Olav Larsen anbefaler amerikansk
- Det er umulig for meg å lage en liste med fem plater jeg vil anbefale sånn helt uten videre. Jeg trenger en ramme. Fra mitt ståsted som låtskriver velger jeg derfor å anbefale fem nye plater fremført av ikke kjente artister. Sagt på en annen måte: Fem nye plater av obskure artister enhver som driver med låtskriving bør sjekke ut. Ble jeg en dag nødt til å rangere mine favoritter kan jeg nevne at de følgende platene også hadde fått en høy plassering på min topp-100-liste.
Richard Mcgraw: Song & Void Vol. 1 (2007)
Fantastisk bra andre album fra den New York baserte sanger og låtskriveren Richard Mcgraw, som for the record ikke har noe som helst musikalsk å gjøre med Tim Mcgraw. Richard blir derimot sammenlignet med storheter som Leonard Cohen, Ellioth Smith, Nick Cave og Bob Dylan, og få går urørt etter å ha hørt Song & Void Vol. 1. Jeg anbefaler denne platen til alle som vil gjenoppdage melankolsk musikk, der ekstremt gode tekster, flotte melodier og en pompøsiteten utenom det vanlige blir fremført med et begrenset ensemble musikere som lett kunne ha vært backing bandet til den rolige Tom Waits!
Danny Schmidt: Little Grey Sheep (2008)
Jeg oppdaget selv Danny Schmidt nylig gjennom låtskriverkollega Tom House (som forresten også er en fantastisk artist). Det første jeg tenkte etter å ha hørt gjennom alle tolv sangene, som er gratis tilgjengelig for nedlasting på Dannys egne nettsider, var hvordan jeg i det hele tatt kunne ha gått glipp av denne utrolige låtskriveren. "Bird on a wire" (Leonard Cohen) skulle frem til nylig være den sangen jeg ville hatt spillt i min egen begravelse, helt til jeg oppdaget "Company of friends" av Danny Schmidt, mer sier jeg ikke.
Joe West: The Human Cannonball (2006)
Ingen beskriver den Santa-Fe baserte låtskriveren Joe West bedre enn han beskriver seg selv i sangen "Jam bands in Colorado": "Cause I’m a country singer, a little punk, rock and roll. I’ve got a beatnik poet somewhere in my soul." På albumet The Human Cannonball får vi servert alt fra mordballader til fantastiske kjærlighetsviser, alle levert på en slik måte at en kan undres hvorfor denne mannen ikke er større og mere kjent enn det han er. Det er med andre ord verdt å skaffe seg dette albumet og alt annet tilgjengelig av Joe West.
Felice Brothers: Tonight At The Arizona (2007)
Felice Brothers er en merkverdig kvartett. Dette er hjemmelaget, skranglete, halvferdig, røff og usminket americana. Den håse stemmen til vokalist Simone Felice og den enda håsere koringen i uharmoni med ustemte feler og en til tider ut av rytme trommeslager, gjør Tonight At The Arizona til en av fjorårets desidert beste utgivelser. Dette er "three chords and the truth", bokstavelig talt. The Felice Brothers har en historie å fortelle, og de gjør så med bravur. Ryktene vil ha det til at Rick Rubin ønsker å produsere denne gjengen. La oss for Guds skyld håpe at han ikke finpusser eller fjerner støvet på skranglete lyden som gjør dette bandet så utrolig spesielt!
Nathan Moore: In his own worlds (2006)
Nathan Moore er det jeg vil referere til som en låtskrivers låtskriver. Han jobber på en helt annen planet både når det kommer til ord og musikk, uten at han egentlig gjør noe som helst revolusjonerende. Det er bare så utrolig perfekt. Ordene flyter så naturlig og melodiene blir bedre og bedre (og enda bedre) for hver gang jeg hører gjennom denne platen. Dette er god pop musikk med en bitteliten anelse americana/country. Denne platen kommer med gåsehud-garanti!