Hopp til hovedinnhold

Alain Mabanckou

Mabanckou. Foto: Andrea Rocha

Alain Mabanckou er en av de mest kjente fransktalende forfatterne i dag, samt en av de mest kjente forfatterne av afrikansk herkomst. 

Han er kongolesisk og fransk statsborger, født i Republikken Kongo i 1966. Han jobber som forfatter, journalist, poet og akademiker.

Bakgrunn

Alain Mabanckou ble født i Congo-Brazzaville, men vokste opp i kystbyen Pointe-Noire. Etter å ha orientert seg mot litteratur og filosofi på videregående, begynte han på jusstudier i Brazzaville. Da han ble 22 fikk han stipend til å fortsette studiene i Frankrike. Han fordeler tiden sin mellom Paris og Los Angeles, hvor han er litteraturprofessor på UCLA.

Mabanckou sin første utgivelse var romanen Bleu-Blanc-Rouge (ikke oversatt til norsk, finnes på engelsk under tittelen Blue-White-Red) i 1998. Etter dette har han gitt ut en jevn strøm av prosa og poesi (se bibliografi i slutten av artikkelen). Han har blitt godt mottatt av både publikum og kritikere, dette gjelder spesielt romanen Knust Glass (Verre cassé, 2005).

Litteratur fra, ikke om, Afrika

Det finnes mye litteratur om Afrika, men det er kanskje mindre kjent at det også finnes mye litteratur fra Afrika. Afrikansk litteratur har hatt en lei tendens til å få en antropologisk merkelapp hos oss i Vesten. Til og med afrikansk fiksjon har gjerne blitt satt i en bås som tilsier at den forfekter en eller annen sannhet om Afrika som i mange tilfeller er negativ: Kolonialisme, kvinnehat, korrupsjon, homofobi, fattigdom.

Mange mener at denne generaliseringen går på bekostning av å behandle afrikanske bidrag til litteraturen som enkeltstående litterære verk. Denne unyanserte behandlingen av litteraturen fra dette digre, sammensatte kontinentet (som består av hele 54 forskjellige land) finner man ofte igjen når man omtaler Afrika på generell basis.

Det er estimert at det kanskje finnes så mange som 3000 forskjellige språk fordelt over det afrikanske kontinentet. Men flere av de afrikanske landene har et europeisk språk som offisielt språk, som gjerne brukes både i dagligtale, administrasjon samt i litteratur. Fransk står relativt sterkt i Afrika. Frankrike har vært en av de mest aktive kolonistatene. I etterkant av kolonitiden har de hatt en offensiv språkpolitikk internasjonalt, hvor de blant annet har jobbet tett mot tidligere kolonistater i Afrika. Belgia var også en aktiv kolonistat.

Taler til Afrikas ungdom

Franske presidenter har hatt som ritual siden 1944 å holde en «stor afrikansk tale» (grand discours sur l’Afrique). Det har vært varierende hvor diplomatiske disse har vært, og hvor godt de har blitt mottatt, men hensikten har vært å klargjøre hvilken politikk den aktuelle presidenten ønsker å ha i forhold til de aktuelle afrikanske landene.

Frankrikes nåværende president Emmanuel Macron talte til «Afrikas ungdom» den 28. november 2017, på universitetet i Ouagadougou, Burkina Faso. Den unge presidenten brøt – ikke uventet – med sine forgjengere ved å være engasjerende, relativt uformell i stilen, og ikke minst ved å svare på spørsmål fra tilhørerne, noe ingen av hans forgjengere brydde seg om å gjøre. Han tok avstand fra kolonitiden, og oppfordret tilhørerne til å gjøre det samme. Han var ærligere enn hans forgjengere når han pratet om «koloniseringens forbrytelser». Noe han videre la stor vekt på i talen var – heller ikke uventet – viktigheten av å kjempe for «la francophonie» - fransk språk og kultur.

Frankofoni er både et utrykk for det globale samfunnet av fransktalende mennesker (sammenlignbart med «anglosfæren» - the anglosphere, som beskriver den engelsktalende delen av verden), men det er også navnet på en organisasjon – Organisation internationale de la Francophonie, en internasjonal organisasjon bestående av 87 stater og regioner hvor fransk språk og kultur har særlig betydning. Organisasjonen er basert i Paris.

Avfeide Macron

I etterkant av talen inviterte Macron intellektuelle og forfattere fra den fransktalende delen av Afrika til et samarbeid. Deriblant Mabanckou. Mabanckou overrasket mange med å svare blankt nei. I et åpent brev til president Macron, publisert i magasinet L’Obs 15. januar 2018, forklarte han hvorfor han avviste ideen. Han fremhevet for det første at han ikke anså det franske språket som truet.

Videre avfeide han Macrons ideer som kulturkolonialisme i ny, moderne innpakning. Han anklaget langt på vei Frankrike for å støtte (eller overse) korrupte diktatorer i hensikten å opprettholde fransk innflytelse. Han mente at den største trusselen mot det franske språket var Frankrike selv, som hadde en alt for uklar politikk på området, og at Macrons prosjekt ikke ville gavne Afrikas ungdom.

Dette var sannsynligvis en stor skuffelse for Macron, som tidligere har uttrykt stor beundring for Mabanckou og hans verker. Mabanckou har fortsatt debatten i diverse intervjuer og tekster.

Bibliografi:

  • Bleu, Blanc, Rouge (1998)
  • African psycho (2003)
  • Verre Cassé (2005) – På norsk som: Knust glass
  • Mémoires de porc-épic (2006)
  • Black Bazar (2009) – På norsk med samme tittel
  • Demain j'aurai vingt ans (2010) – På norsk som: I morgen bli jeg tjue
  • Tais-toi et meurs (2012)
  • Lumières de Pointe-Noire (2013)
  • Petit Piment (2015)

I tillegg har han gitt ut en rekke poesisamlinger og essays. Flere av tekstene hans er tilgjengelige på engelsk.

Lån bøker av Alain Mabanckou på Sølvberget.

Google+