Hva leter du etter?

Å lese bilder

Åpningsseminaret på barnebokkonferansen i 2017 så nærmere på forholdet mellom bilde, tekst og forståelse i undervisning. 

Hulda VII

Seminaret startet med den danske forfatteren Merete Pryds Helle som presenterte språklærings-appen «Hulda VII», der elever blir kjent med de nordiske landenes språk og kultur gjennom tegneserier, spill og interaktivitet. Helle har skrevet både for barn og voksne, og har de siste årene laget både digitale bøker og applikasjoner. Hun har også etablert et forlag for digitale utgivelser, Touchbooks, hvor blant annet «Hulda VII» er utgitt.

Hulda IV er et interaktivt språkspill beregnet på barn ca 10-13 år. Appen er på alle de syv nordiske hovedspråkene. Brukeren bruker «sitt» språk i spillet, men blir igjennom spillet kjent med de andre seks språkene.

Hulda IV er et interaktivt språkspill beregnet på barn (ca. 10-13 år). Appen er på alle de syv nordiske hovedspråkene. Brukeren bruker «sitt» språk, men blir igjennom spillet kjent med de andre seks språkene. Spillet starter med en introduksjon og deretter kan brukeren «reise» til de syv nordiske landene. Her møter de i hvert land ulike kulturpersonligheter. De kan på den måten sammenligne de andre nordiske språk med deres eget, trene språkforståelse og lære å høre forskjell mellom de forskjellige nordiske språkene.

Appen har ulike spill-elementer som ville vekke barnas interesse og oppmerksomhet.

Appen er også interaktiv, det er mulig å gjøre lydopptak og du blir oppfordret til å si enkelte ord, og du kan ta opp og høre opptak av din egen uttalelse.

Når store leser for små - Lesemøtet som litterær erfaring

Doktorgradsstipendiat Monica Gundersen Mitchell en spennende presentasjon av hennes studie av lesermøter mellom 1.klassinger og 10. klassinger.

Mitchell ønsket å se nærmere på den sosiale samhandlingen og den felles leseopplevelsen mellom en 1. klassing og 10. klassing, i en situasjon der 10. klassingen leser høyt fra en bildebok til en 1. klassing.

Mitchell ønsket å se nærmere på den sosiale samhandlingen og den felles leseopplevelsen mellom en 1. klassing og 10. klassing, i en situasjon der 10. klassingen leser høyt fra en bildebok til en 1. klassing.

Hun viste til forskning som var gjort på barns leseopplevelse og den sosiale interaksjonen mellom voksne og barn igjennom høytlesing. Men det er lite forskning på når eldre barn leser for yngre barn. Hun organiserte dermed en case hvor hun matchet en 10. klasse (16-åringer) og en 1. klasse (6-åringer). 10. klassingene leste for 1. klassingene, en-til en, utvalgte bildebøker. De eldste elevene reflekterte over sin formidling ved å skrive refleksjonslogger. Formålet med prosjektet er å utforske lesemøtet som en litterær erfaring, med fokus på selve tekstmøtet og den litterære refleksjonen.

Lesestund

Mitchell studerte den sosiale interaksjonen ved å observere, skrive ned deres kommentarer og en del av høytlesingene ble filmet.

Resultatet ble et stort spekter av ulike reaksjoner og kommentarer. Hun merket seg ulike likhetstrekk mellom de ulike lesemøtene. 10.klassingene var mer tekstorientert enn 1. klassingene – opptatt av at teksten måtte leses for å forstå budskapet. 1. klassingene var mer opptatt av illustrasjonene og kunne komme med mange impulsive innskytelser om bildene – og knytte dem til egne opplevelser. 10. klassingene hjalp til meld «tolkingen» av bildene, og var også opptatt av at 1. klassingene skulle bli engasjert i historien. Det var viktig for de store at de små skulle forstå boka og få en god leseopplevelse.

Generelt kom Mitchell fram til at disse lesemøtene hadde vært positive opplevelser for alle involverte.

«Ord i bilde» - formidlingsprosjekt ved Nes bibliotek

Tredje post på programmet var Elisabeth Kjensli Johansen fra Nes bibliotek som presenterte deres årlige formidlingsprosjekt «Ord i bilde». Over flere år har de organisert et formidlingsopplegg for 3. klassinger, organisert som et DKS-prosjekt (Den kulturelle skolesekken).

Prosjektet går ut på å formidle bilder og illustrasjoner fra en bildebok og tolke bildene sammen med 3. klassingene. Det blir presentert som et «detektivarbeid» som barna skal hjelpe til med å løse. «Hva er det som skjer i denne historien?»

Prosjektet går ut på å formidle bilder og illustrasjoner fra en bildebok og tolke bildene sammen med 3. klassingene. Det blir presentert som et «detektivarbeid» som barna skal hjelpe til med å løse. «Hva er det som skjer i denne historien?»

Biblioteket har etter avtale med illustratør stilt ut originaltegninger eller digitale trykk fra en bildebok de ønsker å formidle. Det er kun bildene som stilles ut, ikke teksten, og kun et utvalg av illustrasjonene. Johansen forklarte i detalj og viste bilder av rammene de bruker og hvordan bildene ble hengt opp.

Formidlingsopplegget avsluttes med at formidleren finner fram hele boka og leser hele historien for barna, for manges aha-opplevelser.

Biblioteket velger hvert år en bok de anser som kvalitetssterk og som har et stort tolkningsgrunnlag

Biblioteket velger hvert år en bok de anser som kvalitetssterk og som har et stort tolkningsgrunnlag. De ønsker å vekke barnas oppmerksomhet og fantasi i tolkingen, og får hele tiden spontane fantasifulle reaksjoner fra barna. De har opplevd at barna får et nært forhold til illustrasjonene og boka som blir presentert, og det inspirerer til videre lesing.

Formidlingen er også med suksess testet mot et publikum bestående av voksne.

Nes kommune har spredt bebyggelse, kun en av skolene er i gå/sykkelavstand til biblioteket – resten var avhengig av buss. Bussen ble finansiert gjennom DKS.

Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelser

Seminaret ble avsluttet av Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk Barnebokinstitutt, som presenterte deres pågående forskningsprosjekt om litteraturformidling i DKS (Den kulturelle skolesekken).

Formålet med arbeidet er å finne svar på forholdet mellom litteratur og formidling, svar som kan være relevante både for kunstnere og formidlere når målet er å nå leseren og gi barn kunstopplevelser.

Dette innbefatter:

  • de skrivekunstneriske prosessene
  • litteraturformidlerens arbeidsprosesser
  • forestillingen som et møte mellom forfatter/formidler og skolen
  • hvordan barn og unge opplever litteratur påvirket av DKS

Ørjasæter refererte til John Bryant og «det flytende tekstbegrep» – som gjør det klart at også at i denne sammenheng barns leseopplevelse – eller opplevelse av en tekst er uløselig knyttet til hvordan teksten blir formidlet.

Ørjasæter viste til at DKS presenterer litteratur på mange ulike måter:

  • Forfatter med boka under armen
  • Forfatter med et mer eller mindre multimedialt program
  • Formidler legger frem et forfatterskap
  • Skuespiller iscenesetter utvalgte deler av et forfatterskap
  • Skriveverksted + Bokbad

Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i en hypotese om at de formidlingssituasjonene DKS skaper, er med på å løfte litteraturen ut av den skriftlige formen, ut av mediet og (tilbake)fører litteraturen til en kollektiv muntlig situasjon.

Ørjasæter viste også et par eksempler på videoer som er produsert og brukt i litteraturformidling i DKS.

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