Hopp til hovedinnhold

Hva er kammermusikk?

Anonym kunstner. Maleri fra StaatsMuseum, Wien (personen til høyre, med bratsj, skal være Joseph Haydn)

Stavanger kammermusikkfestival arrangeres i august. Men hva er egentlig kammermusikk? 

Det korte svaret er klassisk musikk fremført av fra to til rundt ti musikere. Ensembler på den størrelsen er jo normalen når det gjelder diverse folke- og populærmusikk, men i den klassiske tradisjonen har man ofte verker som er skrevet for orkestre med gjerne flere hundre musikere, og kanskje kor og solister i tillegg.

Det er dermed kanskje lett å se på kammermusikk som «klassisk musikk light»? Men kammermusikk kan være alt fra relativt enkle stykker skrevet som adspredelse og underholdning, til langt mer krevende stykker som vanskelig kan fremføres av andre enn profesjonelle musikere.

Rosamunde-Quartett am Käthe-Kollwitz-Gymnasium in München Neuhausen-Nymphenburg

Verkene har ofte navn etter hvor mange musikere de er skrevet for. Som så ofte innen den klassiske musikken brukes latinske utrykk - duett (2), trio (3), kvartett (4), kvintett (5), sekstett (6), septett (7), oktett (8) og nonett (9).

Nøyaktig når begrepet «kammermusikk» oppstod er litt uklart, men vi vet at utrykket ble brukt under barokken. I den klassiske musikkens begynnelse under middelalderen og den tidlige renessansen var jo mindre ensembler heller normalen, de store orkestrene kom senere. Utrykket «kammermusikk» ble brukt fra rundt 1600-tallet for å først og fremst beskrive verker som var ment å fremføre i private hjem fremfor på scener og i kirker. Etter hvert under barokken assosierte man kammermusikk med ren instrumental musikk, uten sang.

Wolfgang-amadeus-mozart_1

Under den wienerklassiske perioden var kammermusikken minst like populær, og mange av verkene fra denne perioden ble komponert for strykekvartetter – to fioliner, en bratsj og en cello – som nok er den besetningen som mange forbinder sterkest med kammermusikk. Både Joseph Haydn og Wolfgang Amadeus Mozart komponerte mye kammermusikk, ofte relativt enkle verker som lett kunne spilles av amatørmusikere. Ludwig Van Beethoven gjorde det samme, men de senere strykekvartettene hans var heller komplekse, for vanskelige til å fremføre for amatørmusikere, og gjerne i tillegg for innadvente og dystre for de festlige anledningene man tidligere hadde i bakhodet når man komponerte kammermusikk.

Det sosiale landskapet hadde selvsagt også forandret seg, og etter den franske revolusjonen tok borgerskapet mer og mer over den posisjonen som de adelige hadde hatt – også utenfor Frankrike. Borgerskapet var kulturinteresserte, og kanskje mer åpne for nye ting. Etter hvert som vi gikk over i den romantiske perioden på 1800-tallet forandret rollen til komponistene seg. De gikk fra å komponere relativt forutsigbare verker, gjerne på bestilling, til å bli mer frittstående kunstnere som kunne tillate seg å være mer originale og inspirerte. Kammermusikken ble i løpet av denne perioden videreutviklet som musikk for profesjonelle ensembler, ikke bare tidsfordriv for de bemidlede.

Maurice_Ravel_1925

Under romantikken komponerte romantiske komponister som Johannes Brahms, Franz Schubert, Robert og Clara Schumann mye kammermusikk. På andre halvdel av 1800-tallet da nasjonalromantikken begynte å gjøre seg gjeldende komponerte blant andre vår egen Edvard Grieg og Antonin Dvorak mye kammermusikk.

Rundt århundreskiftet vek romantikken av veien for impresjonismen. Komponister som Claude Debussy og Maurice Ravel fortsatte med kammermusikk med nye klanger og former. Etter hvert som 1900-tallet skred frem tok Arnold Schönberg med seg kammermusikken inn i de nye, atonale tradisjonene, og kammermusikken fortsatte å gjøre seg gjeldende blant de langt mer eksperimentelle komponistene som var aktive i dette århundret.

Arnold_Schoenberg_la_1948

Kammermusikk spriker med andre ord fra det enkleste til det særeste, fra det bedagelige til det kompliserte, atonale og kanskje til og med urovekkende. Det er et veldig vidt begrep som kun løst beskriver besetningen, ikke hva slags musikk du kan forvente å høre – da kreves kjennskap til de forskjellige komponistene, deres stil og stilepoke.

I Stavanger har Stavanger Kammermusikkfestival blitt arrangert siden 1991. I 30 år har festivalen presentert kammermusikk fra alle århundrer, inkludert komposisjoner fra kontemporære komponister. I år går festivalen av stabelen den 10. august, med et spennende program. Bor du i regionen og ønsker å finne ut mer om kammermusikk, finnes det ikke noe bedre sted å starte!

Google+