Hopp til hovedinnhold

Ny musikk 2020

Ny musikk 2020

Vi på Sølvberget anbefaler nye musikkutgivelser fra 2020.

 

Åsmund Ådnøy:

Ariana Grande, Positions. Verdens største popstjerne er tilbake med en singel som fester seg etter ca. 33 sekunder. «Positions» er like velprodusert som alt annet Grande gjør, og jeg slutter aldri å bli fascinert over hvor mange lag og elementer hun putter inn i sangene sine samtidig som det er mye luft der. Strengeplukk og strengestryk, dyp bass og Grandes typiske koring. Dritbra.

 

 

Rebecca Egeland

Album: Odd Nordstoga - Fatig Ferdamann (2020)

Odd Nordstoga leverer ofte varene sine, og hans siste album "Fatig ferdamann" er intet unntak.

Kombinasjon mellom skjemt og alvor i god Nordstoga-stil frå den absurd enkle Dans, dans, dans til den meir undrande tittellåta Fatig Ferdamann.

Spesielt vil eg trekke fram den nydelege og episke låta "Song om kjærleik og forlis" der Nordstoga har med Tuva Syvertsen. Dette er ein dempa duett som blir bunde saman med element som hardingfele og mandolin. Absolutt verd å lytte til.

 

Song: If I was The Priest - Bruce Springsteen, frå albumet Letter to you (2020).

Springsteen er tilbake med ny musikk ilag med E-street Band for fyrste gong sidan High Hopes 2014.

Låta "If I was The Priest" vart skriven før Springsteens debutplate "Greetings From Asbury Park N.J" (1973) og har kome ut i ein uoffisiell utgjeving, men det er ei annan soge. Typisk Springsteen er låta lang, heile sju minutter, men det er ein veldig god låt der den 71-år gamle sjefen får bevist at det er god trøkk og liv i både sjefen og bandet.

 

 

Olav Nilsen:

Behöver En Vinst / En Dag Blir Man Sjuk er nyeste singelen til David Ritschard. Hjelle fra Skånske Bäddat För Trubbel har skrevet låtene og David fremfører de på sin egen rørende måte. Viktig musikk i 2020.

"En hälsning till dig som inte kan omfamna den här hösten som nån slags nystart. Som inte har ett jobb att gå tillbaka till eller har ett jobb du aldrig vill gå tillbaka till. En hälsning från södra Stockholm och en hommage till Malmös just nu främsta rockpoet."- David

 

 

 

Christian N Tønnessen: 

Sofðu unga ástin mín av Hekla

Sofðu unga ástin mín er opprinnelig en vuggevise av Jóhann Sigurjónsson. I islandske Heklas versjon låter den mer som en moderne vuggevise for voksne. Det er vakkert, men samtidig tåkelagt, mystisk og hypnotisk. Jeg får følelsen av å stige inn i drømmenes og eventyrenes verden før jeg blir vugget i søvn. PS: resten av albumet, Sprungur, kan også anbefales. 

 

 

 

Maria Sannes Undheim:

Konradsen: Rodeo No. 5 (EP)

Denne duoen, bestående av Jenny Marie Stabel og Eirik Vildgren, sto bak et av fjorårets norske musikkhøydepunkter: albumet Saint and Sebastian Stories, som fikk undertegnede til å prise seg lykkelig over at det finnes mennesker som er i stand til å lage så vakker og spennende musikk. Årets fortsettelse, EP-en Rodeo No. 5,har med seg enda flere stemningsfulle låter, fulle av dynamikk og uforutsigbare vendinger, med en familiær nærhet og samtidig noe utenomjordisk ved seg. Jenny Marie Stabels sløye og lune stemme alene fortjener en avhandling, men i stedet for å starte på den, skal jeg ta på meg hodetelefonene, skru opp lyden og kjenne på at året 2020, tross alt, har gitt oss gode ting.

 

 

 

Lotte Løkeland Hovda:

Mitt foreløpige favoritt album fra 2020 er Untitlet (Black is).

SAULT er et anonymt soulkollektiv fra London. I kjølvannet av Black Lives Matter har de i 2020 sluppet to politisk motiverte album. Michael Kiwanuka er en av få navngitte gjester på Untitled (Black is).

Det andre albumet i «serien» heter Untitled (RISE).

 

 

Ingunn Øvrebø:

Sivert Høyem: Run Away

Min favorittartist har nettopp gitt ut singelen Run Away. Og han griper meg allerede etter første setning: «How I long to get away, I felt so lost today I almost prayed.»

Melankolsk og mektig. Sivert Høyem har en fantastisk stemme, og han skriver helt nydelige tekster.

 

 

 

Håkon Hestvik:

Algiers – Dispossession

Denne låten var en del av albumet There is No Year som ble gitt ut i januar. Den kan knapt kalles ny, men kanskje for årets beste låt på årets beste album. Navnet til bandet er inspirert av uavhengighetskrigen og revolusjonen i Algerie, da vet vi hvor det politiske landskapet ligger. Det musikalske landskapet er litt mer komplisert, men har en fot eller to i sør-statene i USA. Det har gitt en herlig miks også på bandet sine to foregående album. 
Håper dette høres like bra ut for dere som for meg.

 

 

 

 

Magnus Cappelen:

Mary Lattimore: Silver Ladders
Mary Lattimore er en amerikansk harpist som har samarbeidet med ulike artister og har flere utgivelser bak seg. Hennes siste album består av drømmende flotte instrumentalstykker. «Silver Ladders» er produsert av Neil Halstead, som er gitarist og vokalist i det britiske shoegaze-bandet Slowdive. Selv om Lattimores harpe er hovedinstrument fargelegges plata til tider av ulik instrumentering, blant annet Halsteads klangfulle gitar. Passe eksperimentelt, men samtidig tilgjengelig. Det er en grunn til at harpe er himmelrikets instrument. Himmelen kan vente, sett heller på Silver Ladders og svev av sted.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Google+