Hopp til hovedinnhold

Noen fantastiske filmer en kunne ha sett?

Noen fantastiske filmer en kunne ha sett?

Nå kan jo dette med lister og vaskeseddelanmeldelser fort bli litt ensformig, men det er en grei måte å formidle en rekke titler en virkelig vil anbefale. En skulle selvfølgelig kun ha tatt for seg bare noen få titler og virkelig gått i dybden. Det får bli et annet innlegg. Vel, tilbake på åttitallet og mine foreldre var så kjipe at de ikke gikk til innkjøp av en VHS-spiller. Dermed var jeg tvunget til å leie en Movie Box. Det skjedde ikke altfor ofte og en hadde den som oftest i kun tre dager om gangen. Ergo måtte en sørge for å se så mange filmer i den perioden som overhodet mulig. Og det en lette etter var fantasy- og science fiction-filmer. Hva en i etterkant kan si var at kvaliteten på disse varierte. Mye har skjedd siden og for meg som har interessen for denne typen filmer har ekstra mye skjedd. Dette blir innlegget som vil fokusere på disse filmatiske begivenhetene med et konsekvent fantastisk innhold.

5

Regissøren Tommy Wirkola hadde sin Hollywood-debut med Hansel og Gretel: Witch Hunters (2013). Hvor hovedpersonene er de to barna som overlevde den ufrivillige skogsturen og møtet med heksen og hennes pepperkakehus. De har fått bearbeidet noen av disse traumene dette ga og nå jakter de på tilsvarende ufysligheter. En film som kunne ha vært bedre, men bra nok til å si at det var ikke bortkastet tid å se den.

 

6

Cary Elwes var ment å bli sin generasjons Ryan Reynolds. Han hadde hovedrollen, sammen med en purung Robin Wright som debuterte her, i Prinsessebruden (1987). Basert på en bok av William Goldman og hvor historien blir fortalt av Peter Falk til en syk og sengeliggende Fred Savage. Savage gjentar denne rollen i den vaskede versjonen av Deadpool 2. Prinsessebruden er en film som er fjollete romantisk, til tider hysterisk morsom og med en god porsjon dramatikk. Hvor alle roller er besatt med glimrende skuespillere og regissert av Rob Reiner (This is Spinal Tap, When Harry met Sally og A few good men m.m.).

 

Når det kommer til Eragon (2006) er det viktigste at den inneholder drager! Etter dette kan en si at Jeremy Irons og John Malkovich er argumenter for å se den. Boken skrevet av Christopher Paolini mens han ennå var i tenårene. Manuskriptet ble oppdaget av stesønnen til Carl Hiassen og denne sørget for at den ble utgitt. Slik ble den den første boken, av fire, i Inheritance-syklusen. Nå kan en si om både boken og filmatiseringen at det er ikke den mest nyskapende og originale innen denne sjangeren. Så var det dragene som gjør at en ikke føler å ha sløst bort tid når en har sett den.

 

Le Morte d`Arthur ble skrevet av sir Thomas Mallory og utgitt i 1485. Denne regnes som den første, i bokform, beskrivelsen av kong Arthur og ridderne av det runde bord. Eldre enn denne er mytene den er basert på. En historie som siden har fascinert utallige. Excalibur (1981) baserer seg på Mallory`s historie og regissøren John Boorman gjør en framifrå jobb. Faktisk er dette en av de beste filmene innen denne sjangeren noensinne! Med Helen Mirren som Morgana le Fey, Gabriel Byrne som Uther, Liam Neeson og Nicholas Clay (sin tids britiske Ryan Reynolds) som Lancelot. En film jeg aldri blir lei av å se!

 

12

The Dark Tower (2017), basert på Stephen King`s bokserie med samme navn, fikk ikke mye positiv tilbakemelding fra hverken kritikere og siden publikum. Noe som er synd og skam! Kombinasjonen av Idriss Elba og Matthew McConaughey er uslåelig! Og det at resten av King`s serie ikke vil bli filmatisert med disse er, igjen, synd og skam. Skulle kanskje sagt noe om handlingen, men det bør en heller finne ut av selv.

