Hopp til hovedinnhold

Katastrofe-poesi

Den litterære aktivisten, Ethlebert Miller, har vært opptatt av orkanen Katrina. Han slakter myndighetene sin rolle, men så gikk det jo verst ut over fattige afroamerikanere.

Det er mye verre enn dere har hørt, mye verre, begynte Miller. Å besøke New Orleans etter katastrofen ville ha forandret alle og enhver for livet. Det var et sjokk å se flyktningstrømmer som en forbinder med utviklingsland, deler av New Orleans minnet om de bildene enn kjenner fra Hiroshima. Og dette var USA i 2005.

- Det er fremdeles mørkt i New Orleans, fortsatte poeten. Han har venner som føler seg som pionerer, når de lister seg ut i New Orleans sine smug på kveldstid for å tømme søppelet.

- Han trekker fram eksempler på katastrofe-poesi, dikt som klarer å fange den kollektive smerten og sorgen. Slikt kan ha stor terapeutisk og kulturell verdi i slike sammenhenger.

Gjennoppbygging

I New Orleans er det først og fremst de offentlige tjenestene, det de fattige trenger mest, som enda ikke fungerer.

Gjenoppbygging av hus krever ressurser, som mange fattige ikke har. Det er mulig å søke om hjelp fra myndighetene, men da må en fylle ut en skog av skjema, og aller helst bør en ha de riktige kontaktene.

Det er de ressurssvake som lider, det er de fattige som ikke har mulighet til å komme tilbake. Da kan det som har vært så unikt med New Orleans bli ødelagt. Både mennesker og store kulturverdier er gått tapt for byen. Den afroamerikanske kulturen i New Orleans er i fare, sier en bekymret Miller.

Bredside mot myndigheter og Bush administrasjonen

Inkompetanse og korrupsjon har preget myndighetene sin håndtering av Katrina, hevder Miller. Han kommer med hentydninger til lederen av det nasjonale beredskapsbyrået, som hadde som eneste kvalifikasjon at han hadde finansielt bidratt til Bush sin valgkampen.

- Kontraktørene som bygger opp byen er bare opptatt av fortjeneste, og har kontakter langt inn i Bush administrasjonen. Gribbene kommer og grådigheten dominerer, hevder den litterære aktivisten.

Myndighetene var hjelpeløse når de stod ovenfor Katrina. Det vil de også være neste gang, og neste gang kommer. Han er redd de ikke lærer leksen når ofrene først og fremst er fattige og afroamerikanere. Han trekker fram at Bush ikke fant det verdt å nevne Katrina og New Orleans i sin state of the union tale.

New Orleans poesi

- I went down to St James Infirmery / Saw my baby their/ stretched out on a long white table/ so sweet ..so cold..so fair.. - Avslutter Ethlbert Miller

 

 

 

 

Google+