Hopp til hovedinnhold

Musikkhistorier fra Rogaland

Musikkhistorier fra Rogaland

I denne artikkelen får du vite om Stavangers musikalske adelige, byens egen "Ole Bull", byens egen "Charlie Chaplin" og hvordan Egersunds skuespillertalent klarte å få Edvard Grieg  til å fortvile.

“Stor og sterk som en Forwald”

Ludvig Forwald var en noe mystisk skikkelse i Stavanger. Han var organist, samt underviste i sang og diverse instrumenter. Ludvig skal ha vært en dyktig komponist, men som organist var han nok dessverre ingen virtous. Dermed havnet han noe i skyggen innen musikkmiljøet lokalt og nasjonalt. Hans sønner derimot, Ludvig Von Moltke og Rudolph Magnus Forwald, fikk bedre ry på seg som utøvere.

Det usikkert på hva Stavanger mente om Ludvig, men de dedikerte i alle fall et uttrykk til ham, «Spis opp maten, slik du kan bli stor og sterk som en Forwald». Dette var et spark mot organistens spinkle kroppsbygning. Før Ludvigs død, ble det bekreftet at han var av adelig dansk slekt. Les mer på Rogalyd

for

 

“Exellensen”

Som Ludvig Forwalds førstefødte, og dermed av nobel herkomst, kronet sønnen seg med tittelen “Grev “Ludvig von Moltke. Han gikk under navnene “Exellensen” og “Målken”. Adeligheten til tross, så levde han mye av livet i fattigdom, og delte en leilighet med søsteren.

Ludvig utviklet seg til en kresen og dyktig musiker, med studier i Berlin. Det var jo gjerne med tungt hjerte “greven” vendte tilbake til Stavanger som han kalte for en “støl”. Men havet betydde mye for ham, så våren i fødebyen brakte stor glede.

Ludvig markerte seg sterkt innen Stavangers musikkmiljø som konsertmester for byorkesteret, pedagog, medlem av det første orkesteret bestående av fagmusikere og komponist med forkjærlighet for romantikken. Han var også behjelpelig når Alexander Kiellands orkester trengte støtte. Exellensen var kjent for sine kommentarer, som han kunne rette mot domorganist Olaf Paulus, så vel som kjente konsuler eller folk som inviterte ham til middag i håp om å få fiolinkonsert. Stavanger Aftenblad hadde som tradisjon å trykke noen av disse sitatene, sammen med karikaturer av Ludvig, i mange år.

Ludvig møtte sin adelige slekt i Danmark en gang. Dette resulterte i en pinlig introduksjon, og han gikk etter sigende ikke overens med dem. Men utbytte fikk han i en gave, en praktfull Steiner-fiolin.

Musikken betydde alt for Exellensen, som kunne drømme seg bort i eget fiolinspill i en evighet. Ludvig kunne dø i visshet om at han hadde gitt fra seg en stort inntrykk, siden en avis hadde vært uheldige å trykke en vakker nekrolog 20 år før hans bortgang. Les mer på Rogalyd

jasuda

Ludvig von Moltke, malt av hans venn August Jacobsen

“Stemmen som fikk Grieg til å vri seg i stolen”

Kan nok argumentere for Hjalmar Hammer ikke hører til i Rogalyd, men syns denne historien gjør ham fortjent til plassen. Hammer var i sin tid Egersunds eneste profesjonelle skuespiller, og gjorde det svært bra i hovedstaden . Faktisk så ble Hjalmar døpt, som den "første norskfødte elsker", i alle fall på scenen. Men talentet ble nok ikke overført til sangstemmen, etter å ha lest hva Edvard Grieg skrev om hans musikalske fremføring i hovedrollen som “Landkjenning”:

