Hopp til hovedinnhold

Rogalandsmusikere rundt forbi i verden

Rogalandsmusikere rundt forbi i verden

Her ser vi litt på Rogalandsmusikere som har enten bosatt seg eller hatt noen år i utlandet.

Cornelius Øvregaard (Tyskland)

Operasanger Cornelius Øvregaard fra Klepp fikk ved hjelp av bemidlede Stavangerborgere tatt musikkutdannelse i München. I Tyskland ble han beskrevet som en lyrisk tenor med myk, behagelig klangfarge og stor kraft, med vidunderlig renhet og klangskjønnhet. Cornelius fikk flere tilbud fra tyske operaer, og ville gjøre karriere her før han opptrådte i Norge.

I 1922 og 1923 holdt Øvergaard konserter i Rogaland, til stort bifall. Dessverre tillot ikke tiden at Cornelius fikk sin fortjente plass, og Tyskland hadde et stort hjerte for ham. Med sitt kjekke vesen, ble han tildelt flere helteroller i operetter. Cornelius var ansatt ved flere anerkjente arenaer, frem til den politiske omstillingen kom i Tyskland på 30-tallet. Kunstnerne måtte da ut i arbeidstjeneste, og Cornelius sin oppvekst på jærsk bondegård kom til god nytte.

Etter krigen , vendte Cornelius hjem til Jæren. Omstillingen var derimot ikke så lett, da nordmennene var sterkt preget av dette, og han hadde bod i Tyskland under denne perioden. Men karrieren tok ikke slutt, og Cornelius fortsatte å skape glede med sin vakre stemme. Han tok avskjed med scenen i 1953 etter en oppsetning av «Flaggermusen» i Stavanger. Les mer på Rogalyd

last_ned_3

Cornelius Øvregaard  foto: Henrik Wiig/Jærmuseet

Einar Ellgen (Tyskland)
Operasanger/komponist Einar Ellgen (født Strøm-Andersen) fra Stavanger hadde en fremtreden rolle i Norges musikkliv, og gjorde også suksess på utenlandske scener. Ellgen studerte med Thorvald Lammers, Arne van Erpekum Sem, M. van Roos og Eugen d’Albert. Han debuterte som sanger i 1921 og som komponist i 1926, og virket som operasanger hjemme i Norge i årene 1921–1927 og i Tyskland i perioden 1927–1939.
Einar Ellgen komponerte orkesterverker, kammermusikk , Passacaglia og fuge for orgel (1934) og en rekke sanger. Les mer på Rogalyd

ellgen

Einar Ellgen foto : Hugo Per Wickman /Oslo Museum

 

2 Brave (England)

Stavangerguttene Per Kristian Ottestad og Ole Paulsen flyttet til London høsten 1985 etter å gjort demoinnspillinger i Norge , omtrent på samme tid som a-ha toppet Billboards singelliste i U.S.A. med "Take On Me". Det var a-ha som inspirerte dem til å prøve seg i London : "Tør de, så tør vel vi." På det tidspunktet var det likevel Wham som var deres musikalske forbilder.

I likhet med a-ha dro de over til England med en demotape under armene. Ole og Per Kristian var på det tidspunktet bare 17 år gamle. Penger til turen (6000 kroner) fikk de etter litt tigging i nærmiljøet, og sponsing fra en sportsbutikk, en bank og et diskotek. Så var det tid for å reise til London,der de på forhånd hadde avtalt møter med 6 plateselskap

Framme i England presenterte de demoen de hadde spilt inn til plateselskapene som tok seg tid til å høre på den. De signerte med to stykker.Til slutt havnet vi hos MCA, men der fikk hele staben sparken like etterpå. Duoen ble deretter løst fra kontrakten.

Også det store selskapet CBS var interessert i 2 Brave. Men de ønsket å gjøre bandet til 'nikkedukker for småpikene', så Ole og Per Kristian valgte å takke nei. I stedet endte de opp hos det lille selskapet I Major som ifølge de to var 'i hundre'. I 1985 ble singelen "Get It Out Body And Soul" gitt ut, med en Graham Dickson som produsent. Han hadde blant annet jobbet med Elton John.Det tok 5 dager å spille inn låta.

For å promotere singelen fikk 2 Brave 50.000 kroner, som skulle brukes til å spille inn en musikkvideo. De laget videoen selv sammen med venner fra Tensing i Stavanger. Den ble spilt på amerikanske musikkanaler.

