Hopp til hovedinnhold

Hvordan gjennomføre en fordypningsoppgave?

Bilde av studenter som jobber med fordypningsoppgaven

Hva er egentlig fordypningsoppgaven? Hva kan jeg fordype meg i? Hvordan skal jeg bli ferdig? Og hva er en problemstilling?

Vi håper du blir litt klokere etter å ha lest denne artikkelen om fordypningsoppgaven, tidligere kalt særemne.

Innledning

Et av kompetansemålene i læreplanen i norsk for studieforberedende utdanningsprogram Vg3 er en selvvalgt fordypningsoppgave: «Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov.»

Du får altså muligheten til å fordype deg i et valgfritt, norskfaglig emne og arbeide med dette over lengre tid. Det er mange interessante og spennende muligheter som ligger foran deg, og i denne artikkelen finner du råd til hvordan du kan komme i gang, hvilke emner du kan velge mellom, hvordan du kan utarbeide en problemstilling og litt om kildebruk.

Merk deg at norsklæreren setter rammene når det gjelder presentasjonsform, omfang og emne. Noen lærere vil kanskje si at boka eller filmen du vil fordype deg i, må være norsk eller nordisk, andre vil synes det er greit også med mer internasjonale tekster. Dette må du avklare med læreren din.

Kom i gang!

Vi gir deg fire tips til hvordan du raskt kan komme i gang med oppgaven:

  1. Idémyldring: Hva er du interessert i? Har du sett en film eller lest en bok du likte? Skriv ned titler på bøker og filmer du kjenner til, og lag gjerne et venn-diagram . I den ene sirkelen skriver du dine egne interesser, i den andre sirkelen skriver du emner i norskfaget. Finner du noen emner som overlapper?
  2. Spør norsklæreren! Hun vet hvilke bøker eller filmer som kan være interessante å fordype seg i, hvilke typer oppgaver som gir best resultat, og hvilke oppgaver som sjelden blir særlig vellykkede.
  3. Gå på biblioteket!  Her treffer du bibliotekarer og formidlere som kan veilede og inspirere deg. Kanskje oppdager du filmer og bøker du ikke visste eksisterte.
  4. Snakk og diskuter med medelever, venner og familie.

Hvilke emner kan du velge?

I læreplanen står det at fordypningsoppgaven skal ha et «språklig, litterært eller annet norskfaglig emne». Andre norskfaglige emner kan være saktekster eller sammensatte tekster, og nedenfor kan du lese mer om hva de forskjellige emnene kan være. Tenk kreativt, finn gjerne nye tekster og diskuter ideene med læreren. Det er hun som skal godkjenne valg av emne og problemstilling og vurdere arbeidet ditt til slutt. Velg et emne du synes er interessant og kjekt, og som du har lyst til å lære mer om.

Språklig emne: Eksempler på språklige emner kan være dialekter, sted- og/eller personnavn, sosiolingvistikk (ungdomsspråk, slang osv.), språklig globalisering, samtaleanalyse, språket i sosiale medier, norrønt språk og språkhistorie. Et språklig emne stiller litt andre krav til utforming av oppgaven fordi du kanskje selv må innhente analysematerialet gjennom et feltarbeid, for eksempel en spørreundersøkelse. På biblioteket vil du finne mye sekundærlitteratur om språklige emner.

Litterært emne: Dette er klassikeren innen fordypningsoppgaven, og mulighetene er mange.

  • Forfatterstudium: Du kan ta utgangspunkt i én bestemt forfatter, eller sammenligne to forfatterskap. Pass på at litteraturen alltid er i fokus. Det er det forfatteren/forfatterne har skrevet, som skal være sentralt i oppgaven. En interessant vinkling kan være å se på hvordan et forfatterskap utvikler seg ved å sammenligne bøker fra forskjellige perioder i forfatterskapet. Du kan også se et forfatterskap i lys av en periode.
  • Temastudium: Du kan ta for deg et spesielt tema, for eksempel kjærlighet, kulturmøter, apokalypse, død, identitet, krig eller kjønn. Ved å ta utgangspunkt i én eller flere tekster kan du se på hvordan tematikken kommer til uttrykk gjennom litteraturen. Les mer i temalisten vår (link).
  • Periodestudium: Et periodestudium vil si å fordype seg i en litterær periode, for eksempel romantikken, realismen, modernismen eller postmodernismen. Velger du å studere en periode, kan det også være naturlig å se på kunst og kultur i denne perioden. Du kan også sammenligne to verk fra to ulike perioder og se på likheter og ulikheter.
  • Sjangerstudium: Det finnes mange sjangre å velge mellom, for eksempel fantasy, krim, science fiction, barnelitteratur og lyrikk/dikt. På biblioteket kan du finne god sekundærlitteratur om mange ulike sjangre. I et sjangerstudium kan du for eksempel se nærmere på kjennetegn ved sjangeren.

