Hopp til hovedinnhold

Ny musikk 2021

Fra albumcoveret til Marasi EP av Falle Nioke og Sir Was

Olav, Maria, Yngve, Lotte, Åsmund, Joar og Christian anbefaler nye musikkutgivelser fra 2021.

 

Åsmund: De Lillos - Det er havet som er størst

De Lillos sine tekster balanserer alltid hårfint mellom det smarte og det banale. I denne rimer delfin på genuin, og innsikten om at havet får oss til å føle oss små er ikke akkurat banebrytende (bølgebrytende?). Det gjør ikke så mye, for sangen gynger fint av gårde, med kilende bakgrunnskoring og lett melankolsk melodi. Havsangene til De Lillos har ofte hatt litt angst i akkordene ("Hjernen er alene", "Siste sommerferiedag", "Racerbåt"), men i 2021 er havet en venn. Og størst.

 

Christian: Cristobal Tapia de Veer - White Lotus (soundtrack from the HBO original limited series) 

Dette er soundtracket til HBO-serien White Lotus - en av de beste TV-seriene jeg har sett i år - og musikken er minst like god. Jeg kommer faktisk ikke på andre serier enn Twin Peaks der musikken har tilført det filmatiske så mye. I et intervju sier Cristobal Tapia de Veer at han forsøker å nærme seg det han kaller "hawaiian Hitchcock", altså en slags blanding av tradisjonell musikk fra Hawaii og skrekkmusikk fra Hitchcock-filmer. Han har også forsøkt å skape en kontrollert men samtidig rå, jungelaktig stemning som veksler mellom det komiske og uhyggelige. Alt dette går i dialog med karakterene og scenene i serien på en utrolig effektiv og underholdende måte. Nå vet jeg ikke om Cristobal har lyttet til det meksikanske bandet Meridian Brothers, men om du liker musikken til White Lotus vil du antakelig også like et album som Desesperanza. Les også NRKs anmeldelse av White Lotus.  

 

Maria: Fleet Foxes - Can I believe you

Noen ganger kommer man over sanger eller hele album som er så utsøkt nynnbare, at man risikerer å nynne med i tide og utide, ofte uten at man er klar over det før noen bemerker det. Slik er det i hvert fall for meg med sangen Can I believe you, fra det amerikanske inde-folk bandet Fleet Foxes. Jeg klarer bare ikke å la være, så vakker er den. Dette gjelder for så vidt hele albumet, og det finnes ikke en eneste dårlig sang her etter min mening. Shore kom ut i 2020, men fulgte deretter opp med en «expanded edition» i 2021. Albumet er en håpefull og fengende feiring av å være i live til tross for vanskeligheter og mørke. Sangene er musikalsk spennende og utforskende, og de forandrer seg underveis og tar av og til uventede retninger samtidig som alt henger sammen på en naturlig og vakker måte. Anbefales!

 

Olav: Jackie Leven ‎– Straight Outta Caledonia

Straight Outta Caledonia, av den skotske låtskriveren Jackie Leven, er en plate du ikke må gå glipp av. Trolig en av årets beste utgivelser med innspillinger som det blir børstet støv av. Jackie Leven (1950-2011) var et unikum som musiker og sanger. Han startet sin karriere som folkemusiker på slutten av 60-tallet, og i 1975 startet han bandet Doll By Doll. Som soloartist ga han ut mer enn tjue album. Straight Outta Caledonia er en etterlengtet samling og introduksjon til denne undervurderte og oversette artisten. Musikken spenner fra flørt med 70-tallets psykedelia og pompøs instrumentering som følges av rolig nedstrippede akustiske partier. Denne platen kunne ha vært dobbelt så lang, men det er bare å dykke ned i backkatalogen. Da er det bare å strømme eller slippe stiften ned i første spor som er: The Sexual Loneliness of Jesus Christ

 

Lotte: Falle Nioke og Sir Was - Marasi EP

Marasi EP ble utgitt i april 2021 og er et samarbeid mellom Falle Nioke fra det vest-afrikanske landet Guniea og Sir Was fra den svenske vestkysten. Nioke bestemte seg tidlig for å bli musiker, og turnerte i vest-Afrika. I dag er han gift og bosatt i England, og det er her karrieren virkelig har tatt av. Det begynte med små konserter i hjembyen Margate i Kent. Han ble så plukket opp av BBC Radio 6 Music og spilt der. Musikken er preget av Niokes kraftige, men sårbare stemme, bolontrommer og Sir Was sin elegante elektronikaprogrammering. Nioke og Sir Was hadde en ide om at de ville at musikken skulle appellere like mye til Niokes folk i Coniagui-stammen som til hans nye vestlige publikum.

 

Joar: Ulver/Carpenter Brut - Machine Guns and Peacock Feathers (Carpenter Brut remix) 

I fjor kom de norske electronica-flinkingene Ulver ut med det fantastiske albumet Flowers of Evil. Her fantes knall-låten “Machine Guns And Peacock Feathers”. 22. januar 2021 slapp den geniale franske synth wave-artisten Carpenter Brut sin remix av denne.

 

Yngve: John Mayer - Sob Rock

John Mayer er et kjent nok navn for de fleste, men i tilfelle du ikke helt klarer å plassere han så er han altså en amerikansk sanger, låtskriver og gitarist som har holdt det gående siden slutten av 90-tallet. I sommer slapp han sitt siste album, "Sob Rock". I kjent Mayer-tradisjon er det et album med sofistikerte låter og arrangementer, hvor Mayer bare tidvis lar det komme frem at han faktisk er en helt fantastisk gitarist. Han kunne fint lagd et album bare for gitarfantaster, men han velger å la gitaren spille andrefiolin og konsentrere seg om låter og synging. Mayer har aldri vært redd for å la inspirasjonene hans skinne gjennom, og på dette albumet ble han inspirert av 80-tallets "voksenpop". Et tydelig inspirasjonseksempel er Eric Clapton sitt album "Journeyman", hvor Claptons bakgrunn i 60-tallets britiske blues ble pakket inn i et langt mer moderne lydbilde. Mayer kommer også med tydelige nikk til Mark Knopfler og Dire Straits samt Steve Lukather og Toto, men han går aldri over i plagiat eller det parodiske - han står støtt på egne ben. Dersom de nevnte artistene får deg til å gjespe er neppe dette albumet for deg. Dette er relativt glatt produsert musikk uten noen kontroversielle budskap. Personlig liker jeg alt mellom himmel og jord, og siden dette albumet kom ut har jeg streamet det titt og ofte. 

 

Google+