Hopp til hovedinnhold

Støvbørsting av norsk musikk

Et tilbakeblikk på norske album som er litt glemt

Ville børste støvet av litt norsk musikk. Ikke nødvendigvis glemte band fra den tiden dinosaurene trasket rundt, men et lite tilbakeblikk.

Scum

En gjeng fra den norske svartmetallverdenen slo seg sammen med "Happy Tom" Thomas Seltzer fra Turboneger og den amerikanske punkvokalisten Casey Chaos fra Amen. Målet var å lage et hybrid-prosjekt mellom disse to sjangrene. Ideen var jo artig, i det minste. Det ble kun en plate, i 2005.

My Midnight Creeps

Tror nok at en del fremdeles husker dette bandet som ble ledet av den avdøde Madrugada-gitaristen Robert Burås. Men ville børste støv av My Midnight Creeps allikevel, siden det var så knakende bra. Burås sto fjellstøtt på beina som vokalist. Musikken er herlig, stemningsfull og variert. Resten av medlemmene fortsatte prosjektet etter Burås' plutselige bortgang, men har ikke fått somlet meg til å høre det. Eller, kanskje jeg ikke vil helt heller.

Blaupunkt

Kunne nok gått gjennom samtlige band på "Anarki og Kaos"-platene. Syns deres cover av "La meg være ung" var morsom. Bandet ga ut hva jeg syns var et ganske greit new wave-album, men slo aldri helt gjennom.

Black Diamond Brigade

 Stjernespekket Kiss-tribute, med folk fra punk og svartmetall-grenene, også her med amerikansk tilskudd i Billy Gould fra Faith No more. Underholdende one-off prosjekt.

The National Bank

BigBang, Jaga Jazzist og Thomas Dybdahl hørtes ikke helt feil ut, så det var jo fint at det ble en realitet. Behagelig pop for avslappende dager.

Winds

Neoklassisk heter det kanskje. Vakker symfonisk prog fremført av musikere kjent fra en mer ekstrem side av metallen. Tror jeg kjøpte noen album i min ungdom på grunn av ren nysgjerrighet. Og jeg hadde sansen for det. I dag er det kanskje ikke helt i min gate, men, om man er i det melankolsk-filosofiske hjørnet, så...

Ásmegin

Vikinginspirert black metal. Kjøpte første albumet i 2003 under en folkemusikk-dille jeg hadde, og vil nå si at det faller i god jord den dag i dag. Forskjellige musikkformer og vokaltyper blir slått sammen på en forfriskende måte, som var litt spennende på dette tidspunktet. Det andre albumet var mindre "mektig", og ja, bare mindre alt i alt.

Lumsk

Lumsk har blitt sammenlignet med folkrockgruppen Gåte, noe som ikke er helt feil. Dog mer hardtslående. Har egentlig bare et forhold til bandets først album, men går ikke av veien for å sjekke ut de andre. Tror de er aktive ennå, selv om siste utgivelse kom i 2007.

Hardingrock

Hardingrock er nok en folkemusikk/ekstremmetall-hybrid. Lå på Spotify en gang i tiden, men ikke nå. Dette var et samarbeid mellom Emperor-vokalist Ihsahn, hans frue Starofash og hardingfelenestoren Knut Buen. Enklere enn for eksempel Asmegin i tonen, men aggressivt og vakkert. Liker vokalene til både fruen og mannen. I tillegg fungerer Buen glimrende som fortellerstemme.

MeZZerschmitt

MeZZerschmitt var et samarbeid mellom medlemmer fra Mayhem og Red Harvest. Industrielt prosjekt oppkalt etter en type fly som var populære under andre verdenskrig. Syns det var interessant og absolutt hørbart.

Popol Vuh/Popol Ace

Popol Vuh (senere Popol Ace) er nok ikke et glemt band på noen måte. Men Jahn Teigen huskes kanskje best for solokarrieren og Prima Vera. Syns han var i sitt ess i dette kjekke progrockbandet. Stor vokalist, etter min mening.

Prudence

Mer prog, denne gangen med preg av “bart” og folkrock. Åge Aleksandersen og Terje Tyslands storhetstid, spør du meg. Prudence er intet annet enn trivelig musikk, i alle fall de første albumene. Drar minnene langt tilbake, til en tid jeg ikke eksisterte. Bør sjekkes ut, om du ikke har gjort det allerede.

Arcturus

Arcturus er et interessant band. De har hatt noen solide vokalister i Kristoffer Rygg (Ulver, Borknagar mm) og ICS Vortex (Dimmu Borgir, Borknagar, Lamented Souls mm), da i hver sin periode. Er ikke vanlig kost for min del, men de dukket plutselig opp i hodet mitt. Kan vel kalles den ”dype manns” metall. Svevende greier. Er en simpel sjel, men vil si at jeg liker det. Er ikke sikker på om de holder på ennå.

Norsk Utflukt

Norsk Utflukt lånte jeg cder av på Flekkefjord bibliotek før tenårene slo inn. Lars Saabye Christensen snakket på sitt særegne vis, mens Kåre Vihus spilte gitar og sang. Og det gjør de visst ennå, til min store forbløffelse.

Gartnerlosjen

Vet ikke om det er noen grunn til å børste støv av bandene fra Duplex-miljøet. Men sangen «Prest i fare» av Gartnerlosjen vekker barndomsminner. Bandet er vel oppkvikkende også nå til dags, selv om de har like lang levealder som meg. Her harseleres det med både sjangere og temaer av mer eller mindre dyp sort.

Silver

Glam-punk-bandet Silver har vel fått en viss status. Gjevt at de kom fra nabobyen Moi, husker jeg fra min ungdom. Årene har gått, og Ivar Nikolaisen er nå vokalist i Kvelertak. Det er også ganske gjevt.

Kåre & The Cavemen/Euroboys

Startet som Kåre & The Cavemen og surfrock, endte som Euroboys og softrock.  Har vel personlig mest sansen for K&TC, men mest forhold til Euroboys. Om man i det hele tatt skal gidde å sammenligne. Fin sommermusikk er nå i alle fall begge deler.

Geitost

Har nå mine egne meninger om Helge Gaarders musikalske ferd etter Kjøtt. Geitost var før. Sammen med blant annet Jan Vindhem sang de om artige ting.

Sensa Anima

Sensa Anima vant Spellemannsprisen for 21 år siden, og tror ikke de har gjort så mye siden. Absolutt godkjent industriell rock fra folk som kanskje var mer kjent fra black metal.

Elektrisk Regn

Elektrisk Regn, nyveiv fra Bergen. Eldre enn meg, men kvassere i formen. Drevet av altmuligmannen på Garage.

Helldorado

Helldorado er fantastisk countryrock. Favoritten innen mørk norsk rock, sammen med Madrugada (uten man skal egentlig sammenligne disse to). Må høres, om du ikke allerede er klar over dem!

Google+