Hopp til hovedinnhold

The Pretty Things – The Pretty Things

Styggeste gutta I klassen.

Om du liker jungelrytmer, tidlig Stones, Bo Diddley, R&B og skitten garagerock er dette noe for deg.

The Pretty Things var styggere, farligere hadde lengre hår og spilte høyere enn resten av gutta I klassen. De ble beskrevet som: "…five unruly youths with a passion for rhythm, blues and random acts of senseless mayhem." Det sies at den villeste av dem alle, trommeslageren Viv Prince, ville fått Keith Moon til å se ut som en søndagsskolegutt. De kommer til studio rett fra en spillejobb I Leeds etter å ha kjørt hele natten, Viv åpner med å spy utover trommesettet men platen blir allikevel innspilt I løpet av to hektiske dager I 1965.
Platen er rå, trolig som å høre gruppa live, der cover versjoner av Bo Diddley , Chuck Berry og Jimmy Reed var sentrale deler av showet. De sparker i gang med "Roadrunner" som ikke er en søt hvit vasket engelsk smørversjon av det de hadde snappet opp fra Chicago labelen Chess, men en rå om ikke enda råere versjon enn deres svarte forbilde Bo Diddley.
Deres egen "13, Chester street" oser Chicago blues . Phil May har en cool selvsikker vokal og bandet et grunnfjellet sjøl.
"Mamma, keep your big mouth shut" en av de tøffeste låtene med den råeste vokalen noen sinne.
"She’s fine she’s mine", her senker de tempoet men er fortsatt like skumle.
"Rosalyn" og "Don’t bring me down" er bonuskutt på cd-utgaven. Bare disse er god nok grunn til å springe til musikkbiblioteket.

The Pretty Things – The Pretty Things / Fontana 1965

Musikkbiblioteket.no

Google+