 

Taran og den sorte gryte (1985) er vel den beste tegnefilmen Disney har laget. Basert på Lloyd Alexander`s Prydain-serie. Hvor en tar walisiske sagn og myter og gjør dem virkelig mer underholdende. Hvor mørke fortellinger blir gjort litt lysere med humor. Og hvor en helt glemmer at en er altfor gammel til å tilhøre målgruppen.

 

Når det kommer til Tom Cruise er det lov å se mennesket separat fra filmstjernen. Og som skuespiller har han lenge vært en personlig favoritt. Har ikke mye til overs for hans scientologiske utskeielser. Legend (1985) er en av hans tidlige filmer og det samme gjelder for regissør Ridley Scott. En klassisk fantasy-fortelling med en glimrende Tim Curry som über bad guy. Den kvinnelige hovedrollen har Mia Sara og hennes mest kjente filmrolle er i Skulk med stil (1988).

 

I 1978 leste jeg de første tegneseriene med John Carter-Warlord of Mars på norsk og ble hinsides imponert. Ideen Edgar Rice Burroughs fikk med å sende en tidligere sørstatsoffiser til Mars/Barsoom var glimrende. Denne planeten befolket med en rekke folkeslag og arter. Disney satte seg fore å lage spillefilm av denne historien og hva kunne gå galt. Vel, for en ting å bare kalle den John Carter (2012)? Denne filmatiseringen ble til et av de største tapene konsernet har opplevd. Selv synes jeg dette er mer enn bare en ålreit film og har vel til nå sett den en fire-fem ganger.

 

Seventh son (2014) har Jeff Bridges og Julianne Moore i hovedrollene. Den ene en grinebitersk trollmann og hun er ikke snill. Og hvem som skal redde det hele så kan tittelen være en pekepinn. In the name of the king (2007) har karakterskuespilleren Jason Statham i hovedrollen. Her spiller han sin tids mektigste kriger som har gjort bonde av seg. Så må han gjenoppta det er han best til for felleskapets beste. To rimelig hjernedøde historier og allikevel glimrende underholdning.

 

En kan, etter å sett Åndenes makt på TV Norge, argumentere at et liv etter døden ikke er fantasi. Jeg velger å tro at jeg ikke vil hjemsøke dørstokken til noen. I Den sjette sansen (1999) får en se gjennom en ung gutts øyne hvordan det ville artet seg å se de døde. Haley Joel Osment er barnestjernen som gjør dette troverdig og Bruce Willis er tvileren som må la seg overbevise.

 

Philip Pullman er en av de viktigste og mest leste barne- og ungdomsforfatterne i vår samtid. Hans suksess blekner i forhold til J. K. Rowling`s, men en kan mene at Pullman har mer å melde enn endeløse quidditch-kamper. Okke som! Hans trilogi His Dark Materials var ment å bli filmatisert, men den eneste som rakk frem til kinogjengerne var The Golden Compass (2007).  En dystrere og mer relevant skildring av et alternativt univers. Hvor til og med Nicole Kidman gjør en glimrende rollefigur. Hovedproblemet med at den ikke ble en kommersiell suksess kan ha vært at hovedrolleinnehaver Dakota Blue Richards var så ung og dermed ikke kunne ha en surmulende love interest. (etter dette ble skrevet kom tv-serieversjonen på HBO).

 

Resten av dette innlegget tar for seg filmer som har samme regissør, basert på bøker av samme forfatter eller del av en serie og først ut er tre filmer som er alt dette.

