Hopp til hovedinnhold

Poesipusher på prekestolen

Forfatter Kjartan Fløgstad satt skolerett og svarte for biskopen under årets domkirkesamtale. Deretter vanket det noen luretriks.

- Jeg måtte nemlig tilbake til barokken i tiden, og til Latin-Amerika i geografien, rett og slett for å finne et univers og det språk jeg trenger for å kunne skrive om det livet jeg kjenner. Barokk prosa tar nemlig i bruk alle metaforer – både høyt og lavt.

Slik forklarte forfatteren Kjartan Fløgstad sitt forhold til barokk og Latin-Amerika i domkirkesamtale med biskop Ernst Baasland torsdag kveld.

Med Anders Smiths eventyrlige prekestol fra 1658 i Stavanger domkirke, og den sentrale plassen den har fått i Fløgstads 500-siders roman Kron og Mynt fra 1998, som utgangspunkt, lettet forfatteren på sløret, og gikk i samtale med biskopen og et sekstitalls tilhørere om sitt forfatterskap.

Prekestolen (1658) i Stavanger Domkirke. Foto: Jørgen Furuholt / Sølvberget KF

Mellom pub og domkirke

Ved siden av barokkens teatralske mangfoldighet, penset også samtalen inn på karnevalet, og dets evne til å se alt nedenfra og opp.

- Det er nettopp dette jeg trenger for å kunne ta for meg alt mellom ytterpunktene pub’n Manila i Sauda og domkirken i Stavanger, avslørte Fløgstad.

Poesilureri

Som flere av sine samtidige kolleger, startet også Fløgstads forfatterskap med poesi, og utgivelse av tre diktsamlinger.

- Men det ser ikke ut til at du har klart å gi slipp på poesien, mente biskopen, og hintet til forfatterens tendens til poetiske islett i sine romaner.

En tydelig smigret forfatter innrømmet også gladelig at dette er tilsiktet.

- Jeg syns ikke diktsamlinger er noen god sjanger eller måte å formidle lyrikk og poetiske erfaringer på. Ved å gå bort fra den tradisjonelle presentasjonsformen, ved å gjemme og lure dem inn i prosaen, kommer poesien mer til sin rett, mener forfatter Kjartan Fløgstad.

Google+