Hopp til hovedinnhold

Mark Polizzotti, "Highway 61 revisited": Best med hodet over kildehaugen

Fra omslaget til "Highway 61 revisited"

Midten av 1960-årene ligger femti år bak oss, og derfor hagler det med jubileer for kjente plater. 30. august er det 50 år siden Bob Dylans mest bejublede album ble utgitt.

De mest ambisiøse forfatterne er ikke de som skriver om noe helt nytt, men de som insisterer på at de har noe spennende å si om velbrukte emner.

I etterkrigskulturen er Bob Dylans liv og tekster det ypperste eksempelet på et slikt tema. Ingen har i samme grad blitt gjennomanalysert og (over)tolket som den amerikanske artisten. Dylans liv og diktning har blitt så grundig behandlet at jeg alltid blir imponert når jeg ser enda en bok om mannen. Av alle Dylans faser er midten av 60-tallet det mest dissekerte, og da spesielt årene 1965-66.

Highway 61 revisited

Kreativ raptus

Mark Polizzotti har skrevet biografien om Highway 61 revisited, som kom midt i Dylans råeste kreative raptus, mellom Bringing it all back home (1965) og Blonde on blonde (1966). Med sine 144 sider kommer du gjennom den på et par timer. Boken inngår i 33 1/3-serien, som består av en rekke biografier om kjente album. Du finner dem på Musikkbiblioteket i Sølvbergets andre etasje.

Er Mark Polizzottis bok verdt tiden din?

Ja, selv om boken drøvtygger gamle historier i litt for stor grad. Hvis du har lest en Dylan-biografi eller to, kan du nesten ha Bob-bingo med denne boken. Alle de faste innslagene er med: Dylans elektriske opptreden på Newport-festivalen, motorsykkelulykken, skarptrommeslaget som innleder Like a rolling stone og Al Koopers tilfeldige inntreden på orgel, spekulasjonene om hvem Ms. Lonely, Queen Jane, Tom Thumb og Mr. jones er, hvor Desolation Row ligger og så videre.

Polizzotti er mest interessant når han løfter hodet opp fra kildehaugen, kommer med sine egne meninger og får oss til å tenke enda en gang. Som omslagsfotoet: Dylans gjennomborende blikk passer perfekt til platens skarpe tekster, men koblingen mellom musikk og cover foregår i hodet vårt. "Omslagsbildet til Highway 61 revisited ble ikke tatt som et svar til musikken, men flere måneder før den ble skapt," skriver forfatteren. Han skriver også - helt riktig - at alle senere versjoner av Desolation row er dårligere enn originalen som avslutter Highway 61 revisited.

Venner og uvenner på 1960-tallet

Polizzotti er mest interessant når han løfter hodet opp fra kildehaugen, kommer med sine egne meninger og får oss til å tenke enda en gang.
Som i alle Dylan-bøker handler det mest om tekstene hans og mindre om melodiene. Polizzotti er også i overkant opptatt av hvem Dylan var venner og uvenner med på 60-tallet, og hvem av damene hans eller andre 60-tallsfolk de forskjellige sangene handler om. For lyttere i 2015 - bortsett fra den innerste kjernen av privatlivopphengte dylanologer - betyr det fint lite om en sang ble skrevet til Joan Baez, Sara Lownds, Suze Rotolo eller gudene vet hvem.

Highway 61 revisited er mest av alt en nyttig mini-biografi om Bob Dylan midt på 60-tallet. På Sølvberget kan du selvsagt også låne albumet, eller 118 andre bøker, plater og filmer med Bob Dylan.

(Siden jeg roste Polizzotti for å stikke hodet fram, vil jeg legge til for egen regning at jeg alltid hopper over gnålesporene Tombstone blues og From a Buick 6 når platen spilles, og at Queen Jane approximately er et velkomment avbrekk fra Dylans syrligheter.)

Mark Polizzotti
Highway 61 revisited (utgitt 2006)
Lån boken på Sølvberget

 
Google+