 

11

Det er ikke tvil om at Peter Jackson`s filmatisering av JRR Tolkien`s Ringenes Herre er en strålende idrettsprestasjon. Bøkene derimot forblir å foretrekke. Det skulle gått mye galt om disse tre filmene, Ringens brorskap (2001), To tårn (2002) og Atter en konge (2003) ikke hadde blitt severdige. Ralph Bakshi lykkes ikke med sin tegnefilmversjon av Lord of the Rings fra 1978. Mye på grunn av sammenblandingen av tegnet historie og de svarte rytterne filmet med levende aktører. Tegnefilmen The Hobbit (1977) fra året før var laget fra tv og ble nesten en sukkersøt vederstyggelighet. Igjen tilbake til Jackson`s versjon var det en del som ble lagt til og mer som ble utelatt som trekker ned. Det er ingen tvil om at dette må være den mest vellykkede reklamen for et enkelt lands natur.

 

Tips: beste måten å se Atter en konge er å hurtigspole hver gang Frodo dukker opp og ikke se noe til ham før han er i Shelobs hule. Da blir det en enda bedre film.

 

Irritasjonsmomentet med Jackson`s trilogi The Hobbit, En uventet reise (2012), Smaugs ødemark (2013) og Femhærerslaget (2014) er: hvorfor lage tre filmer som samlet sett tar lengre tid å se enn å lese boken? Femhærerslaget var allikevel imponerende og en skulle fått sett mer av Smaug.

 

Harry Potter-filmene er åtte filmer, og de vises stein (2001), og mysterikammeret (2002), og fangen fra Azkaban (2004), og ildbegeret (2005), og føniksordenen (2007), og halvblodsprinsen (2009) og dødstalismanene del 1 (2010) og og dødstalismanene del 2 (2012) basert på syv bøker. Disse er sjarmerende så det holder og kunne se disse tre hovedpersonene vokse opp på filmlerretet er en bonus. Et ankepunkt må bli all denne quidditchen.

 

 

Når en så har nevnt de tre mest sette fantasy-filmseriene noensinne og ikke har altfor mye å utsette på dem er det så tid for noe helt annet.

 

Terry Gilliam har lenge vært en av favorittene. De som ikke har sett hans Monty Python and the holy grail (1976), hvor Terry Jones var medregissør, har virkelig noe å glede seg til. The Knights of Ni, The Killer Rabbit and the Holy Hand Grenade og den standhaftige ridderen er bare noe av det geniale i denne filmen. Jabberwocky/Sangen om den råtne potet (1977) er basert på et dikt av Lewis Carrol og med Michael Palin i hovedrollen. Inneholder en del virkelig morsomme scener, men helhetlig er den ikke helt vellykket. Allikevel: Griselda rules! Det en kan si om The Fisher King (1991), med Robin Williams og Jeff Bridges, er at den har fantasy-elementer (legenden om The Fisher King knyttes opp mot gralslegendene). Det er en glimrende film, men allikevel er det scenen fra Gilliam`s forsøk på å filmatisere Alan Moore`s grafiske roman The Watchmen jeg husker best.

 

10

Time Bandits (1981) er et av Gilliam`s desiderte mesterverk. Om lille Kevin som en natt opplever at en ridder til hest kommer galopperende ut av klesskapet sitt. Etter denne ekvipasjen følger en gruppe småvokste som har stjålet et kart fra sin arbeidsgiver, det gassaktige virveldyret a.k.a. gud. Dette viser hvor forskjellige tidshull er og som gjør at en kan reise gjennom verdenshistorien. Dermed kan en dukke opp ved forskjellige historiske anledninger og tuske med seg/stjele skatter som i ettertid ikke vil bli savnet. Et eksempel er om bord på Titanic. En uforglemmelig reise starter for Kevin og oss tilskuere. Filmens slutt er like forvirrende nå som den var første gang jeg gikk på Sandnes kino og så den.

 

Andre filmer av Gilliam innen denne sjangeren er The Adventures of Baron Münchausen (1988), Brødrene Grimm (2005), Tideland (2005) og The Imaginarium of doctor Parnassus (2009).

