men ikke spesielt smarte. Samtidig skjønner han at det er noe farlig som lurer i skyggene av denne verdenen. Boka er et eksempel på tidsreise-sjangeren i science fiction. Hvis du er mer interessert i å lese om invasjon av romvesener, kan du lese Klodenes kamp, av samme forfatter (H. G. Wells). Omtalen er utarbeidet av Sofie B. Andersen. Tidsmaskinen:  Opprinnelig utgitt i 1895. Omfang: 117 s. Klodenes kamp: Opprinnelig utgitt i 1898. 

 

Tidsmaskinen

 

 

Spørsmål til oppgaven

Det er alltid noen spørsmål du bør stille når du skal skrive fordypningsoppgave om en sjanger. 

  Hvis du skriver om science fiction bør du stille deg i alle fall disse spørsmålene:

 

  • Hvilken type sci-fi er boka du har lest? Er det en dystopi? Handler det om en reise ut i verdensrommet?  
  • Science fiction grenser ofte opp mot andre sjangre. Finn ut om boka du har lest, gjør det. I så fall, hvilken sjanger grenser den mot? 
  • Hvordan kan du se det i teksten? 
  • Er boka mest science fiction, eller mest den andre sjangeren? 
  • Du bør si noe om hvorfor boken er en science fiction-bok. 
  • Er det et brudd med virkeligheten slik vi kjenner den? 
  • Og hvis det skjer, blir det forklart? 
  • Blir det forklart så godt at det som skjer i boken nesten kunne skjedd i vår verden? 
  •   Brukes science fiction som sjanger i boka for å si noe om vårt eget samfunn? 

Til slutt må du alltid si noe om hva som er bokens tema. 

  

Lykke til med fordypningsoppgaven! 

 

Kilder: 

Del Rey, L. (1980). The World of Science Fiction 1926-1976. Garland Publishing, INC.

Griffiths, J. (1980). Three Tomorrows: American, British and Soviet Science Fiction. The Macmillan Press LTD.

Haug, H (2019, 16.oktober). Science fiction. Store Norske Leksikon. Hentet fra: https://snl.no/science_fiction 

Haugen, T (1995). Fantastisk litteratur. Biblioteksentralen.

Sterling, Griffiths (2020, 12. november). Science fiction: literature and performance. Britannica. Hentet fra: https://www.britannica.com/art/science-fiction 

 

 

Google+