Hva leter du etter?

Sindre Bjerga anbefaler 5 + 5 plater

Sindre Bjerga er en produktiv artist. På musikk- og filmbiblioteket ramler det inn med utgivelser han har medvirket på. Her anbefaler han andres plater.

Sindre Bjerga er en selvlært musikk-skurk og har drevet med egen musikk i større eller mindre grad siden tidlig 90-tall. Har også fortid som fanzine-maker (Gold Soundz fanzina som kom ut i noen utgaver på slutten av 90-tallet). Har vært og er en uhelbredelig platesamler, og gir også ut plater... Driver for tiden en del med egen musikk, men spiller også i andre konstellasjoner der det går i improvisasjon, elektronikk og lydkollasjer...

Roky Erickson & The Aliens (CBS, 1980)

Denne plata varer evig. Hardtslående og pågående rock med en psykedelisk tvist fra den store mannen fra en annen planet. Roky var frontfigur i bandet 13th Floor Elevators - som nærmest definerte "psykedelisk rock" i USA på slutten av 60-tallet... Her er han høyst tilstede og biter fra seg, selv om han lyrisk er i en helt annen verden...

Pere Ubu: Modern Dance (Blank Records, 1978)

Dannet i 1975 i Cleveland, Ohio på restene av proto-punk-bandet Rocket From The Tombs, og oser av rastløs og angstfylt energi. David Thomas og kumpaner er habile musikere og det hele lyder stramt og tett.. Ubu's klassiske singel "Final Solution" fra 1976 (som ikke er på denne platen) foregriper soundet PIXIES gikk for på deres beste plate "Surfer Rosa" et drøyt tiår senere...

This Heat: This Heat (Piano, 1979)

This Heat var en London-trio med meget habile musikere som ble dammet i 1976. Der band som FAUST tidligere på 70-tallet eksperimenterte med rock, tape-loops og uortodokse instrumenter innhyllet i surrealistiske kollasjer og en smørje av svart humor, var THIS HEAT mye skarpere og presise i sin bruk av studioet som instrument. Debuten deres fra 1979 er en skarpladd og fantastisk blanding av rock, jazz, fusion, music concrete og finskåret kollasj-arbeid.

Loop: Heaven’s end (Head Records, 1987)

Suggererende og psykedeilisk rock heftig influert av både Can, Stooges og Velvet Underground. Men ikke minst Suicide (som de også gjorde covere av) Monotont og hypnotiserende men meget kraftfullt. Et underkjent band som kanskje ikke var så gode til å promotere seg selv, og som nok havnet delvis i skyggen av Jesus & Mary Chain og andre "hipster" band fra samme periode... Dette er deres debutplate.

Spacemen 3: Taking drugs to make music to take drugs to (Father Yod, 1990)

Betydelig mer kjent er nok Spacemen 3, der det ene av de 2 medlemmene - Jason Pierce - senere dannet Spiritualized. Spacemen 3 ble dannet i 1982, og blir sett på som gudfedrene til "Shoegazer"-rock og drone-rock... Hypnotiserende og - tør vi si narkotiserende - drivende rock med solide doser Velvets og Stooges i bunn. Denne plata som inneholder demo-innspillinger fra 1986 er et strålende ekspenpel. Ekstremt rå, sparsommelig og slepende kraftfull rock som få tar etter dem... Langt unna "Ladies & gentlemen, we are floating in space" for dem som måtte lure. Men mye bedre.....

5 underkjente mesterverk fra New Zealand

Terminals: Little things (Raffmond, 1995)

Garage-psykedelia fra New Zealand i post-Velvet Underground tradisjon.. Såre, skranglete garasje-vibber men med en utsøkt sans for melodier...

Dead C: Helen said this (Siltbreeze, 1990)

Mye New Zealandsk rock fra 80- og 90-tallet er rotfestet i en slags post-Velvets/garasje-tradisjon. Dette er med på å tydelig definere et slags "New Zealand sound", som er ulikt mye annet fra samme periode (selv om man kanskje kan finne igjen noe av samme sounden i skotsk rock i denne perioden). Men Dead C tar det lenger enn de fleste. Som et slags alternativt Sonic Youth som prøve å spille Velvet Underground sanger maner de fram de tunge og nervøse, men nærmest sakrale stemninger.

Alastair Galbraith: Morse (Siltbreeze, 1993)

Særegen låtskriver og multi-instrumentalist som er en slags nøkkelfigur i mye av New Zealand rocken. Intense og sparsommelig arrangerte sanger, foregriper mye av den amerikanske "ny-folken" med Banheart og gjengen.. Mer Syd Barrett enn Velvets...

Gate: The dew line (Table of the elements, 1994)

Slepende og vrang psykedelisk rock fra Michael Morley (fra Dead C). Som et destilat av Sonic Youth, Stooges og Spacemen 3. Intenst og styggvakkert.

Diverse artister: Killing capitalism with kindness (Turbulence, 3 lp box, 1991)

Den definitive samleplata med rock og psykedelia fra New Zealand fra denne perioden. Et perfekt periodedokument, som står som en påle, selv 17 år etter den kom. Selv tittelen kunne ikke vært bedre....

Beklager, nå stoppet det litt opp her på nettsiden. Last inn siden på nytt, er du grei 🗙