Hopp til hovedinnhold

Hva står egentlig partiene for?

Hva står egentlig partiene for?

Det er snart valg. Men hva er det som skiller de ulike partiene, sånn egentlig? Hvor kan du finne informasjon om dette?

Av og til kan det være vanskelig å forstå hva politikerne egentlig mener, og hva som skiller dem fra hverandre. Det kan noen ganger se ut som om alle egentlig mener det samme. Noen ganger får én person veldig mye oppmerksomhet, men kanskje han eller hun mener noe som resten av partiet ikke står for. Det kan være vanskelig å finne god informasjon, så her kommer noen tips til gode nettsider. 

Valgomater

pexels-photo-356079

Men først: Har du testet ut valgomatene som finnes rundt omkring på internett? Nettsider som NRK , TV2 , Dagbladet  og VG  har tester der du svarer på spørsmål om alt fra skatter og arbeidsplasser til miljøvern og dyrevelferd. Vips, så får du vite hvem du bør stemme på. Morgenbladet har en annen variant, der du må svare på innvendingene mot "ditt" parti. Klarer du å komme deg gjennom fem motargumenter, og fremdeles ha samme synet? (obs: denne setter ting veldig på spissen).

Så får du til svar at du burde stemme Venstre , Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartet , eller et av de andre. Hva så? Burde du bare løpe og forhåndsstemme, hvis du har stemmerett? Eller vil du sette deg litt mer inn i hva stemmen din går til? Hva er det partiene står for sånn egentlig, og hvorfor gjør de det? 

Røde og blå partier 

Lysbilde1

Partiene i Norge er delt inn etter en venstre-høyre-dimensjon, og denne viser hvor opptatt de er av økonomisk utjevning og offentlig planlegging og kontroll. Høyre-venstre-aksen viser hvor opptatt partiene er av om staten skal styre penger og tjenester, eller om dette skal overlates til private. Jo lenger til venstre partiet er, jo «rødere» er det. Det vil si at de er svært opptatt av økonomisk utjevning, hvor det offentlige styrer tjenestene, og de

 ønsker ofte høye skatter og avgifter.

Partiet Rødt har kjemper for et samfunn med små forskjeller. Partiene til høyre regnes som «blå», eller borgerlige.  De ønsker lavere skatter og avgifter, og er åpne for private aktører. De er også i større grad villige til å akseptere noe forskjell mellom samfunnsgruppene.   

I midten av denne aksen finner vi sentrumspartiene Senterpartiet , Kristelig Folkeparti og Venstre . De ønsker en mellomting. Dermed kan det ved valg knytte seg spenning til hvilken type regjering et parti kan støtte. 

Miljøpartiet de Grønne plasserer ikke seg selv på denne aksen, og kaller seg selv "blokkuavhengige". De er opptatt av en grønn ideologi, og fokus på miljø foran økonomisk.

Du kan lese mer om dette på Stortingets undervisningssider for ungdom, i Store norske leksikon eller på NDLA

Nettsider

Alle partiene har beskrivelse av hva de står for, og hva som er deres hjertesaker, på sine nettsider. Her er lenker til de største partienes prinsipprogram: RødtSVArbeiderpartietSenterpartietKristelig FolkepartiMiljøpartiet de GrønneVenstreHøyreFremskrittspartiet

Disse programmene blir som regel vedtatt på partienes landsmøte. Det er disse sakene partiene gjerne vil presentere for å overbevise folk om å stemme på dem. Går du i byen i ukene før valget, er sjansen stor for at du får en kortversjon i papirform.

Mediedekning

I valgtider lages det ekstra mange reportasjer om politikk, både på nett, i aviser, radio og TV. NRK har et program som  heter Detektor, der de faktasjekker påstander som har kommet fram i mediene. Er det for eksempel sant at dagens regjering er den mest sentraliserende i historien, eller at 98.000 barn i Norge er fattige? Se innslagene her . Flere faktasjekker finner du på nettstedet faktisk.no

Videregående skoler i distriktet arrangerer skoledebatt. NRK var tilstede på Bergeland videregående skoles debatt, og den kan du se her . I denne debatten stilte ungdomspolitikere for å diskutere saker som angår ungdom, blant annet fraværsgrensa, lærlingplasser og sidemål. 

Enkelte aviser bør du være på vakt mot. Noen nettaviser er direkte usanne, eller de er satire. De kan framstå som om de ønsker å drive seriøs journalistikk, men har en klar agenda. Artikler fra denne typen aviser er gjerne satt på spissen, og skrevet for å sjokkere. Dermed kan deres saker fort bli spredt i sosiale medier. Du kan lese mer om slike aviser her .

Bøker på biblioteket

På biblioteket kan du finne bøker om partiene, politikerne og ideologier.

SV  av Frank Rossavik

FrP : rett fra levra  av Gunnar Ringheim

Høyres historie 1975-2005  av Hallvard Notaker

Liberalisme

Vårt politiske Norge  av Rolf Rønning og Jon Helge Lesjø

Erna av Renate Nedregård

I bevegelse av Jonas Gahr Støre

Kors på halsen av Mathias Fischer (om Sylvi Listhaug)

 

Store  norske leksikon

 

800px-Store_norske_leksikon_1

Store Norske Leksikon har utfyllende artikler om de norske partiene, hvor de presenterer formålsparagraf og ideologi.

Klikk på partinavnet for å komme til artikkel om: RødtSVArbeiderpartietSenterpartietKristelig folkepartiMiljøpartiet de GrønneVenstreHøyreFremskrittspartiet

Disse artiklene er skrevet av fagansvarlige med høy kompetanse innen feltet. 

Det finnes også andre partier i Norge, som ikke er representert på Stortinget, det kan du lese mer om her .

Google+