Hopp til hovedinnhold

«Tårer fra en stein»: Sfinxen snakker

Pål Waaktaar Savoy

Pål Waaktaar Savoy har i mer enn tretti år sagt lite utenom sangene sine. I Ørjan Nilssons bok «Tårer fra en stein» snakker han om livet som motoren i a-ha.

Et brudd i barndommen skjer i det du begynner å forstå at verden ikke bare er en slags film som utspiller seg foran øynene dine, men at du også er en som blir sett på, og at dine handlinger ikke ser ut for andres blikk slik du oppfatter dem.

Tårer fra en stein Ørjan Nilsson

Høsten 1985 hadde jeg fått tak i en opptakskassett med a-has «Take on me» og et par andre sanger, som jeg hørte på i hodetelefoner mens jeg hoppa opp og ned på en bitteliten trampoline i stua og sang med. Jeg kan ikke huske at noen av middagsgjestene knakk sammen i latter, men da jeg merka dem i sidesynet, fikk jeg en bestemt følelse av at noe muntert ble sagt om han på ni år med hodetelefoner og kraftig stemme.

A-ha har holdt det gående siden den gang, og i større og (som regel) mindre grad vært en del av livet mitt.

Et merkelig band

A-ha er et merkelig band. De har alltid vært vanskelig å få tak på, selv for norsk musikkpresse. De debuterte med sitt beste og mestselgende album, og ble nummer én på singlelisten i USA helt i starten av karrieren. 

A-ha reiste til London for å bli popstjerner i første halvdel av 1980-årene. Ørjan Nilssons bok om Pål Waaktaar Savoy skildrer Norge for 40 år siden som en populærkulturell bakgård. Ønsket om å bli popstjerne er ingen uvanlig ambisjon i Norge i 2018. At a-ha klarte det i 1985, var en sensasjon. Denne biografien om Paal Waaktar Savoy skildrer et band som var målbevisst helt fra begynnelsen.

Introvert superstjerne

A-ha ble store på en tid hvor vi hadde én TV-kanal, og når de først kom på skjermen, hadde de ikke så mye å si. Aller minst snakket Pål Waaktar Savoy, som skrev brorparten av sangene og startet a-ha sammen med Magne Furuholmen. I boken snakkes det mye om hvordan han skriver musikk, men også om hvordan det er å kombinere ekstrem introverthet med et liv i rampelyset.

«Tårer fra en stein» er en a-ha-bok for viderekomne, og handler om låtskriveren Pål Waaktaar Savoys arbeidsmetoder og verk. Boken er blitt til gjennom flere lange intervjuer. Her graves det dypt i låtkatalogen, og hvis du har et overfladisk forhold til a-ha og/eller Savoy (bandet han startet sammen med kona Lauren), kommer du til å bla forbi atskillige sider. Samtidig skal forfatteren ha kred for å grave seg ned i pittesmå detaljer som hvilke skriftttyper a-ha har brukt opp gjennom årene, og hvordan hovedpersonen har stavet navnet sitt  - musikknerder elsker sånt.

Ikke så mange tårer

Paal Waaktaar Savoy (Wikimedia)

Så veldig mange tårer faller det ikke i løpet av denne boka. Ikke fordi Pål Waaktaar Savoy er en stein, men en systematisk, smart fyr med et realistisk, usentimentalt blikk på verden.

Man kan ikke unngå å beundre/forundres over at a-ha holder sammen etter å ha lest denne boka. Bandet framstår som en enhet hvor historien deres holder dem sammen mer enn relasjonene mellom bandmedlemmene. Det faller få spontane, hjertelige replikker om Magne Furuholmen og Morten Harket i denne biografien, for å si det sånn. A-ha er en forretningsidé som er for innbringende til å legges ned. De har tatt farvel, gjort comeback og spiller nå inn plater hvor de aldri er i samme rom. A-ha framstår som et fornuftsekteskap hvor trioen hvitknoklende holder seg fast, på grunn av fans, penger og troen på at de en gang skal spille inn et ultimat album igjen.

«Tårer fra en stein» anbefales alle som lurer på hvordan sangskrivere tenker. Og alle som synes «Take on me» høres best ut når de selv synger den høyt.

Andre bøker om a-ha du kan låne på Sølvberget:

Google+