På den tiden singelen ble gitt ut deltok gruppen på en radiokonsert sammen med kjente navn som Simply Red og King. Etterpå måtte de ut og skrive autografer til hundrevis av ungdommer.De opptrådte også på Hippodrome - verdens største diskotek, samt på rockeklubben Hammersmith Palais.

Våren 1986 var 2 Brave i gang med innspillingen av sin 2. singel, i et studio i Wimbledon, Sør-London. I et studio like ved holdt a-ha på med innspillingen av albumet "Scoundrel Days". I slutten av januar 1986, da a-ha toppet den britiske singellisten med "The Sun Always Shines On T.V.", benyttet Per Kristian og Ole muligheten til å besøke sine norske musikerkolleger, for å gratulere dem med 1. plassen. Med seg hadde de en flaske champagne. Litt senere gjorde a-ha ære på 2 Brave ved å sørge for at videoen til "Get It Out Body And Soul" ble vist på MTV, da de skulle velge ut en musikkvideo.Denne låten ble dessverre ingen suksess, og like etter var I Major konkurs, slik at Per Kristian og Ole måtte se seg om etter et annet plateselskap.

Tiden som fulgte var frustrerende, med uvisshet om hva framtiden ville bringe. Og der de konstant manglet penger til nødvendig livsopphold. I likhet med a-ha noen år tidligere, måtte de derfor dra hjem for å tjene penger, før de pånytt kunne følge popdrømmen i London.

Parallelt med at de to jobbet med å skaffe seg ny platekontrakt, knyttet de også kontakter i KFUM i London, der de hjalp engelskmennene med å bygge opp en Tensing bevegelse, etter mønster fra Norge.

12. mars 1986 fikk 2 Brave omtale på to sider i et av Europas største musikkmagasin, Smash Hits. I kjølvannet av a-has store suksess i Storbritannia, ble 2 Brave omtalt som det neste store fra Norge, i 'The Current Norwegian Invasion'.

I april 1986 hadde magasinet 'Det Nye' en artikkel om guttene, der man fikk et innblikk i ståa hos de to unge nordmennene som søkte lykken i Londons popindustri. På det tidspunktet var det snakk om at det store selskapet Warner Bros skulle gi ut bandets neste singel.Etter tre års arbeide og mange forviklinger fikk de platekontrakt med selskapet London records, som på det tidspunktet hadde popartister som Bronski Beat, Fine Young Cannibals, Blancmange og Bananarama i stallen.

Hos London Records fikk de større 'kunstnerisk frihet', med større kontroll over utformingen av låtene.

21. november 1988 ble "Stop That Girl" gitt ut som første singel på London records. Den debuterte på den britiske topp 100 listen i slutten av desember, med en 100. plass. 14. januar 1989 var den oppe på en 81. plass. Etter 7 uker på listen falt den ut.På en musikkanal på TV ble videoen til låta kåret til ukens beste.

Låta var produsert av meritterte Phil Thornalley, som fram til dette var mest kjent for å ha vært medlem av The Cure. I 1982 produserte han Cure klassikeren "Pornography". Han hadde også deltatt som lydtekniker/produsent på plater med XTC, Duran Duran, Johnny hates Jazz (ble senere vokalist i bandet) og Prefab Sprout.Thornalley produserte også bandets neste singel, "After Midnight", som nådde 80. plass i Storbritannia, 18. mars 1989. På begge disse singlene fikk 2 Brave celeber hjelp med koringen fra Carol Kenyon - en av de mest annerkjente vokalistene/koristene i England på 80-tallet. Hun deltok på plater med bla. Howard Jones, Tears for Fears, Heaven 17, Nik Kershaw, og Simple Minds.

På den første VG-lista som ble presentert i januar 1989 var 2 Brave representert, med en fin 9. plass for "Stop That Girl". Dette førte til et større oppslag i VG med tittelen 'Nå vil vi satse - 2 Brave inn på VG-listen'

Etter 4 uker var den oppe på en 4. plass, som bestenotering. Etter 7 uker falt den ut. Like fornøyd var de også med at "Stop That Girl" hadde gjort seg gjeldende på den britiske singellisten.

2 Brave ga ut ytterligere en singel i 1989, med "Boys And Girls", som dessverre ikke nådde opp noe sted. I tillegg ble "Up To You" gitt ut som promosingel.