Saktekst: Eksempler på saktekster kan være kan være biografier, reisebøker, kokebøker, essay, taler, artikler, dagbøker og brev. Retorikk kan egne seg som analyseredskap hvis du vil skrive om saktekster, og det er også mulig å sammenligne tekster fra ulike tider eller som tilhører ulike sjangre.  

Sammensatt tekst: Sammensatte tekster kan være film, musikkvideo, blogger, reklame/reklamefilm, tegneserie, grafiske romaner, aviser, ukeblad, tv-serier, dataspill, nettsider og sosiale medier. Analysen du gjør, vil avhenge av tekstene du velger. Du kan også kombinere sammensatte tekster med andre teksttyper ved å se på samme tematikk i en film og en roman, eller se nærmere på adaptasjon (for eksempel filmatisering av en roman). Hvis du vil skrive om film, kan dette være noen innfallsvinkler:

  • Se nærmere på en regissør ved å velge flere filmer av samme regissør.
  • Velg filmer fra en bestemt periode i filmhistorien og fordyp deg i kjennetegn ved perioden.
  • Velg filmer fra samme sjanger, for eksempel komedie, western, action osv.
  • Velg et emne som du finner i flere filmer og sammenlign, for eksempel kvinnerollen, identitet, kjærlighet osv.

Husk at tekstene du skriver om, skal analyseres. Å skrive en generell oppgave om psykiske lidelser kan være interessant, men i en fordypningsoppgave i norsk skal du foreta en analyse av tekst, ikke skrive om et emne. Du må derfor finne ut hva slags analyse du vil gjøre med utgangspunkt i teksten(e) du har valgt. Har du valgt en roman, er det naturlig å gjøre en skjønnlitterær analyse. Har du valgt en film, er naturligvis filmanalyse aktuelt. Husk at du må bruke relevante faglige begrep underveis i oppgaven din. I norskboka og på norsksidene til NDLA vil du finne aktuelt fagstoff som hjelper deg med dette. 

Kildebruk

På biblioteket kan vi hjelpe deg med å finne det vi kaller primærtekster og sekundærtekster. Primærteksten er det tekstmaterialet du skal analysere, for eksempel en film, en roman eller en tale. Sekundærtekster er tekster som gir deg mer informasjon om primærteksten, for eksempel en forfatterbiografi, en leksikonartikkel, en nettartikkel eller en fagbok. 

Bruk av sekundærlitteratur kan løfte oppgaven til et høyere nivå. Å finne ut hva andre har tenkt om emnet du har valgt, kan gi nye perspektiver til oppgaven. Læreren stiller gjerne også krav til hvor mye faglitteratur du skal bruke i oppgaven. På biblioteket finner du store mengder sekundærtekster, og det kan gjøre oppgaven din mer troverdig hvis du bruker både trykte fagbøker og digitale kilder. I denne oversikten finner du forslag til gode søkesider og aktuelle sekundærtekster. 

Husk å ha kontroll på hvilke kilder du har brukt, for alle kildene skal føres opp i en kildeliste i den ferdige oppgaven. Les mer om kildebruk på NDLAs sider  og se Universitetet i Bergens video "Et plagieringseventyr":

 

Å lage en problemstilling

Fordypningsoppgaven er et utforskende arbeid. Det vil si at du skal undersøke et emne ut fra en problemstilling. Å utarbeide en god problemstilling er en veldig viktig del av oppgaven.  Du kan ikke skrive om alt, og problemstillingen hjelper deg til å peke ut retningen for oppgaven og det du skal finne svar på. Den gir deg også et godt utgangspunkt for hva slags stoff du må lete fram.

For å lage en god problemstilling, er det en fordel å ha lest boka eller sett filmen. Vær forberedt på at du gjerne må lese boka to ganger, og gjerne se filmen flere ganger, og det er da du begynner å finne fram til de spennende analysemomentene! Bruk gule lapper når du leser og noter deg sidetall med gode sitat, viktige beskrivelser, sentrale hendelser osv. Da blir det lettere å finne tilbake til det du trenger til analysen.

