Hopp til hovedinnhold

Fin Serck-Hanssen. Musikkfotografier 1979-1986

Depeche Mode (Copyright Fin Serck-Hanssen/BONO)

Fin Serck-Hanssens utstilling - som åpnet i Sølvberget galleri lørdag 6. februar - tar oss med tilbake til slutten av 70-tallet og frem til 1986 (året da jappetiden gikk i gulvet med et kræsj). 

Utstillingen omfatter den første generasjonen av norsk punk, amerikanske og engelske kultband som The Gun Club, The Fall og Television, og sist men ikke minst helt unike bilder av størrelser som Iggy Pop, Depeche Mode og R.E.M. Les mer om utstillingen

Hvilken samtid levde bandene Serck-Hanssen portretterer i?

Hvilken samtid levde bandene Serck-Hanssen portretterer i? La oss starte med 1979. 70-årene hadde vært turbulente, med økonomisk resesjon, flere væpnede konflikter, to store oljekriser med rasjonalisering, og flere aktive terrorgrupper. Men tiåret var også fylt av utvikling innenfor kvinnefrigjøring og likestilling, sivile rettigheter og miljøvern. Tenker man på 70-tallets musikk så tenker man ofte gitar, gjerne kassegitar, protestviser og folkeviser, eller kanskje jordnær bluesrock. Noen band tok psykedeliaen fra 60-tallet videre med progressiv rock. Og noen hev seg på punkbølgen og skremte vettet av det etablerte med aggressiv, dønn ærlig rock. 

Undertones Oslo 1980 (Copyright Fin Serck-Hanssen/BONO)

80-tallet - det overfladiske tiåret? 

I kontrast til 70-tallet blir 80-tallet ofte sett på som det overfladiske tiåret. Margareth Thatcher og Ronald Reagan lot ikke en sjanse gå fra seg til å fortelle verden at Ayn Rand hadde rett: Egoismen er en dyd. Det forrige tiårets jordnære farger ble erstattet med pastellfarger, og det stinket hårspray både fra gutte- og jenterom. Jappetiden var over oss. Gitarer ble erstattet med synthesizere, trommer med trommemaskiner. Vakre mennesker med høyt hår sang overfladiske sanger, presentert gjennom dyre musikkvideoer som vi så på MTV, gjennom kabel-TV. Musikken var glatt og overprodusert.

I realiteten var det selvsagt ikke så enkelt. 70-tallet var selvfølgelig også stappfullt av mer eller mindre overfladisk popmusikk. Popen var blitt etablert og stueren for lenge siden, Elvis hadde byttet ut sorte jeans med glitterdress og Las Vegas, pop og rock var slettes ikke bare for mennesker under 30 lenger, og trenger jeg nevne discomusikk? Populærmusikken var rett og slett blitt langt mer fragmentert enn den hadde vært tidligere, og det har den fortsatt med å være siden. 

Post-punk og new wave. 

80-tallet var ikke bare hvite smil og grelle farger heller. Punken fortsatte å leve i beste velgående, og flere band lot seg inspirere av blant annet punken til å lage spennende, grensesprengende musikk – band som etter hvert ble kalt New Wave, eller «alternative» band. Nøyaktig hva slags band dette var er nesten umulig å forklare på en enkel måte. Band som Depeche Mode flørtet med popmusikk, men kledd i sort og med introverte, depressive tekster. Sjangeren «New Wave» omfavnet et ganske bredt spekter, fra ren popmusikk med litt spissere pigger, til langt mindre publikumsvennlige band som ikke gjorde det minste forsøk på å flørte med den lettspiselige popen. 

Cramps Leeds 1981 (Copyright Fin Serck-Hanssen/BONO)

En del av de sosiale ulikhetene som hadde blitt visket ut var på full fart inn igjen i løpet av 80-tallet. I England ble det protestert mot Thatchers «laissez-faire»-politikk og konsekvensene av denne med streiker og opprør – og musikk. Med andre ord var det langt mer som skjedde på dette tiåret enn hockeysveis, synthpop og puddelrock. 

I 1979 toppet Gloria Gaynor hitlistene med discolåten I Will Survive. Spoler vi frem til 1986, lå blant andre Madonna og Europe på toppen av listene, og Ola og Kari Nordmann hadde fortsatt ikke kommet seg av sjokket over at en norsk popgruppe ved navn A-ha lå på toppen av hitlistene over hele verden. Denne utstillingen handler derimot ikke om de som lå på toppen av hitlistene. Selv om U2 ble superstjerner allerede tidlig på 80-tallet, og R.E.M. ble det noen år senere. På denne tiden var R.E.M. fortsatt bare kritikeryndlinger, et navn som var forbeholdt de virkelig musikkinteresserte. 

Punk og new wave i Norge 

I Norge ble punk og new wave raskt populært, med betydelige miljøer som vokste i både Oslo og Trondheim, og etter hvert andre byer. Band som Hærverk, Kjøtt og The Aller Værste sang punk og new wave på norsk. I Tyskland sprengte artister som Nina Hagen og Einstürzende Neubauten musikalske grenser. Flere band og sjangre begynte å boble under overflaten. Jappetiden var kanskje over i 1986, men bandene og artistene i utstillingen lever videre – på scener rundt omkring, eller via innspillinger som fortsetter å inspirere nye generasjoner av band, som ønsker å finne sine egne utrykk. 

Under hele 80-tallet boblet det over av band som kjørte sitt eget løp, uten å bry seg det minste om å imponere hylende tenåringer. Mange av disse bandene opererte i miljøer hvor det satt ildsjeler og trykket opp fanzines og kopierte kassetter som de tok med til nærmeste postkasse og sendte til likesinnede i alle slags avkroker av verden. Slik oppdaget man nye band. Internett? Pøh!

Musikalsk arv 

På 90-tallet ble plutselig «alternativ» musikk populært. Det var mange som ikke skjønte noe når Nirvana plutselig lå på toppen av hitlistene med «Smells Like Teen Spirit» i 1991, de samme listene som nettopp hadde vært dominert av Eurythmics, Europe og Kylie Minouge. R.E.M. var plutselig et av verdens mestselgende band, U2 fortsatte å fylle stadioner rundt omkring, hardrocken ble overtatt av den punk- og 70-tallsinpirerte grungen, og Iggy Pop var plutselig et kjent navn, ikke bare en kultfigur kjent som «punkens gudfar». Men det er en annen historie.

(Alle bilder: Copyright Fin Serck-Hanssen/BONO ) 

Åpningstider for utstillingen

Man – tor    10.00 – 19.00
Fredag         10.00 – 17.00
Lørdag         10.00 – 16.00 
Søndag        Stengt

Vi tilbyr faglige omvisninger hver tirsdag kl. 12.00. Da vil Sølvbergets formidlere fortelle om den aktuelle utstillingen. Større grupper bes ta kontakt med Hildegunn Birkeland - 97640261 for avtale på forhånd. 

Fant du det du lette etter

Spørsmål merket * er obligatoriske.

Takk for tilbakemeldingen!

Vi svarer ikke på henvendelser her, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre!

Google+