Hopp til hovedinnhold

Fordypningsoppgave om dystopier

Fra filmen The Road

Dystopiene skildrer en verden som menneskene har ødelagt, men mange dystopier vil også inneholde spor av håp.

Her på Sølvberget får vi mange spørsmål fra elever som vil skrive fordypningsemne (også kjent som særemne og fordypningsoppgave) i norsk om dystopier.

I denne artikkelen går vi gjennom noen av de sentrale kjennetegnene på sjangeren. Nederst i artikkelen finner du lenker til videre lesning, og i høyremargen kan du gå videre til våre lesetips og filmtips med dystopier.

Hvis du foretrekker å lære ved å se film, se denne:

 

Hva kjennetegner dystopier?

Dødslekene (The Hunger Games)

Serien Dødslekene (The Hunger Games) er en typisk dystopi. Her finner vi mange av sjangerens kjennetegn:

Dystopi-kjennetegn 1: Det foregår i framtiden.

Dystopi er med andre ord en sjanger som er en form for science fiction. I Dødslekene får vi ikke vite akkurat når handlingen foregår, men vi skjønner at det er i framtiden. Vi skjønner det ut fra teknologien de bruker, og at stedene har andre navn enn i vår tid. Landet heter Panem, den rike hovedstaden heter Capitol og personene har navn som ikke er vanlige i vår tid: Katniss, Peeta og Haymitch.

Dystopi-kjennetegn 2: I denne framtiden har samfunnet gått til helvete.

Som straff for et tidligere opprør mot Capitol, blir realityprogrammet "Dødslekene" opprettet og avholdt hvert år. I programmet blir en gutt og en jente på mellom tolv og atten år, fra hvert av tolv distrikter, valgt ut gjennom et lotteri og tvunget til å delta. De må kjempe til døden på en (utendørs) farlig arena inntil bare én står levende igjen. Programmet blir vist direkte på TV, og vinneren og hans/hennes distrikt belønnes.

Dystopi-kjennetegn 3: Det er vår egen skyld at verden har gått til helvete.

Dødslekene (The Hunger Games)

I dystopiene er det som regel vår egen feil at alt er drit. Det er ingen romvesener, guder eller onde ånder å skylde på, det er vi selv som er skyld i alt sammen. Å, vi svake, onde mennesker! Sånn er det i Dødslekene også. Verden har vært gjennom en krig, som har ført til at samfunnet har brutt sammen.

Dystopi-kjennetegn 4: Alt det grufulle som skjer i dystopiene ser vi tendenser til i vår egen tid. Hjelp!

I Dødslekene blir folk underholdt av et realityshow hvor ungdommer må drepe hverandre. Forferdelig! Men drøye realityprogrammer har vi jo allerede i dag! Dette er noe av det som skaper spenning i dystopier: De tar en tendens i dagens samfunn og forstørrer den ekstremt, slik at leseren blir sittende og grøsse og bekymre seg. Veldig effektivt!

Dystopi-kjennetegn 5: Men midt i dette forferdelige framtidssamfunnet finnes det noen som kjemper den gode strid.

Selv om dystopier er dystre, har de som regel et streif av håp. For det må jo være både lys og mørke for å skape en engasjerende historie. I Dødslekene er ungdommene håpet for framtiden. Det er som regel minst ett godt menneske i en dystopi. Men det betyr ikke at det alltid ender godt.

Ready player one

Disse fem kjennetegnene på sjangeren finner vi i klassiske dystopier som 1984, Tjenerinnens beretning, Metro 2033 og Ready Player One: Menneskene har kjørt verden i grøfta på grunn av noe som vi ser tendenser til i dag, men det finnes noen helter som tar opp kampen.

Som du skjønner, handler dystopier om svære ting. De aller fleste historier, fra eventyr til krimbøker, handler om konflikter, problemer av ulike type og størrelse. Men for at noe skal være en dystopi, må HELE SAMFUNNET være katastrofalt ute av kurs.

Dystopiene viser hvor ille det kan gå hvis vi bruker teknologien feil. Så vi kan si at dystopiene er en form for politisk litteratur: De advarer oss. “Pass på! Hvis samfunnet går for langt i den retningen, går det dårlig med oss alle!”

Utopi = en paradisisk verden

Det motsatte av dystopi er utopi. Dette er skildringer av hvor bra samfunnet kan bli dersom vi gjør alt riktig. I dag skrives det nesten ikke skjønnlitterære utopier, og det er kanskje ikke så rart: Hvem har lyst å lese historier hvor alt går superbra?. At noe er “utopisk”, betyr i dag at det er fullstendig urealistisk. Ordet brukes gjerne nedsettende i politiske debatter.

Dystopiens historie

Du finner ikke så mange dystopier fra antikken og middelalderen. Totale sammenbrudd og katastrofer var noe gudene styrte, ikke menneskene.

Metro 2033

Dystopi er en med andre ord sjanger som henger sammen med den vitenskapelige revolusjonen. Med vitenskapen og industrialiseringen styrte menneskene mer og mer sin egen skjebne. Vi ble i stand til å gjøre fantastiske ting i stor skala, vi kunne bygge gedigent, reise langt og produsere mye. Og vi kunne gjøre forferdelige ting i like stor skala – det er her dystopiene kommer inn.

Alle dystopier tar utgangspunkt i at verden er blitt et forferdelig sted, men HVA som har gått galt, har variert opp gjennom tidene.