Det er lurt å utarbeide problemstillingen enten som et spørsmål du skal finne svar på, eller som en påstand. Det beste er å bruke et spørreord, og ikke lage et ja/nei-spørsmål.

Ja/nei: Utvikler karakteren Jarle Klepp seg gjennom Tore Renbergs bøker om ham?

Spørreord: Hvordan utvikler karakteren Jarle Klepp seg gjennom bøkene Kompani Orheim og Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg?

For å formulere en relevant problemstilling bør du vite litt om emnet du har valgt, og det er en fordel at du har lest/sett teksten(e) du skal fordype deg i. Problemstillingen kan endre seg når du begynner å arbeide med oppgaven, og derfor er det lurt å vente med å skrive innledningen til du er ferdig med oppgaven.

Dersom du velger en fordypningsoppgave om skjønnlitteratur, er det naturlig å se nærmere på fortelleteknikk, virkemidler, tematikk og periode. Tilsvarende vil da også gjelde for andre sjangre. Velger du å fordype deg i en film, bør du se på virkemidler innenfor filmsjangeren, perioden filmen er laget i, hva slags type film det er, osv. Velger du en historisk roman, er det naturlig å trekke inn det historiske aspektet.

Her finner du eksempler på noen generelle problemstillinger du kan tilpasse til den teksten du velger:

  • Hvordan bruker forfatterne naturvitenskapen til å skape et poetisk språk?
  • På hvilken måte kan denne romanen leses som en modernistisk roman? Hvordan brukes virkemidlene for å underbygge tematikken?                                                                                                        
  • Hva slags samfunnskritikk finnes i romanen, og hvordan brukes kjennetegn fra krimsjangeren?
  • Hvordan behandler forfatteren et tabubelagt tema? Hvilke virkemidler blir brukt?
  • I hvor stor grad er forfatteren tydelig til stede i teksten, og hva kan være årsaken til forfatterens valg?
  • Hvordan bruker forfatteren seg selv og sin egen bakgrunn i teksten?
  • Hvor stor vekt legger forfatteren på at det han skriver skal være historisk korrekt? Hvor mye dikter han, og er det tydelige skiller mellom fakta og fiksjon i teksten?

Noen ganger kan det passe bedre å arbeide ut fra en hypotese. En hypotese er en påstand eller antakelse som virker logisk ut fra det du allerede vet. Hypotesen skal avkreftes eller bekreftes i oppgaven din, og til slutt skal du legge fram et «svar» på hypotesen. En hypotese er ofte mer presis enn en problemstilling fordi den påstår noe konkret. En hypotese kan for eksempel være: «Romankarakteren Jarle Klepp endrer seg mye i samspill med de andre sentrale karakterene i Tore Renbergs romaner om ham.»

En god plan er halve jobben!

Når du har bestemt deg for emne og tekster og har formulert en problemstilling, bør du lage en disposisjon og en plan for hvordan du skal komme i mål med oppgaven. Finn fram kalenderen og bestem deg for hvor langt du bør ha kommet innen visse datoer. En disposisjon er en plan for hvordan du har tenkt å strukturere og løse oppgaven, og den består i hovedsak av delene innledning, hoveddel og avslutning. Du kan lese mer om disposisjon på NDLAs norsksider . Enten du skal ha en muntlig framføring eller skrive en artikkel, er det viktig å lage en disposisjon. I og med at en fordypningsoppgave er et mer omfattende arbeid enn en vanlig innlevering i norsk, vil hoveddelen gjerne bestå av flere deler. 

Innledning: Presentere problemstillingen og emnet, begrunne valg av oppgave, si noe om hvordan teksten din er bygget opp, bruk av kilder. 

Hoveddel: Analyse og tolkning av teksten(e). Hoveddelen vil bestå av flere underdeler avhengig av hva det er du skal ha om. Her må du bruke litt på å tenke gjennom hva det er du skal ha med, og du må hele tiden ha problemstillingen klart for deg. 

Avslutning: Oppsummer hva du har kommet fram til, og vis at du har svart på problemstillingen. 

Det forventes at du jobber godt, både på skolen og hjemme, og at du faktisk foretar et dypdykk i emnet du har valgt. Når oppgaven er ferdig, kan du være godt fornøyd med egen innsats.

Lykke til med fordypningsoppgaven!

Google+