 

Robert E Howard (1906-1936) livnærte seg av å skrive historier for billige magasiner, såkalte pulp magazines, på 20- og 30-tallet. Han var en storvokst mann som drev med bodybuilding. Han var født i Paester i Texas og tok sitt eget liv samme dag som hans mor gikk bort. En nogenlunde sammensatt personlighet. Arven fra ham er allikevel et overflødighetshorn av fantasy-fortellinger. Da særlig innen subsjangeren Sword and Sorcery (en norsk oversettelse har vært sverd og sauseri). Han skapte Conan og Red Sonja, begge filmatisert med henholdsvis Arnold Scwarzenegger (Conan:The Barbarian-1982, Conan:The Destroyer-1984 og Red Sonja-1985) og Birgitte Nielsen i hovedroller (en ny Red Sonja filmatisering er på vei og med den noe diskrediterte Bryan Singer som regissør). Den Conan-filmatiseringen jeg ville nevne her er Conan the Barbarian fra 2011. Hvor hovedrolleinnhaver behersker det engelske språket og har bolet litt mindre. Pluss at denne filmens historie er en smule mer forståelig enn i Arnolds to forsøk.

Solomon Kane (2011) har en hovedperson med en broget fortid og så finner han gud. Denne guden er den samme som engelske puritanere underkastet seg og ikke en hvis tilgivelse er det viktigste. Snarere fjerne fra jordens overflate alt som kan virke som det har hatt innflytelse fra onde makter. Handlingen er lagt til 1600-tallet og filmen er like mørk som hovedpersonens verdensanskuelse og det er en god ting.

 

7

Zack Snyder er en regissør som har gjort sitt for å fremme superheltsjangeren innen film. Med The Watchmen (2009) var det positivt og med Superman: Man of Steel (2013) og Batman v Superman: Dawn of justice (2016) det helt motsatte. Sucker Punch (2011) derimot er noe helt annet! Ifølge kritikerne var dette en tegneserie filmatisert som et videospill. Dette medførte at resten av kritikerkorpset og en god del av et mulig publikum ble mer enn nødvendig negative til denne filmen. Noe som er helt uforståelig! Denne lett forkledde tragiske beretningen er jo en filmopplevelse av de sjeldne. Snyder regisserte også 300 (2006). Basert på en grafisk roman av Frank Miller. En gjenfortelling av denne historien om disse krigerne fra byen Sparta som egenhendig stoppet den persiske invasjonen av det antikke Hellas og med det endret verdenshistorien. Denne filmen er også omtalt som en av de mest homoerotiske Hollywood-filmene gjennom tidene. Først og fremst på grunn av de mange glinsende, bare mannlige overkroppene, det nesten totale fraværet av kvinner og det at perserkongen Xerxes fremstilles som om at hans høyeste ønske er å bli en av The Great Garlic Girls. Filmen er pussig nok forbudt i Iran og begge utgavene  av tegneserien biblioteket har hatt er forsvunnet.

 

8

Stardust (2007), Coraline (2009) og MirrorMask (2005) har det til felles at de alle er filmer basert på historier av Neil Gaiman. I Stardust er vår helts motiver av den romantiske sorten. Han ender opp med å krysse en mur forbudt å krysse for vanlige dødelige og ender opp i det eventyrlige aftenlandet. Her finner han mye mer han enn han kunne drømt om. Michelle Pfeiffer er fenomenal her og Robert de Niro får igjen vist hvorfor han er en av verdens mest eminente skuespillere. Gaiman`s opprinnelige historie ble illustrert av den uforlignelige Charles Vess. Coraline er historien om en liten jente som sammen med familien flytter inn i et nytt hus. Via en skjult dør kryper hun inn i en tilværelse på vrangen og blir møtt med valg vanskelig å velge. En animasjonsfilm utenom det vanlige og alle jeg har snakket kan ikke si nok gode ting om den. Selv er jeg mer behersket. MirrorMask er regissert av den Gaiman har samarbeidet med lengst, Dave McKean. Han har bl.a. kreert samtlige covere til serien The Sandman og illustrert de grafiske romanene Black Orchid, Violent Cases, Signal to Noise og Mr Punch. McKean er så i overkant genial at det er nifst. MirrorMask er en urban fantasy som bare tar av. Om det er en god ting får en selv avgjøre.