«Han gjorde sitt beste. Men da han holdt på med kongekvadet, hadde jeg en sterk følelse av ubehag, der steg til sådanne ørenkvaler at jeg helst ville gjemme meg vekk og instinktivt mer og mer bøyde meg fremover. Til slutt var jeg kommet så lavt ned i setet at jeg, støttede meg på albuen, kunne holde hånden for ansiktet. Thi plutselig gav Bjørnson meg et nokså ublidt dult og hvisket: «Sitt ordentlig!» Jeg fór opp som stukket av en hveps og satt fra nu av i ulastelig ubevegelighet på forundringsstolen like til slutten. Men da brøt syttendemai-jubelen løs for alvor. Bifallet, der før hadde vært varmt, ble nu stormende.» kilde - Musikkhistorier-Sara Aimée Smiseth

Hjalmar Hammers karriere fikk en ulykkelig stopp da han ble rammet av en hudsykdom. Men han hadde fremdeles mye å gi. Hjalmar flyttet tilbake til Egersund, hvor han var med i opprettelsen av Den Musikalsk-Dramatiske Forening. Han døde kun 50 år gammel. Se mer på Rogalyd

skjermbilde2_2

Hjalmar Hammer Fotografering 1889 FOTOGRAF Torjusen, Erik Hadland Oslo Museum

“Stavangers Chaplin”

Carl Sømme var en utmerket Charlie Chaplin- kopi (på rulleskøyter),men stum var han ikke. Han var nemlig begavet med en nydelig sangstemme. Med stor iver og sprell fremførte Carl sine viser, som gjerne kunne være av den usmakelige sorten. Han lærte seg sangtekster på null komma niks.Sømme var en mester på improvisasjoner, men de kunne går for langt til tider. Han kunne erte på seg både politi, boksere og tyske okkupanter.

Carl Sømme var en av Stavangers store revystjerner, og det ble et tomrom etter han var borte, selv om rampestrekene kunne provosere noen. Les mer på Rogalyd

sømme

Carl Sømme foto: 1ste Mai

“Grov collage”

Peltz er et prosjekt som Morten Abel skal ha sagt var befriende og moro. Her spilte han selv gitar, hvor det ble beskrevet som "Jimmy Page på Sorbits-rus" og "Terje Rypdal på intravenøs koffein".

Peltz laget sin egen versjon av Rolling Stones “Honky Tonk Woman” , som var vidt forskjellig fra originalen.

Musikken til Peltz ble stort sett godt mottatt, men debutalbumet “Coma” vakte kanskje større oppsikt for bildene på innsiden av coveret. Det som var ment som humor, ble av flere sett på som ren porno. Blant annet reagerte organisasjoner og gjestemusikere på albumet. Det endte med at BMG sladdet det hele. Les mer på Rogalyd

peltzc

 

 

“Stavangers Ole Bull og Baron von Münchhausen i ett”’

Olaf Theobald Petersen, alias Ole Theobaldi, holdt 4 konserter i hjembyen. Theobaldi tok med seg et skriv til Amerika. I skriften hadde han vært Ole Bulls og Paganninis etterfølger. Det ble også påstått at han hadde vært kammermusiker for geistelige i diverse land. Fiolinen skal ha blitt skjenket ham av tidligere nevnte Bull. Dette var nok ikke sant. Les mer på Rogalyd

ole theo

Konsertlivet i Stavanger *1843-2007*-Bjørn Samuelsen

“Hødgapreik”

Oral Constitution hadde medlemmer fra Haugesundsbandene Datakluss og Wienerkameraden. Dette prosjektet fikk en kultstatus grunnet sin særegne rockemusikk, da kanskje spesielt utenom landets grenser.

I Norge vakte bandet først større oppsikt med utgivelsen Høgdapreik (dBut) fra 1995, der telefonterroristen Sven Høgda var gjennomgangsfigur. Utgivelsen ble truet med søksmål av PolyGram på grunn av en av visuell parodi på Deutsche Grammophon-etiketten, og vakte også ellers debatt. Les mer på Rogalyd

 

Google+