På begge disse låtene fikk de hjelp fra Gary Barnacle på saksofon. Foruten å være kjent som kjæresten til Kim Wilde, gjorde han seg bemerket som 80-tallets mest brukte studiomusiker? der han deltok på hele 250 plateinnspillinger, med artister som Level 42, Chris de Burgh, Ultravox og Pet Shop Boys.

11. februar 1989 hadde Aftenposten et oppslag om 2 Brave, med tittelen "Alle gode ting er 2". Det var to fornøyde gutter med stor tro på framtiden som pratet med journalisten fra Aftenposten. De skrøt av plateselskapet sitt, og de fortalte om hvorfor de ønsket å bli popstjerner.

Aftenposten : "Hvorfor ønsker dere å bli popstjerner. Per Kristian Ottestad : "Penger.. Vi synes ikke om å fortelle folk meningen med livet. Suksess betyr at vi kan tjene godt og leve godt. Målet er å bli nummer 1 på listene i U.S.A."

Det kunne virke som om de etter beste evne prøvde å leve opp til bandnavnet, som på engelsk kan bety 'overmodig'..

Forut for dette hadde de turnert som oppvarmingsband for Rick Astley, som på det tidspunktet kunne se tilbake på store hits som "Never gonna give you up" (1. plass i UK) og "Together Forever" (2. plass i UK). Det ble stor suksess, til tross for at de bare mimet, og brukte plastrommer.

Som oppvarmingsband for Astley fikk de muligheten til opptre for 15.000 mennesker på Wembley (Arena?). På det tidspunktet var de overbevist om at de selv snart kom til å være like populære som Astley.

De brukte også Rick Astley (og George Michael) som musikalsk referanse når de skulle fortelle hvordan de hørtes ut på plate. Mens i realiteten hørtes de mer ut som samtidige artister som Blue Mercedes, Big Fun og Living in a Box.

I etterkant av turneen med Rick Astley mottok de 700 fanbrev, noe de var stolte av.

I 1988 gikk Per Kristian og Ole i studio for å spille inn debutplata. Det skulle vise seg å bli en langtekkelig affære, med besøk i hele 18 studio, før de var fornøyd med resultatet.

24. mai 1989 var 2 Brave å se i programmet 'Norsk musikk topp' på TVNorge, sammen med bla. One 2 Many og DeLillos.

Albumet "Big Time Beat" ble gitt ut i slutten av februar 1990. Det var egentlig meningen at den skulle gis ut et år tidligere, da under navnet "After Midnight".

I den anledning hadde VG et oppslag om at platen skulle lanseres internasjonalt. Bla. i land som Australia og Japan. 2 Brave : "Vi har ikke spart på noe. Dette er en meget kostbar produksjon. På hitlistene må vi jo konkurrere med verdensnavn som Quincy Jones og Phil Collins."

"Big Time Beat" bestod av 11 lettfattelige, dansbare poplåter, godt egnet for kassett-walkman og discogulvet. Og som bandet selv antydet var det en proff produksjon som lå i bånn av de fengende låtene. Med bruk av siste nytt innen digitale lydeffekter. Med unntak av de to låtene Phil Thornalley produserte, var det Per Kristian og Ole selv som stod oppført som produsenter på alle låtene, sammen med Mike "Wah Wah" Wilkie.

Andre kjente navn som deltok på innspillingen av "Big Time Beat" var blåseensemblet The Kick Horns, som på 80-tallet deltok på album med artister som David Gilmour, China Crisis, a-ha, og The Rolling Stones.

Ole og Per Kristian var engasjert på flere områder, og hadde sterke meninger om mye, blant annet kristen tro og avstand fra rusbruk. Men de unnlot å la dette komme til uttrykk i tekstene på plata, ettersom de ikke ønsket å 'tre meningene sin nedover hodene på folk'.

For å promotere den nye plata stilte 2 Brave opp i flere TV program. Lørdag 10. februar var de å se i underholdningsprogrammet 'Hotell' på NRK. 16. februar var det 'Panorama' som fikk besøk av de norske popstjernene. For anledningen hadde NRK laget en musikkvideo med 2 Brave som ble vist i dette programmet av Panorama.

Til tross for mange fengende låter, og iherdig promotering ble ikke "Big Time Beat" noen salgssuksess. Den nådde verken opp på VGs albumliste eller Storbritannias topp 100 albumliste. Heller ikke andre steder i verden kom den inn på listene.

