Hopp til hovedinnhold

Musikkarkeologen fra Stavanger

Musikkarkeologen fra Stavanger

Fredrik Lavik har kjøpt 25.000 singler fra Kenya. Musikkbiblioteket har tatt en prat med Stavanger-mannen Fredrik Lavik, som virkelig er en musikkentusiast.

fred-lavik-660x400

Du kjøpte 25.000 singler fra Kenya i 2011, og gav ut den prisbelønte samleplaten Kenya Special. Holder du fortsatt på å gå gjennom platene, eller er alle vasket, katalogisert og plassert i hyller i stua?

Hei! Ja, vaskingen av de platene var et langsiktig prosjekt, men jeg ble ferdig å tørke rillene av siste plata i fjor sommer.

inst

Platene var originalt fra et distribusjonslager i Mombasa på kysten av Kenya. Det var sjutommere, altså singler. Har gått gjennom det meste og fått en grei god oversikt, men det er fortsatt mye igjen. Et stort hobbyprosjekt kan du si. Etter du har hørt på 50 singler i samme stil, så det blir det fort en grøt. Så det gjelder å ta det hele med sakte fart.

 

Om du skulle plukke ut fem av de 25.000 singlene, hvilke ville du velge? 

Det er vanskelig å plukke ut fem favoritter. Her er det mye sprik i stilart og slikt, så hva jeg foretrekker å høre på kommer litt an på humøret. Jeg er veldig glad i en del av de kongolesiske artistene som gjorde opptak i Nairobi. Der er det ofte god kvalitet på opptaket, og du får mest ut av innspillingen. De gjorde ofte også hits i nyere versjoner med bedre backing. Det er her jeg kan hente flest gåsehudopplevelser rent lyttemessig. Jeg har tidligere blitt spurt om å plukke ut de sju beste, det kan du lese her.

 

 

 

Nairobi var i sin tid hub for store deler av musikkutgivelsene sør for Sudan og Etiopia. Det er et hav av forskjellige lokale selskaper og ulike stilarter, mye gitarmusikk som Benga, Lingala, og noe mer vestlig inspirert afro-rock/disco. I tillegg er det mer arabisk-beslektet musikk som Taarab. Dette er vel selve essensen i hele samlingen, at variasjonen spriker så mye. Det er få andre steder i Afrika du finner denne variasjonen i musikalske stilarter.

 

 

Afro7 Records og Jazzaggression Records; er det dine plateselskaper? Hvor mange titler har du gitt ut? Og når startet det hele?

Ja, dette er etikettene jeg gir ut musikk på. De drives helt og holdent av meg selv. Totalt har jeg gitt ut 26 ulike utgivelser på afro7, og 38 på Jazzaggression, med to kommende nå i mai 2020.

Jazzaggression ble etablert da jeg og Lars Finborud ga ut Webster Lewis-skiva tilbake i 2007. Etter at jeg flyttet til Finland i 2012, tok jeg opp ballen og ga ut en hel del, og driver fortsatt primært med det. Det ble Øst-Afrikanske utgivelser etter at jeg fant platesamlingen fra Kenya. Og sånn går no dagan. Selv om det er koronatilstander, så virker det ikke som folk slutter å kjøpe musikk. Nå driver jeg mest med fysiske lp-plater, og ser at det gir mer kroner i kassa. Det er litt trist for de butikkene som må ha stengt, men det fører til mer bestillinger over nett. Streaming hjelper også, og så har jeg vært så heldig at musikken jeg har gitt ut har blitt samplet, og brukt i diverse filmer og reklame. Det er jo kjekt å kunne drive med det en brenner for.

Er det noen nye plater du kan anbefale?

Det er veldig mye bra nytt. Jeg lytter på mye forskjellig, også en del jazz. Her er noen plater jeg kan anbefale:

Web Web ‎– Worshippers

Flott, ny jazz fra Tyskland. Det er litt i soul-/spiritual-baggen. De gjør det fint, og gjør noe nytt ved hver utgivelse. Dette er den tredje plata.

 

Shabaka And The Ancestors ‎– We Are Sent Here By History

Bra blås i denne jazzgruppen fra Sør-Afrika med hovedkontor i London.

 

Greg Foat ‎– The Mage

Greg Foat skuffer sjelden, og dette er en bra melankolsk reise i drømmeland med folk-undertoner. Her fikk Greg med den britiske veteranen Duncan Lamont på en siste innspilling før han døde

 

OK:KO ‎– Syrtti

Bra, ny finsk jazz fra unge folk. Litt nedstemt, men det sitter, og blir bedre og bedre for hvert lytt.

 

Bartosz Kruczyński ‎– Baltic Beat II

Rolig, deilig, naturorganisk, minimalistisk ambient på grensen til new age. En kar fra Polen gjør all musikken.