 

Grunnen til at disse to filmene, Snow White and the Huntsman (2012) og The Huntsman: Winter`s War (2015), er tatt med er Charlize Theron. Chris Hemsworth er også med i begge. Snehvit selv spilles av muntrasjonsrådet Kristin Stewart. Historien er en ny vri på eventyret fortalt til brødrene Grimm. Og siden Theron er den onde heksen blir det vanskelig å ikke heie på henne. Oppfølgeren forteller heksen og jegerens forhistorie og introduserer en enda ondere søster. Ikke blir det stor kunst, men nydelig fotografert og underholdende.

 

Pans labyrint (2006) er et vakkert fotografert eventyr i form av et mareritt. Den som opplever dette er en ung pike og det foregår i Spania i 1944, fem år etter at Franco-regimet kom til makten. Meksikanske Guillermo del Toro har regien og han har også regissert Hellboy (2004) og Hellboy: The golden army (2008). Hellboy er en tegneserie skapt av Mike Mignola og hadde sin debut, i farger, i John Byrne`s Next Men nr. 21 (desember 1993). Navnet sier det meste om karakterens opphav og allikevel jobber han for det amerikanske statlige B.P.R.D. (Bureau for Paranormal Research and Defense). I løpet av disse to filmene må han bekjempe Rasputin og hans Cthulhu-bekjentskaper og i film nummer to stanse alvers forsøk på alvorlig å desimere antallet Homo sapiens ennå i live. Disse to filmene er bra og del Toro gjør et ærlig forsøk på å overføre den originale tegneserien til film, men lykkes allikevel ikke helt. Dette vil nok endre seg når film nummer tre har premiere i april og med en ny regissør.

 

 

9

 

Jim Henson (1936-1990) huskes vel best som skaperen av The Muppet Show og Sesame Street/Sesam Stasjon, men han regisserte også to filmer med et helt annet innhold. The Dark Crystal (1982), med tv-serien på Netflix og Labyrinth (1986). I Labyrinth er det en pur ung Jennifer Connelly som blir forsøkt lokket inn i alvekongens rike i søken etter hennes lillebror. Hvor handlingen utspiller seg sier vel filmtittelen noe om. Alvekongen blir spilt av David Bowie. Resten av karakterene er et assortert utvalg av Henson`s kreasjoner. The Dark Crystal er en film utelukkende med dukker i alle roller og Frank Oz deler regiansvaret. En historie om to rasers kamp. Hvor den ene er ond og den andre kjemper for dagen da disse begge igjen kan forenes, som de opprinnelig var. Vår hovedperson er Gelflingen Jen, en nylig foreldreløs hobbitaktig skapelse, og han blir pålagt oppgaven med å finne en løsning på det hele. Nå er det ikke historiene i disse filmene som gjør at de nevnes her, men det underholdningsmessige. The Dark Crystal vil snart også komme som tv-serie.

 

Det er faktisk verdt å nevne: det er vel ingen regissør som velger å regissere filmer innen fantasy-sjangeren som sier til seg selv: dette er veien å gå hvis en vil oppnå kritikersuksess og kunstnerisk kredibilitet. Ikke når tematikken koker ned til det godes kamp mot det onde. Av de nevnt her er vel det bare del Toro og Jackson som har klart dette. Derfor må en legge vekt på en films underholdningsverdi.

 

Nå er det vel slik at dette innlegget er blitt omfattende nok og dermed vil jeg ikke nevne animasjonsfilmene Shrek/Puss`n Boots, Dragetreneren, og filmene fra Studio Ghibli. Det får bli innlegget 50 animasjonsfilmer en ikke visste en burde se. Og dermed avslutter jeg, vel vitende om at, dette er bare noen av de filmene en kan se innen denne sjangeren og hvor en ikke konfronteres med de virkelig eksistensielle spørsmålene. Slike filmer får noen andre skrive om.

Google+