Etter en albumutgivelse og 4 singellutgivelser måtte Per Kristian og Ole innse at interessen for musikken deres ikke var all verden. Og at målet om listesuksess i England og U.S.A. fortsatt bare var en fjern drøm. 5 år med hardt arbeid hadde ikke gitt det resultatet de håpet på.

De bestemte seg derfor for å oppløse bandet, og heller bruke tiden til andre ting. Begge to var i gang med økonomistudier i London. Les mer på Rogalyd

Erling Grønhaug (Australia)

Tysværingen Erling Grønhaug var trommeslager og låtskriver for Haugesunds/Tysvær bandet Item og rockebandet Zenzur . I en alder av 22 år brakte studiene ham til Newcastle, Australia. Her ble Erling boende.

I Australia har Grønhaug spilt med band som Mojo Juju And The Snake Oil Merchants, The Hauntingly Beautiful Mouse Moon, The Book Of Ships ‎ og humorensemblet Ergo B Bag and His all Action All Stars.

I 2012 tok Erling steget til å bli frontmann i bandet The Main Guy & the Other Guys. Les mer på Rogalyd

Katrine Stenbekk (England)
Som elev ved LIPA, var Katrine Stenbekk fra Tananger med å stifte det psykedeliske rockebandet The Wretched Pearls og folkrockbandet Kalandra.

Kalandra er fremdeles aktivt, men har skiftet hovedbase fra Liverpool til Oslo. Les mer på Rogalyd

 

Ludvig Kolnes (Australia/ New Zealand)
Etter å hatt noe popularitet i Stavanger , reiste Ludvig Kolnes til Australia i 1950. I Australia og New Zealand var Ludvig Kolnes engasjert som popmusiker på flere restauranter og hoteller. Han vendte tilbake til Rogaland i 1953. Her underviste han i trekkspill/gitar og startet musikkforretning les mer på Rogalyd

ludvig_kolnes

Ludvig Kolnes foto Rogalands Avis

Eric Molumby (England)

Eric Molumby fra Sola kommune, som tidligere hadde vært medlem av Stavangerbandet Magazine Chin, var elev ved LIPA. Her startet han bandet Carnival Kids med norske og engelske medlemmer.

De skiftet senere base fra Liverpool til Oslo Les mer på Rogalyd

Edvard Førre Erfjord (England)
Sammen med Henrik Barman Michelsen dannet Edvard Førre Erfjord fra Stavanger det Londonbaserte musikkproduksjon og låtskrivingsteamet Electric. De møtte hverandre som studenter ved LIPA.

Duoen har jobbet sammen med Little Mix (låten «Shout Out to My Ex» vant pris under Brit Awards i 2017), Jess Glynne, Olly Murs, Machine Gun Kelly, Hailee Steinfeld, The Wanted, Cheryl Cole, and Fifth Harmony, Ronan Keating , Fleur East  les mer på Rogalyd

 

Kristine Frey (Tyskland)

Kristine Fredriksen fra Sandnes var medlem av popgruppen NvU, som skulle gi ut plate, me det ble store komplikasjoner. Hun, på sin side, ble i Tyskland en periode og kom med  utgivelser under artistnavnet Kristine Frey. Les mer på Rogalyd

Terje Refsnes (Frankrike)

Terje Refsnes var bandmusiker i NvU og Dan Dan, men er mest kjent som musikkprodusent i studioene Westland og Sound Suite. Refsnes gjorde en kjempejobb for musikklivet i Sandnes, før han flyttet til Marseille i Frankrike. Terje er en av verdens ledende goth metal produsenter. Les mer Rogalyd

skjermbilde_513

Terje Refsnes foto: Camilla Bruknapp/Sandnesposten

Kirsten Jørgensen (England)

Kirsten Jørgensen fra Karmøy var en av få norske som kom inn på LIPA etter første audition i Oslo. Hennes vakre sangstemme og fargerike personlighet var en stor faktor til hvordan dette gikk så bra. Ved skolen dannet hun bandet Reism.

Reism har senere byttet base fra Liverpool til Karmøy. Les mer på Rogalyd

Aarkestra (England)

Aarkestra besto av tre engelske medlemmer, og ett fra Stavanger (ukjent) .Bandet var inspirert av  klassiske rockeband som The Byrds, Big Star, The Who,, Love og The Velvet Underground. Les mer på Rogalyd

Google+