Vi kan si at vi får de dystopiene vi fortjener. Dystopiene er et svar på tiden de skrives i.

Mange av de mest kjente dystopiene ble skrevet midt på 1900-tallet, da den kalde krigen mellom øst og vest var på sitt kaldeste. Disse bøkene handler gjerne om overvåkning og innskrenking av folks personlige frihet og kontroll over egne liv – kanskje ikke så rart med tanke på tiden de ble skrevet i. Men i dag, når overvåkningen vi har i samfunnet kan få oss til å tenke på 1984, har dystopiene fått inn flere temaer.

Kvinneundertrykkelse og spesielt klimakatastrofen preger mange av dystopiene som har blitt skrevet de siste årene.

Og slik er dystopi en sjanger som alltid utvikler seg – den viser hvilke samfunnsspørsmål vi er opptatt av til enhver tid.

Viktige forfattere

Paris i det 20. århundre av Jules Verne

På 1800-tallet skrev franske Jules Verne mye om framtiden, og du har kanskje hørt om Jorden rundt på 80 dager, som er optimistisk i tonen. Men han skrev også dystopier. Paris i det 20. århundre skildrer livet i et kaldt og menneskefiendtlig Paris på 1960-tallet, hundre år etter at den ble skrevet. The Begum´s fortune er en pessimistisk Verne-roman om industrielt massemord, og den traff dessverre også altfor godt.

H.G. Wells er en annen viktig forfatter av dystopier. Les artiklene våre om skrekk og science fiction for å lese mer om Wells.

Det er en håndfull forfattere som alltid nevnes når det er snakk om dystopier, og som leses av stadig nye generasjoner: George Orwell, Ray Bradbury, Philip K. Dick, Margaret Atwood og Aldous Huxley.

Dystopi er en spesiell sjanger på den måten at bøkene gjerne vurderes etter hvor “rett” de har fått, eller hvor aktuelle vi som leser i dag, synes skremmebildet er.

Mange har for eksempel kalt H.G. Wells for en profet på grunn av at noen av de vitenskapelige nyvinningene i hans dystopier minner om verktøy og våpen som har blitt produsert siden. Bøkene til disse forfatterne leses fortsatt i dag mye av den grunnen.

Fem anbefalte dystopier for deg som skal skrive fordypningsemne:

Her er fem bøker som egner seg dersom du skal skrive fordypningsoppgave om dystopier:

  • Ett sekund om gangen av Sofia Nordin handler om Hedvig, som en dag våkner opp til at hele familien er død. Boka handler om hennes kamp for å overleve i et ødelagt samfunn. Det er kommet to bøker til i denne serien.
  • 1984 av George Orwell

    Vi kan ikke lage denne lista uten å ta med 1984 av George Orwell. Det er verdens mest kjente og leste dystopi, men blås i det: Det er en fantastisk bok om individets frihet, umulig kjærlighet, overvåkning, fake news, språkets makt og mye mer. Og den er skremmende aktuell. Mange forteller deg hvilke bøker du bør lese før du dør: Jeg sier at du MÅ lese 1984.
  • Og vi kan heller ikke lage denne lista uten å anbefale Fahrenheit 451 av Ray Bradbury. Det handler om en verden hvor kritisk tenkning og ytringsfrihet er forbudt, fordi det er forstyrrende på samfunnsordenen. Med andre ord er den minst like aktuell som da den kom ut i 1953. Tittelen kommer av at dette er temperaturen bøker brenner på.
  • The Road Cormac McCarthy

    I The Road av Cormac McCarthy er vi midt i katastrofe-USA etter apokalypsen. En far og hans sønn prøver å livnære seg i et brutalt samfunn, samtidig som de prøver å bevare menneskeligheten sin. Denne er også blitt en god film.
  • Maja Lunde har du kanskje lest fra før; hun har skrevet både for voksne og barn, og også for tv. Bienes historie ble en enorm suksess, og er en del av den såkalte “Klimakvartetten” hennes. Boka er så populær internasjonalt at dette er anbefalingen jeg fikk da jeg spurte etter boktips på en bokhandel i England! Dette er bøker om hva som kan skje dersom vi ikke tar klimatrusselen på alvor. Samtidig går den også bakover i tid, og er på den måten ikke helt typisk for dystopier.

Spørsmål å stille hvis du skal skrive fordypning om dystopier:

Skal du skrive fordypningsoppgave om dystopier, bør du begynne med disse spørsmålene til bøkene du leser:

  • Når ble boken skrevet? Kan den leses som et svar på problemer i samfunnet på den tiden?
  • Hvorfor vil du si at denne boken er en dystopi? Hvordan forholder dystopien seg til de fem kjennetegnene på dystopi (ikke alle dystopier inneholder alle kjennetegnene)?
  • Hvem er bokens hovedpersoner? Hvilke verdier representerer de?
  • Grenser boka opp mot andre sjangere? Mange dystopier vil ha skrekk-elementer. Det finnes også dystopier som er krim, for eksempel Do androids dream of electric sheep, som er en detektivhistorie lagt til framtiden. (Filmatisert som Blade runner!)
  • Hva er bokens tema? På hvilken måte er den aktuell i dag?
  • Hvordan er stemningen i boken? Er den bare dyster, eller finnes det lyspunkter?

Lykke til med fordypningsoppgaven!

Google+