Hopp til hovedinnhold

Ørenes fjorår

Only Lovers Left Alive

Sirenesang. Marokkansk vampyrmusikk. Gotisk americana. Én dødsskummel sang. Bekmørk, forskrudd elektronika. Einstein på stranda. Radiofonisk workshop. Og +++

 

Marissa Nadler - Drive (Fade Into) fra July

Hope Sandoval, vokalisten i Mazzy Star, var en av mine første store forelskelser. For en svermerisk tenåring var den lavmælte, mystisk-erotiske stemmen rett og slett et narkotikum. Selv om Seasons of Your Day (2013) var et bra album var det ikke godt nok til å døyve abstinensene. Tvert imot forverret det symptomene, ettersom de i større grad enn å være Mazzy Star bare minnet om Mazzy Star.

Men den beste medisinen fant jeg allerede i 2006 - Song 3: Bird on the Water av Marissa Nadler (et nytt og kanskje enda bedre narkotikum enn Sandoval). Nadlers stemme er ikke erotisk som Sandovals, men melankolsk, ambisiøs, og ikke minst ufattelig melodiøs. Selv om fjorårets album (July) ikke er like bra som Song 3: Bird on the Water, er der flere glimt av storhet - som Drive (Fade Into).

 

 

 

Jozef Van Wissem - Sola Gratia (Part 1) og Streets of Tangier fra Only Lovers Left Alive (OST)

Jim Jarmusch og Cinemateket ga meg en av fjorårets bedre kinoopplevelser. Og vampyrbølgens kanskje mest originale film. I Only Lovers Left Alive tolker han vampyrrollen inn i den asosiale og hyperestetiske überhipsteren.

Filmen er god, men lydbildet er nesten bedre. Og da først og fremst sangene fra Tangier hvor Tilda Swinton (som vel må være tidenes kuleste og mest utsøkte vampyr) lever et skyggefullt liv med ingen ringere enn Christopher Marlowe (dikteren noen tror var den egentlige Shakespeare). Slike fiffige narrative grep klarer, sammen med de akustiske og lokalt inspirerte komposisjonene til Wissem, å fange opp århundrenes sus i vampyrenes liv. 

 

 

 

Caethua - Red Moon fra Red Moon

Gotisk americana med en kald og underlig urovekkende vokal. Årets mest unormale normale sang.

 

 

 

Mica Levi - Death fra Under the Skin (OST)

Death er fra lydbildet til Under the Skin av Jonathan Glazer. En sensuell sci-fi-thriller, med Scarlett Johanssson i rollen som romvesen. Fjorårets beste film ifølge The Guardian.

Det er sjelden musikk evner å koble seg til nervene på samme måte som en grøsser eller thriller, men dette lydbildet, og særlig Death, er såpass skummelt at jeg hadde problemer med å ikke bli paranoid da jeg hastet hjemover i vintermørket med Mica Levi i øretelefonene. 

 

 

 

Vessel - Euoi og Red Sex fra Punish, Honey

Bekmørk, forskrudd elektronika.

  

 

 

Sun Ra and His Arkestra - Somewhere in Space fra Marshall Allen Presents Sun Ra and His Arkestra: In the Orbit of Ra

James Brown var kanskje "the hardest working man in show biz", men om man sløyfer "show" og endrer "biz" til "business" er det vanskelig å finne en som var mer hardtarbeidende enn Sun Ra. Diskografien består av over 100 album, en haug med singler, og til sammen mer enn 1000 sanger. Hvert år blir det i tillegg utgitt litt for mange mer eller mindre useriøse antologier. Så det å finne frem i denne jazzjungelen er med andre ord et livslangt og til tider frustrerende prosjekt, som i fjor ble litt enklere da Marshall Allen - Sun Ras trofaste saksofonist - samlet sammen 20 godbiter fra sjefens solsystem. 

 

 

 

Angel Olsen - Unfucktheworld fra Burn Your Fire For No Witness

 

 

 

 

Delia Derbyshire & Anthony Newley - Moogies Bloogies fra Moogies Bloogies

BBC Radiophonic Workshop var et av BBCs legendariske lydlaboratorium som lagde lydeffekter og musikk til radioprogram. Workshopen har vært en viktig inspirasjonskilde for band som Broadcast og Stereolab, og har i løpet av de siste par tiårene fått en liten renessanse (med utgivelser på det nerdete Trunk Records, og spilletid på BBC6 Music).

Delia Derbyshire er i mine ører en av workshopens mest kreative, samtidig som hun har en underlig teft for melodier. Moogies Bloogies, f.eks., lyder som om Syd Barrett har forvillet seg inn i feil studio, kneppet opp skjorten, strammet slipset og etterlatt seg en liten melodisk signatur / hyllest til lydteknikerne.

 

 

 

Brian Eno / Karl Kyde - DBF fra High Life

Kanskje ikke årets mest interessante sang. Men samarbeidet mellom Eno og Hyde er ekstremt rytmisk og funky.

 

 

 

Philip Glass og Robert Wilson - Einstein on the Beach 

Opera er vanligvis ikke min kopp te. Men Einstein on the Beach, av Philip Glass og Robert Wilson, er noe så sjeldent som en minimalistisk opera. Den varer i nesten fem timer(!) - fem hypnotiske og meditative timer.
Operaen ble urfremført i 1976, og NRK viste i fjor en nyoppsetning som i all sin herlighet ligger på nett-tv til torsdag 26. mars.
Einstein on the Beach er løst basert på Einsteins liv og teorier, men siden 1976 har ikke kritikerne blitt så mye klokere på hva operaen egentlig forsøker å si. Allikevel regnes den som et av de viktigste kunstverk i det 20. århundre.

 

Tilgjengelig på NRK nett-tv t.o.m. 26.mars 2015

 

 

Velvet Underground - Sister Ray (live i San Francisco, 1969) fra Velvet Underground 45th anniversary Super Deluxe ed.

Sister Ray er for meg et av rockens kreative høydepunkt. Sangen ble opprinnelig utgitt på White Light/White Heat (1967), og som resten av albumet er den et svennebrev i kontrollert/herlig ukontrollert støy. Originalversjonen har en spilletid på sytten og et halvt minutt, hvor John Cale, Lou Reed og Sterling Morrison virvler opp ville soniske fantasier fra noen få repeterte, bunnsolide akkorder. I likhet med Dark Star av Grateful Dead er Sister Ray et stadig uavsluttet eksperiment, som ble utforsket videre live. Ofte foran lamslåtte hippier, som her (i San Francisco). 

San Francisco - don't forget to wear flowers in your hear... - var definitivt ikke Velvets by, og kanskje nettopp derfor kvernet de denne kvelden ut en 37 minutter lang versjon av en så lite tidsriktig sang som Sister Ray. 37 min. er lenge, og den hadde selvfølgelig hatt godt av litt redigering her og der. Men live er live.

Sangen starter unormalt rolig, og fra 10.50 og utover dukker det opp et riff som er så deilig skittent og mørkt at bare Velvet kunne riffet det frem.

 

 

 

Hele listen: 

 
Google+