Hopp til hovedinnhold

Kobek og Riley om nett og overvåkning

John Erik Riley og Jarett Kobek

På Kapittel møtes forfatterne Jarett Kobek og John Erik Riley for å snakke om hva nettet gjør med oss.

John Erik Riley øynene i ørkenen

Det skjer på Kapittel-festivalen onsdag 19. september kl. 17.00 i Salongen, 4. etasje på Sølvberget.

John Erik Riley er en av våre mest allsidige forfattere. Hans bok av året, Øynene i ørkenen, er en sjangeroverskridende undersøkelse av overvåkningssamfunnet. Hvem overvåker oss, og hvorfor gir vi selv villig bort så mye informasjon om oss selv, for eksempel på sosiale medier?

Amerikanske Jarett Kobek fikk mye oppmerksomhet da Jeg hater internett kom ut. En venn av meg sa at den var umulig å komme i gang med. Innpakningen er kjip, og skrifttypen og oppsettet får den til å se ut som ei billig lærebok.

Jeg skjønner den innvendingen, men etter å ha lest den, vil jeg si at det passer til innholdet. Jeg hater internett er et skjærende vræl mot det aller meste. Det går hardest ut over hvite menn på toppen av kapitalisme-pyramiden, og nest hardest ut over alle oss som er tilnærmet ukritiske brukere av nettet. Jarett Kobeks grunnsyn er at nettet ikke forandrer noe som helst, det er bare enda en måte for storkapitalen å undertrykke og underholde oss. Poengene repeteres gjennom en serie hendelser som med litt velvilje kan kalles bokens handling.

Jarett Kobek Jeg hater internett

En stramt komponert roman er dette altså ikke. Slik imiterer den mediet den portretterer - boka hopper hit og dit, og det er kort mellom de sterke meningene. Forfatteren hopper hyppig inn i teksten og kommenterer at den boka vi leser i, ikke er spesielt god.

Det beste kapittelet er det hvor forfatteren forteller om et manglende kapittel, og gir opp å forklare hva han hadde tenkt å vise gjennom personenes handlinger, og i stedet skriver rett ut det han hadde tenkt å si mellom linjene (side 192). Lyden du hører svakt i bakgrunnen er Karl Marx som applauderer fra det hinsidige (opium for folket og alt det der):

"Det ufattelige var at Facebook og Twitter og Tumblr og Blogspot (en medieplattform eid av Google) var blitt tilholdsstedene for selverklærte intellektuelle og radikale aktivister. Det var der de snakket sammen. Det var der de trodde "samtalen" var i ferd med å endre seg. De skrev moralprekener inn i dingser bygget av slaver på ytringsplattformer eid av patriarkatet mens de hjalp patriarkatet å tjene penger. Og på et aller annet vis skulle dette innebære å knuse patriarkatet. Så det finnes alltid håp. Internett ga maktesløse mennesker en illusjon om at meningene deres, som de ga bort gratis, hadde noe å si. Det var selvfølgelig det reneste tøvet noensinne, basert på en ekstremt forvirret idé om hvem som styrte verden. Verden var ikke styrt av regjeringer. Verden var ikke styrt av kjendiser. Verden var styrt av banker. Verden var styrt av investorklassen. Menneskeskjebnens historie handlet om penger, mennene som styrte over de, og intet annet. [...] Illusjonen om betydningen av meninger, som ble gitt bort gratis, ble holdt i live fordi den hjalp bakmennene å tjene penger."

Med andre ord: Jeg var selv med på å opprettholde denne ordenen da jeg skrev denne omtalen gratis for goodreads.com, som eies av verdens største selskap (sånn cirka), Amazon. Og ikke minst da jeg tok en selfie av meg selv med boken, og publiserte på Instagram (som eies av Facebook).

Boka ble skrevet før 2016-valget av Donald Trump, før Cambridge Analytica-skandalen og før #MeToo, noe som viser at virkeligheten ofte overgår selv romaner som tar hardt i, som denne.

Google+