 

Greg Foat & James Thorpe  ‎– Photosynthesis

Synthesizere og trommemaskiner i skjønn forening. Litt jazzete edge med impro, noe som gjør det til en enda mer spennende lytt. Greg Foat igjen.

 

Trond Kallevåg Hansen ‎– Bedehus & Hawaii

Denne plate er også magisk, med en fin vestlandsstemning. En slik skive som gir mer og mer etter flere lyttinger.

 

Om du skulle velge 5 afrikanske plater fra andre land enn Kenya, hvilke velger du?

Igjen, veldig vanskelig siden det er så mange bra.

Nahawa Doumbia ‎– Didadi

Mali-dame med fantastisk stemme, og her med ganske funky tidlig 80-talls-sound.

 

Spirits Rejoice ‎– African Spaces

Syttitallsfusion fra Sør-Afrika, ganske heftig, med rå spacey bass.

 

Mulatu Astatke ‎– Mulatu Of Ethiopia

Mulatu Astatke fra Ethiopia i NYC. Denne plata er kul rett gjennom, ganske clean sound, men sitter lytt etter lytt. Om han har med seg folk fra hjemlandet eller New York er uvisst.

 

Mankunku Quartet ‎– Yakhal' Inkomo

Her har du Sør-Afrikas svar på Coltrane, rett på sak, fin impro og flotte melodier.

 

Dollar Brand ‎– Underground In Africa

Kan ikke gå feil med Dollar Brand, fantastisk særegent spill med røtter her og der. Her er en av de mer modale sjelfulle skivene hans.

 

Finske favoritter?

Siden forskning har vist at ingen bryr seg om topp-ti-lister, så nevner jeg heller noen navn.

Sjekk ut følgende artister: Eero Koivistoinen, Juhani Aaltonen, Jukka Tolonen og Jimi Tenor. 

 

 

 

 

Favoritter fra Rogaland?

Mye bra fra den kanten, men mine to absolutte favoritter er:

SavoyModer Jord (1982)

Kanskje det mest folkelige soft rock/yacht-albumet som noen gang har blitt spilt inn i Sandnes! Morsomme tekster og bra arrangement. Meget velspilt og catchy til tusen, helhetlig bra variasjon, ikke et kjedelig spor. Vokalen sitter vel kanskje langt inne hos noen, men for meg som har flyttet utenbys vekker denne skiva gode minner hver gang. Hvorfor den ikke er på alle strømmeplatformer, vet ikke jeg…

 

 Svein Tang Wa ‎– Tang Wa`s Revy (1986)

Skjermbilde

Nok et mesterverk, og her er er Tang Wa sine låter i en egen klasse. Og med Eivin One Pedersen bak spakene, blir det arrangementer med innslag av tango, frijazz, pop og rock. Flere vil nok kritisere musikken for å være noe utdatert, med høyt preg av 80-talls trommemaskin og synthesizer pads. Men denne sounden er "hot shit" igjen i 2020, og denne plata sitter helstøpt fra A til Å. Jeg mener Eivin One sa til meg en gang at Svein ikke var så begeistret for skiva selv, og den hadde blitt utelatt i diskografien hans i et Stavanger Aftenblad-portrett.

Det hele virker litt underlig, må ta en prat med han om det…  

 

 

Favoritt musikkbøker?

Her er det masse bra… Noen jeg kommer på i farten:

Wal Wilmer As serious as your life

Liv og fortellinger om det å være avant-garde jazzmusiker på 70-tallet i New York.

 

39285900._SY475_

Dexter Gordon - Sophisticated Giant

Om livet til Dexter Gordon, fortalt av kona.

61XS6+abt7L

Amanda Petrusich. - Do Not Sell At Any Price

Morsomme anekdoter om det å samle afrosentrisk musikk på sjeldne 70-plater.

10279230.bilde.1555418495.n

 

Herbie Hancock – Possibilities

Lettlest bio om livet til Herbie Hancock.

51CnNIOAk7L._SX324_BO1,204,203,200_

 

Hilde Brunsvik - Einar Pastor'n Iversen - et jazzliv

Lettlest bra norsk jazzbok om livet til pianisten Einar Iversen (som nylig døde). Fra etter krigen og fram til nåtiden, med betraktninger og historier fra norsk jazzliv generelt.

9788203199592

Gary Stewart - Rumba on the river

 

412sWpfk4BL._SX322_BO1,204,203,200_

Favorittfilmer?

Ex machina (2014)

Har sansen for Alex Garland. Sjekk også ut den nye serien Devs med gåsehudblås av vår egen Jan Garbarek i åpningssekvensen.

The Fountain (2006)

Ikke Darren Aronofsky mest kjente film, men liker stemningen her. Sci-fi med filosofiske undertoner.

 

 

 

Google+